Del

Cicerone 6-2003

Sol og vind er kommet for å bli

Solceller og vindmøller leverer bare en ørliten del av verdens forbruk av elektrisk kraft - men det blir flere og flere av dem.

Verdens befolkning bruker stadig mer strøm, og kraftverk fyrt med fossile brensler dominerer på verdensbasis. Foreløpig utgjør vindmøller, solceller og kraftverk fyrt med biomasse og avfall mindre enn to prosent av kraftforsyningen i verden (se figur). Men det er de nye, fornybare energikildene som øker mest.

Møller i vinden

Vindkraft har opplevd en eventyrlig vekst på 1990-tallet. Vindmøller står i dag for mer enn 10 prosent av kraftforsyningen i pionerlandet Danmark. Kombinasjonen av investeringsstøtte og garantert pris til produsentene har satt fart på utbyggingen i Tyskland og Spania.

- De store leverandørene av vindturbiner omsatte i fjor for rundt 35 milliarder kroner, og dette markedet vokser med rundt 30 prosent hvert år, sier Per Finden ved IFE.

Her hjemme leverer vindmøllene fattige 0,3 TWh årlig, en forsvinnende liten del av kraftforsyningen.

- Men det er veldig mye prosjekter på trappene, sier Viggo Iversen i Enova, statens selskap for energisparing og miljøvennlig energi.

Enova har gitt tilsagn om investeringsstøtte til fire prosjekter som vil gi ytterligere 1,3 TWh hvis de gjennomføres. Hittil har vindkraftverk også mottatt produksjonsstøtte som tilsvarer halvparten av el-avgiften. Denne ordningen er foreslått avviklet. Et eventuelt grønt sertifikatmarked (se Mer grønn elektrisitet) vil erstatte både produksjonsstøtten og dagens investeringsstøtteordning.

Produksjonskostnaden for en kWh vindkraft er i dag nede i ca 25-30 øre. Kostnaden for ny gasskraft er i størrelsesorden 20-25 øre, avhengig av gassprisen. På grunn av offentlige tilskudd blir det bygget ut vindkraft i Norge, mens gasskraft ikke lønner seg med dagens gasspriser. Ny vannkraft er dyrere, fordi mange av vassdragene er vernet.

Til sjøs

Vindkraften ventes å bli billigere i årene som kommer, både fordi vindmøllene vil bli billigere og fordi de vil tåle kraftigere vind slik at de kan være i drift mer av tiden, sier Iversen. Finden ved IFE tror det er offshorevindmøller som er framtiden.

- Her er miljøkonfliktene minst, og teknologien kan utvikles til mye større konstruksjoner som gir billigere strøm. Usikkerheten er hvilke driftsproblemer man får ved å drive vindturbiner ute på havet.

De få offshore vindmølleparkene som er bygget i Danmark og Sverige de siste fem årene har levd for kort til å gi svar. Skal Norge få del i den voksende vindturbinbransjen bør vi likevel bruke kompetansen fra olje- og gassutvinning til å utvikle teknologi til bruk i sjøen, mener Finden:

- Her i landet mangler vi de langgrunne kyststrekningene som egner seg best for slike anlegg. Men i stedet kan vi satse på flytende, forankrede konstruksjoner.

Sol

I mange u-land er solceller er allerede viktig som lokal kilde til elektrisitet.

- To milliarder mennesker er ikke koblet til noe kraftnett. For de fleste er solceller det eneste alternativet, sier Arve Holt som leder forskningen på solenergi ved IFE.

På verdensbasis utgjør solcellene bare noen promille av energiforsyningen, men veksten er nærmest eksplosiv. Også dette markedet vokser med 30 prosent årlig. I fjor ble det produsert solceller med kapasitet på til sammen 550 megawatt.

- I løpet av 50 år venter vi at solceller vil stå for så mye som 15 prosent av energiproduksjonen, sier Holt.

I dag er solceller ganske kostbar teknologi. Markedsveksten er mulig på grunn av statlige subsidier – særlig i Japan og Tyskland. Men subsidiene blir kuttet hvert år.

- Japan utgjør rundt halvparten av markedet for solceller, og gir i dag rundt 20 prosent subsidier til installering av solceller. Her regner man med at markedet vil være selvdrevet allerede om 2-4 år, sier Holt.

Forutsetningen er kostnadsreduksjoner, som bransjen håper å oppnå ved å gjøre utnyttelsen av solenergien 30 prosent mer effektiv, samt å senke produksjonskostnadene.

Billigere

- Man regner med å få redusert kostnadene for solkraft til en tredel i løpet av en tiårsperiode. Da vil solceller være direkte konkurransedyktig på mange store markeder prismessig, sier Arve Holt, som mener Norge har stort potensial til å bli ledende leverandør av solceller.

En fjerdedel av verdens produksjon av råstoffet silisium skjer her i landet, og vi har også en fjerdedel av produksjonen av såkalte wafere, silisiumplater som er utgangspunktet for solceller. Størst i bransjen er Scanwafer ASA, som har mer enn 200 ansatte og tre fabrikker i Norge.

Sist oppdatert: 15.12.2003

BILLIGERE: Vindkraften ventes å bli billigere i årene som kommer, både fordi vindmøllene vil bli billigere og fordi de vil tåle kraftigere vind slik at de kan være i drift mer av tiden. (Foto: Audiovisual Library European Commission)BILLIGERE: Vindkraften ventes å bli billigere i årene som kommer, både fordi vindmøllene vil bli billigere og fordi de vil tåle kraftigere vind slik at de kan være i drift mer av tiden. (Foto: Audiovisual Library European Commission)
Hvor kommer strømmen fra? Elektrisitetsproduksjon i verden, år 2000. Prosentvis fordeling. Kilde: IEA World Energy Outlook 2002.
Hvor kommer strømmen fra? Elektrisitetsproduksjon i verden, år 2000. Prosentvis fordeling. Kilde: IEA World Energy Outlook 2002.
Måleenheter

Watt (W) er enhet for effekt (kapasitet)
Kilowattimer (kWh) er en vanlig enhet for elektrisk energi
kilo = tusen
mega = million
giga = milliard
tera = tusen milliarder

Eksempler: Hvis en 60-watts lyspære er slått på i en time bruker den 60 wattimer. Hvis et kraftverk med kapasitet på en megawatt (en million watt) drives på full effekt i et døgn, produseres det 24 megawattimer (MWh).

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no