Del

Cicerone 6-2003

Teknologisk alternativ til Kyoto

Kan internasjonale avtaler om for eksempel mer miljøvennlige biler og økte bevilgninger til forskning erstatte Kyotoprotokollens utslippsmål?

Internasjonale avtaler som setter bindende mål for utslippene av klimagasser i en bestemt periode, slik Kyotoprotokollen gjør, vil neppe virke mener den amerikanske økonomen Scott Barrett. Han peker på avtaler om å stimulere teknologisk utvikling som et bedre alternativ.

Barrett foreslår at det vedtas nye protokoller under Klimakonvensjonen – gjerne som supplement til Kyotoprotokollen dersom den trer i kraft. For det første bør man stimulere næringslivet til å utvikle og ta i bruk renere teknologi gjennom en internasjonal protokoll om tekniske standarder. En slik protokoll kan for eksempel kreve at alle nye biler skal ha hybridmotor som kan gå både på bensin og batteri, eller at de skal være helt utslippsfrie. Kunngjøringen av at slike standarder blir gjeldende for eksempel om ti år vil motivere private selskaper til å investere i ny teknologi.

Ikke perfekt

En fordel med tekniske standarder er at de gir insentiver for land som står utenfor til å tilpasse seg og bli med i samarbeidet – slik at deres produkter kan konkurrere på like fot der hvor standardene allerede er innført. Denne løsningen er ikke like kostnadseffektiv som tallfestede utslippsgrenser med kvotehandel og fritt valg av virkemidler, og er derfor langt fra ideell fra et økonomisk synspunkt. Men Barrett peker på at det internasjonale systemet, som mangler myndigheter som kan håndheve regelverket, ofte gjør de beste løsningene uoppnåelige.

I tillegg foreslår Barrett en forsknings- og utviklingsprotokoll (FoU) hvor alle skyter inn midler til jakten på teknologi som reduserer utslippene. Utgiftene kan deles etter den vanlige fordelingsnøkkelen for medlemslandenes økonomiske bidrag til FN-systemet – slik at de rikeste betaler mest.

Realistisk?

Bakgrunnen for forslagene er at Barrett mener Kyotoprotokollens tidfestede og tallfestede utslippsgrenser ikke er støttet av troverdige sanksjonstrusler. Han tror ikke landene vil lykkes i å håndheve slike krav om utslippsreduksjon, uansett hvilken type håndhevingsregler og straffemekanismer man prøver. En av grunnene er at et land som slipper ut for mye lett kan velge å trekke seg fra samarbeidet i stedet for å godta eventuelle sanksjoner – og at gratispassasjerer i like stor grad nyter godt av miljøgevinstene som deltakerne i samarbeidet. USAs nei og Russlands vaklende holdning til å sette Kyotoprotokollen ut i livet viser noen av vanskelighetene med å gjennomføre slike avtaler.

Spørsmålet er om Barretts alternativ er noe mer gjennomførbart. I forhandlingene om Kyotoprotokollen ivret EU-landene for at avtalen skulle omfatte regler om hvilke virkemidler og tiltak landene skulle innføre – inkludert tekniske standarder. USA motsatte seg forslaget fra begynnelsen, og fikk strøket det fra protokollen. Det er ikke sikkert landet vil se med blidere øyne på slike forslag i framtiden. Når det gjelder teknologiutvikling er amerikanerne ivrige på samarbeid, slik saken om karbonlagring viser – men de har ikke valgt å la FN styre samarbeidet. Det kan det være gode grunner til. Hvis Klimakonvensjonen skulle styre karbonlagringsforumet ville det blitt ti ganger flere land som skulle være med å ta beslutninger – men ikke så veldig mye mer penger, siden mange av landene er fattige. Det er dessuten tvilsomt om FN-konferanser er særlig egnet til å styre teknologiutviklingsarbeid. En annen svakhet med teknologiavtaler er at de ikke gir noe påtrykk til å gjøre mindre av det som forurenser. For å oppnå det trengs andre virkemidler som for eksempel miljøavgifter eller utslippskvoter.

Sist oppdatert: 15.12.2003

NY TEKNOLOGI: Økonomen Scott Barrett foreslår å sette internasjonale tekniske standarder for å stimulere næringslivet til å utvikle renere teknologi. Bildet er av Toyota Prius som skal være verdens første serieproduserte hybridbil. (Foto: Toyota)NY TEKNOLOGI: Økonomen Scott Barrett foreslår å sette internasjonale tekniske standarder for å stimulere næringslivet til å utvikle renere teknologi. Bildet er av Toyota Prius som skal være verdens første serieproduserte hybridbil. (Foto: Toyota)
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no