Konsekvenser av klimaendringer

• Hva slags konsekvenser får klimaendringer
• Sårbarhet og tilpasning
• Hva vil skje i Norge?
• Konsekvenser av klimaendringer ulike steder i verden
  • Afrika
  • Asia
  • Australia og New Zealand
  • Europa
  • Latin-Amerika
  • Nord-Amerika
  • Arktis og Antarktis
  • Øystater

 

Hva slags konsekvenser får klimaendringer?

De lokale utslagene av globale klimaendringer kan være langt kraftigere enn det globale gjennomsnittet. Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. Vind og havstrømmer kan endre retning. I noen områder kan dramatiske værhendelser som stormer, orkaner og kraftige regnskyll eller tørkeperioder bli vanligere. Alt dette påvirker i sin tur livsbetingelsene for dyr og planter, og for menneskers bosetting, jordbruk og næringsvirksomhet.

Nedenfor finner du en gjennomgang av noen sannsynlige konsekvenser av klimaendringene som ventes de neste hundre årene. Men også hendelser som regnes som mindre sannsynlige bør få vår oppmerksomhet. Dette gjelder særlig hendelser som kan ha store konsekvenser om de skulle inntreffe. For eksempel kan man ikke utelukke muligheten for en kraftig svekkelse av Golfstrømmen en gang i fremtiden. Selv om forskerne sier at det er lite sannsynlig at den stopper helt opp, kan selv en mindre svekkelse av strømmen av de varme vannmassene ha store konsekvenser blant annet for oss i Norge.

Sårbarhet og tilpasning

Det er lett å tenke seg at det er havnivåstigning og ekstreme værhendelser som for eksempel orkaner, flom, tørke og hetebølger som vil påvirke oss mennesker. Men også mindre merkbare og langsomme endringer kan få store konsekvenser for menneskers helse og økonomi. Hvor store konsekvenser klimaendringene får, er avhengig av samfunnets sårbarhet og tilpasningskapasitet.

Sårbarhet betyr at en lett kan bli skadet. Et par eksempler vil illustrere hva dette kan bety: En bygd som utelukkende baserer seg på fiskeoppdrett er sårbar fordi endringer knyttet til denne ene næringen (det kan for eksempel være mer fiskesykdom eller algeoppblomstring) kan få store konsekvenser. En by som ligger lavt ved en elvebredd er sårbar fordi en økt vannføring kan sette hele bebyggelsen under vann.

Tilpasningskapasitet er mulighetene et samfunn har til å iverksette tiltak for å være bedre rustet til møte klimaendringer. Har man penger og tekniske muligheter til å sikre den flomutsatte byen? Hvordan er muligheten til å gå over til nye næringer hvis fiskeoppdrett eller jordbruk svikter? Slike problemstillinger avgjør om et samfunn er tilpasningsdyktig.

Generelt er det slik at de fattigste landene kommer dårlig ut både når det gjelder sårbarhet og tilpasningskapasitet. Derfor vil de fattige landene bli hardest rammet, selv om disse har betydelig lavere utslipp pr. innbygger enn industrilandene. Klimaendringene vil derfor bidra til å forsterke problemer knyttet til fattigdom.

Også positive endringer?

Noen av klimaendringene som vil ha positive virkninger for økonomi og samfunn. For eksempel kan avlingene i jordbruket øke i noen deler av verden. Derfor kan det bli både vinnere og tapere på en global klimaendring. FNs klimapanel (IPCC) har gått gjennom virkningene i ulike deler av verden, og slår fast at taperne vil bli betydelig flere enn vinnerne.

Det er stor forskjell på konsekvensene av en moderat oppvarming av jorda og en kraftigere klimaendring. Jo sterkere klimaendring, jo mer dramatiske og negative endringer ventes. Tempoet i klimaendringene har også stor betydning. Vi mennesker har utformet samfunnene våre ut i fra de eksisterende klimaforholdene. Raske endringer i klimaet kan derfor gå særlig sterkt ut over næringsgrunnlag og bosetting. Vi aner et eksempel når det faller snø eller er kraftig frost i Sør-Europa. For oss nordmenn betyr ikke litt snøfall så mye fra eller til, mens det i Hellas fort blir kaos. Forhold man ikke er vant til kan være vanskelige å takle.

Nedenfor finner du en gjennomgang av noen sannsynlige konsekvenser av klimaendringene som ventes de neste hundre årene.

Hva vil skje i Norge?

Vi må belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden 2030-2050 kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden 1980-2000. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren.

Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge.

Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag.

Klimaendringer vil få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Virkningene vil være størst for de arter som har sin utbredelsesgrense i våre områder. Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover. Arter i Norge som lever på grensen for sin nordlige utbredelse, vil kunne utvide sine områder nordover og i høyden.

For noen av de naturbaserte næringene kan klimaendringene bety forbedret produksjonsforhold. Innenfor jordbruket vil for eksempel en forlenget vekstsesong kunne gi mulighet for høsting både to og tre ganger for noen arter. Samtidig kan det tenkes at nye plantearter kan introduseres mange steder i landet, blant annet kan det bli mulig med dyrking av fersken og aprikos i Hardanger. Det negative for landbruket er at hyppigere og mer intense nedbørsbyger vil kunne føre til erosjon, som betyr at for eksempel matjorden renner vekk og at næringsstoffene i jorda forsvinner. Samtidig vil et varmere klima være mer gunstig for skadedyr, slik at de både blir flere, og at nye arter etablerer seg. Også skianlegg vil bli påvirket av varmere klima. Lavtliggende skianlegg som for eksempel Voss vil få mindre snø.

Det pågår et forskningsprogram som studerer klimautviklingen i Norge og områdene omkring. Programmet heter NORKLIMA.

Hva kan være aktuelle tilpasningstiltak i Norge?

For å stå bedre rustet til å møte ekstremhendelser som flom og orkaner vil det være aktuelt å forbedre varslingssystemer og katastrofeberedskap.

De spesielt sårbare sektorene, som for eksempel skiturisme, vil måtte tilpasse seg de endrede klimaforholdene for å unngå store tap. Sektorer som for eksempel fruktdyrking må forberede seg på et gunstigere klima ved å skaffe tilveie nye eplesorter og så videre. I noen områder vil det være nødvendig å begrense utbygging av hus i områder som i framtiden vil kunne bli mer utsatt for flom, storm, snøskred og jordskred.

Konsekvenser av klimaendringer ulike steder i verden

Hvilke konsekvenser vil klimaendringene som ventes de neste hundre årene ha i forskjellige deler av verden? Klikk på kartet og les.

AFRIKA

Svak økonomi gjør at de har vanskelig for å tilpasse seg klimaendringer. Generelt stor sårbarhet, særlig på grunn av stor avhengighet av jordbruk uten kunstig vanning.

• Mer tørke, flom og andre ekstremhendelser vil virke negativt inn på vann- og mattilgang, helse og infrastruktur og svekke utviklingen i Afrika.
• Havnivåstigning vil gi hyppigere flommer og mer kysterosjon. Flere land i Afrika er særlig utsatt for dette.
• Kornhøsten forventes å gå ned, noe som kan gi matmangel, spesielt i land med lite mat-import. Elvene i de nordlige og sydlige landene i Afrika vil få redusert vannføring.
• Smittebærende insekter vil få utvidede aktivitetsområder, noe som vil føre til en oppblomstring av sykdommer som spres på denne måte (malaria med flere).
• Ørkenspredning vil øke i tempo (på grunn av redusert nedbør), spesielt i Sør-, Nord- og Vest-Afrika.
• Flere plante- og dyrearter vil bli utryddet, noe som igjen får negative konsekvenser for landbruk og turisme.

ASIA

I Asia er det stor forskjell på landenes sårbarhet for klimaendringer. De fattige er svært sårbare og vil ha vanskelig for å tilpasse seg, mens de rike er lite sårbare og vil ha lett for å tilpasse seg.

• Ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner øker i de varmeste delene av Asia.
• Havnivåstigning og økt intensitet på tropiske sykloner vil gjøre boplassene til et titalls millioner mennesker ubeboelige i kyststrøkene i det tempererte og tropiske Asia. Havnivåstigning vil også true kystøkosystemer, spesielt mangrove-trær og korallrev.
• Redusert produksjon innen landbruk og fiskeoppdrett i tropiske områder. Økt jordbruk i nordlige områder.
• Dårligere tilgang på vann flere steder i sør, mens det blir bedre tilgang flere steder i nord.
• Større utbredelse av sykdommer på grunn av økning av smittebærende insekter og mer ekstrem varme.
• Klimaendringene vil øke energibehovet.
• Noen regioner vil oppleve stor nedgang i turisme.
• Klimaendringene vil øke sannsynligheten for at utryddelsen av dyre- og plantearter vil gå raskere.

AUSTRALIA OG NEW ZEALAND

Australia og New Zealand har generelt stor tilpasningskapasitet og er derfor lite sårbare. Unntaket er urbefolkningsgruppene.

• Mer tørke vil gjøre vanntilgang til et viktigere spørsmål og øke sannsynligheten for skogbranner.
• Noen arter med klimaavhengige nisjer, og som på grunn av forhold knyttet til topografi og landskap vil ha vanskelig for å flytte på seg, vil kunne bli truet og utryddet. Blant annet gjelder dette korallrevene.
• Konsekvensene for jordbruket forventes til å begynne med i hovedsak være positive. Men ved ytterligere klimaendringer vil det for enkelte typer jordbruk og i enkelte områder bli mer negative enn positive konsekvenser.
• Økt frekvens og intensitet av tropiske sykloner vil gi økt risiko for skade på liv, eiendommer og økosystemer gjennom mer flom, stormflo og vind.

EUROPA

Europa har generelt god tilpasningsevne. Sør-Europa og områder ved Arktis er noe mer sårbare enn øvrige deler av Europa.

• Mer nedbør i nord, og mindre nedbør i sør. Sørlige deler vil dermed bli noe mer sårbar for tørke.
• Biologiske soner, for eksempel tregrensene, vil forflytte seg nordover og oppover. Noen arter vil miste sine nisjer og dermed kunne bli utrydningstruet.
• Faren for elveflom vil øke i store deler av Europa.
• Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk.
• Isbreene i alpine landskap vil reduseres kraftig.
• Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) forsvinner flere steder.
• For jordbruket vil det i hovedsak være positive effekter i nord, mens produksjonen i Sør- og Øst-Europa ventes å gå noe ned.
• Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger, dette gjelder både sommerdestinasjoner (flere hetebølger) og vinterdestinasjoner (snømangel).

LATIN-AMERIKA

Latin-Amerika er sårbare for klimaendringer, og har liten tilpasningskapasitet, spesielt når det kommer til ekstremhendelser.

• Isbreer vil reduseres/forsvinne, noe som vil få store negative konsekvenser for tilgangen på ferskvann i områder hvor dette er en viktig kilde til ferskvann.
• Både flom og tørke vil skje hyppigere. Flommene vil svekke vannkvaliteten i enkelte områder.
• Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke. Dette innebærer økt risiko for tap av liv, skade på eiendommer og forstyrrelser i økosystemer.
• Jordbruket forventes å få lavere avkastning. I enkelte regioner vil næringsgrunnlaget bli truet av dette.
• Den geografiske utbredelsen av smittebærende insekter vil utvides mot polene og oppover i fjellene og flere vil bli eksponert av sykdommer som malaria, deng-feber og kolera.

NORD-AMERIKA

Generelt stor tilpasningskapasitet og dermed liten sårbarhet. Unntak for enkelte urbefolkningssamfunn.

• Økt hastighet i tap av biodiversitet.
• Havnivåstigning vil resultere i økt kysterosjon, tap av våtlandsområder og oftere stormflo, spesielt i Florida og langs USAs Atlanterhavskyst.
• Mer værskader ventes og dermed også økt forsikringspremie på slike forhold.
• Kyst-bosettinger, næringsvirksomhet, infrastruktur og økosystemer (spesielt knyttet til mangrove-trær) vil bli negativt påvirket av havnivåstigning.
• I sum vil klimaendringene være positive for jordbruket, men konsekvensene vil variere mellom ulike regioner og typer jordbruk.
• Enkelte unike økosystemer som prærie- og våtlandsområder, alpin tundra og kaldtvannssystemer vil bli utfordret.
• Sykdommer som smittes gjennom insekter (blant annet malaria, deng-feber og elefantsyke) vil utvide grensene i Nord-Amerika.
• Sykdom og død knyttet til luftkvalitet og hetetokter ventes å øke.

POLOMRÅDENE

Naturen i polområdene er svært sårbar for klimaendringer. Også enkelte urbefolkningssamfunn er sårbare og de har både liten kapasitet og få muligheter til å tilpasse seg til endringene.

• Klimaendringer i polarområdene blir blant de største og de som vil komme raskest.
• Klimaendringer i polområdene har allerede funnet sted. Dette innbefatter redusert istykkelse i Arktis, tining av permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt), kysterosjon, endring i isdekket og endring i fordelingen og forekomsten av arter.
• Isen i Arktis vil smelte raskere enn den øvrige isen fordi den ligger i vann. Arktis-isen kan forsvinne helt i løpet relativt kort tid, det er ikke usannsynlig at nordpolen er isfritt sommerstid mot slutten av dette århundret. Dette er svært negativt for det biologiske mangfoldet. En liten positiv effekt er at sjøveien fra Europa til Japan blir kortere.
• Isen på Grønland og på Antarktis vil begynne å smelte.

ØYSTATER

Øystatene er svært sårbare, og har liten tilpasningskapasitet.

• Havnivåstigning vil gjøre stor skade: Økt kysterosjon med tap av land og eiendom, økt stormflo og saltinfiltrasjon i ferskvannet vil ramme hardt, og det er svært ressurskrevende å tilpasse seg slike endringer.
• Svekkelse av kyst-økosystemene vil true fiskerinæringen, med negative konsekvenser i matsikkerhet og økonomi.
• Jordbruket vil lide under begrenset areal til dyrking og saltifisering av jordmonnet.
•  Turisme, som er en viktig næringsvei for mange øystater, ventes også å avta kraftig ettersom klimaendringene setter inn.