CICERO - Center for International Climate Research
NO
Meny
TOPICS
Energy Food and forests Climate finance Local Solutions China The Arctic ​International Climate Policy

Oslo kommune beregner sitt klimafotavtrykk

Climate news - News and opinions about climate science

Published 20.03.2012

Mens en global juridisk klimaavtale synes å ligge langt fram i tid, gjøres det heldigvismye bra på lokalt nivå. Oslo kommune har beregnet sitt klimafotavtrykk.

På oppdrag fra Oslo kommune har MiSA AS miljøsystemanalyse beregnet klimafotavtrykket til kommunes egen virksomhet. Et klimafotavtrykk inkluderer alle direkte og indirekte utslipp. Resultatet viser et avtrykk på omtrent 580.000 tonn CO2-ekvivalenter for 2010. Dette tilsvarer omtrent ett tonn per innbygger, noe som også er det nasjonale snittet for klimagassutslipp fra kommunal tjenesteproduksjon.
 
Grønne innkjøp
Mens tradisjonelle klimaregnskap fokuserer på direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff og fyringsolje, samt forbruk av energi, inkluderer et klimafotavtrykk også utslipp fra alle innkjøpte varer og tjenester. For de fleste kommuner, bedrifter og organisasjoner er det nettopp dette som forårsaker de største utslippene. Potensialet er dermed stort for forbedringer ved mer klimaansvarlige innkjøp. Både EU-direktiv og norsk lov åpner for å fastsette miljøkriterier ved offentlige anskaffelser, men disse må være objektive, etterprøvbare og, og ikke åpne for forskjellsbehandling av leverandører. Utviklingen av allment tilgjengelige metoder for beregninger av utslipp fra varer og tjenester gjør at offentlige aktører kan etterspørre produkter som er klimavennlige både når det gjelder uttak av naturressurser, materialfremstilling, produksjonsmetoder og transport – i tillegg til ved drift og avhending. Spesielt spennende med grønne innkjøp er det at kommunen ikke bare reduserer sitt eget klimafotavtrykk, men den er også med på å fremme klimaansvarlig produksjon generelt. Det offentlige står nemlig for en tredel av alt sluttforbruk i Norge og har dermed en betydelig innkjøpsmakt.
 
Fotavtrykk
Hvordan ser klimafotavtrykket til en typisk kommune ut? For Oslo kommune gir skoler og helsetjenester de høyeste bidragene til klimagassutslipp. Også vann og avløp, samferdsel og kultur (inkludert idrett) er tjenester med betydelige bidrag. Dette finner vi igjen i andre kommuner vi har undersøkt. På innkjøpssiden er det energi og materiell og tjenester knyttet til bygg som bidrar mest. I tillegg kommer noe som er litt spesielt for Oslo kommune: Innkjøp av tjenester fra private, interkommunale selskap (IKS) og spesielt kommunale foretak (KF) som erstatning for kommunal tjenesteproduksjon (outsourcing). Dette er noe Oslo benytter i større grad enn snittet av norske kommuner.Ved å inkludere relevante utslipp fra tjenesteleverandører i beregningen, kommer også dette til syne i klimaregnskapet. I figur 1 er klimafotavtrykket illustrert. Vi ser tydelig hvordan de ulike tjenesteområdene har sitt eget spesifikke avtrykk. Dette er viktig informasjon som gjør at en kan målrette klimatiltak mot ulike deler av kommunens virksomhet.
 
Tidsserier
Kommunene rapporterer jevnlig inn nøkkeltall for sin virksomhet til Statistisk sentralbyrå (Kostra-rapportering). Det er data herfra som brukes til å beregne klimafotavtrykket. Det er tall tilgjengelig tilbake til 2001, noe som gjør det mulig å se på årlig utvikling av klimafotavtrykk for kommunal tjenesteproduksjon. I figur 2 vises klima-fotavtrykket fra 2001 til 2010 for norske kommuner samlet. I 2010 var produksjon av kommunale tjenester ansvarlig for 4,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette gjelder alle innkjøp til drift og investeringer. Strukturen har holdt seg relativt lik, med gradvis noe mer outsourcing av tjenesteproduksjon. Økningen av klimafotavtrykket for all kommunal tjenesteproduksjon var i perioden 2001 til 2010 på 29 prosent. Til sammenligning var økningen for Oslo kommune alene 17 prosent. Tar vi hensyn til befolkningsøkningen, reduseres dette til henholdsvis 18 prosent nasjonalt og 7 prosent for Oslo.
 
Veien videre
I tillegg til å fokusere på energibruk og direkte utslipp bør norske kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører beregne sitt totale klima-fotavtrykk. Dette vil gi en bedre oversikt over potensialet for utslippskutt. Det må utvikles bedre praksis for å stille klima- og miljøkrav i innkjøps- og anbudsprosesser, og klimaeffekten må vurderes
i et livsløpsperspektiv.
 
Mange kommuner og fylkeskommuner har i sine klima- og energiplaner fastsatt mål om lokale reduksjoner. Dette viser seg imidlertid i noen sammenhenger lite egnet til å fange opp den reelle effekten av et tiltak, ei heller bredden av mulige tiltak. Satsing på lokal matvareproduksjon framfor biff fra Brasil er for eksempel et tiltak som kan redusere globale klimagassutslipp, mens det sam-tidig kan øke de lokale. Mål for miljøprestasjon bør derfor fokusere også på det totale fotavtrykket.
 
Referanse
Larsen, H.N. (2011). Developing consumption-based greenhouse gas accounts – The carbon footprint of local public service provision in Norway. Industrial Ecology Programme. Trondheim, NTNU. PhD.
Oslo kommune beregner sitt klimafotavtrykk

Figur 1: Klimafotavtrykket for Oslo kommune 2010

Oslo kommune beregner sitt klimafotavtrykk

Figur 2: Årlig utvikling i klimafotavtrykk for kommunal tjenesteproduksjon, alle kommuner

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 2, 2012