Del

Cicerone 5-2005

Sveriges klimakampanje: Kunsten å forenkle drivhuseffekten

Sverige har brukt 60 millioner på å gjøre klimaspørsmålet til noe som angår enkeltindividet. - Vi har presentert drivhuseffekten som et stort problem med mange enkle løsninger, sier kampanjeleder Jessica Cederberg Wodmar hos Naturvårdsverket.

Den svenske regjeringens proposisjon 2001/02:55 Sveriges klimatstrategi fra 2001 la opp til en satsing på klimainformasjon i 2002 og 2003. Naturvårdsverket ble som regjeringens sentrale miljømyndighet servert 30 årlige millioner. Betingelsene var at Naturvårdsverket skulle gjennomføre en informasjonskampanje om klima i samarbeid med andre myndigheter, kommuner, skoler, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Stor målgruppe - mange samarbeidspartnere

- Målgruppen var hele det svenske folket, sier kampanjeleder Jessica Cederberg Wodmar.

- Vi skulle øke allmennhetens og virksomheters kunnskaper og drivhuseffekt, årsaker og virkninger. Samtidig skulle vi øke kunnskapene om individers mulighet til å påvirke og vi skulle høyne akseptansen for omstilling.

Naturvårdsverket inviterte aktører fra blant andre veimyndighetene, forsikringsselskapene, energimyndighetene, forbrukerrådet og kirken til å være med i kampanjen.

- Vi laget en plattform, tilbød denne til aktørene og delte ut penger. Det var tidkrevende med mange samarbeidspartnere, men det ga kampanjen økt troverdighet, sier Cederberg Wodmar.

Allmennheten - helt ny målgruppe

Kampanjelederne tittet på hva land som Storbritannia, Tyskland og Nederland har gjort for å spre informasjon om klima. Konklusjonen var at Sveriges prosjekt med å sørge for at ni millioner svensker fikk bedre kunnskaper om klima, var unikt.

- Naturvårdsverket hadde aldri hatt allmennheten som målgruppe tidligere. Naturvårdsverket sikter vanligvis på eliten - og ville vanligvis siktet med hagl for å nå flest mulig. Men denne gangen ville vi sikte med kule direkte på målgruppen. Etter en målgruppeanalyse, endte vi opp med ”fem millioner slumrende samfunnsaktivister”. Da hadde vi fjernet grupper som forskere og klimakyndige fra målgruppen, sier Cederberg Wodmar.

Ikke skremselskampanje

Reduserte utslipp av CO2 var ikke mål for kampanjen - heller ikke ønsket Naturvårdsverket å skremme befolkningen.

- Vi ønsket at trusselbildet skulle koples til løsning, sier Cederberg Wodmar. - Vi hadde å gjøre med en kompleks problemstilling som er vanskelig forstå og som det er knyttet usikkerhet til. Mange andre trusler ligger mye nærmere - og selv om klimaspørsmålet oppleves som viktig, er mange negative i forhold til å gjøre noe personlig.

Kampanjens hovedoverskrift ble ”Drivhuseffekten påvirker deg. Hvordan påvirker du den?” Kampanjelederne hadde som kommunikasjonsmål å gå fra noe komplisert til noe som berører den enkelte personlig.

- Spørsmålet vi stilte oss, var ”hvordan kan man forenkle?”. Vi skulle signalisere vitenskapelig enighet på en engasjerende, løsningsorientert og troverdig måte, og det var viktig å understreke at internasjonale klimarapporter også bygger på innspill fra skeptikere. Vi ville presentere drivhuseffekten som et stort problem med mange enkle løsninger. På den måten la vi ikke hele klimaspørsmålet i fanget på enkeltpersoner.

Meteorologer på turné

I Sverige - som i Norge - er det vanskelig å få ekspertene med på kraftige forenklinger. Og Jessica Cederberg Wodmar understreker at det var en stor utfordring å utdanne alle i kommunikasjonsteamet til å være på samme nivå.

Klimakampanjen valgte meteorologer som samarbeidsgruppe.

- Kjente tv-meteorologer reiste rundt på skoler på dagtid og snakket med allmennheten på kveldstid. De holdt foredrag om vær og klima. Dette var så vellykket at også EU kommer til å benytte meteorologer for å informere om klima, sier Cederberg Wodmar.

Naturvårdsverket utarbeidet fakta om drivhuseffekten og presenterte dette for blant andre TV4-programmet Äntligen hemma og forbrukermagasinet Råd & Rön. Kampanjen omfattet også produksjon av flere oppsiktsvekkende kortfilmer om klimaendringer.

- Vi presenterte en plattform og lot journalistene gjøre som de ville med materialet. I tillegg sendte vi 6500 eksemplarer av en cd med ”Vivaldis To årstider” til myndigheter og til ledere.

Vi ønsket ikke å være moraliserende, og hadde en aksjon der vi delte ut matpakker til syklister under overskriften ”takk for at du sykler”.

Mediene signaliserte fifty-fifty

I svenske medier var situasjonen i 2002 at journalistene ga uttrykk for at det var stor uenighet om klimaendringer.

- Inntrykket media ga, var at det var 50 prosent som trodde på menneskeskapte klimaendringer og 50 prosent som ikke trodde på det. Media ga også inntrykk av at klimaspørsmålet var noe man måtte forholde seg til langt fram i tid. Før kampanjen startet gjorde vi en undersøkelse for å finne ut hvilke kunnskaper folk hadde og hva de mente om drivhuseffekten. Undersøkelsen avdekket at folk mente problemet var viktig, at de ikke var berørt av det her og nå og at de ikke kunne gjøre noe med problemet.

Økte kunnskaper

Etter at kampanjen var avsluttet i 2003, undersøkte Naturvårdsverket hvorvidt svenskene hadde lært noe av kampanjen. Undersøkelsen viste at andelen som hadde kunnskaper om årsak til klimaendringer var økt fra 57 prosent til 67 prosent. Også kunnskaper om virkninger av klimaendringer var økt med ti prosentpoeng.

Sist oppdatert: 31.10.2005

FRA KOMPLISERT TIL KONKRET. Den svenske klimakampanjen hadde som kommunikasjonsmål å gå fra noe komplisert til noe som berører den enkelte personlig.
FRA KOMPLISERT TIL KONKRET. Den svenske klimakampanjen hadde som kommunikasjonsmål å gå fra noe komplisert til noe som berører den enkelte personlig.

Hvordan gjør de det i Sverige?

Sveriges klimastrategi ble etablert i 2002 med tallfestede mål for begrensning av klimapåvirkningen. Svenskene har også laget et tiltaks- og handlingsprogram for klimapolitikken fram mot 2010.

Klimastrategien i Sverige er en videreutvikling av de virkemidlene som gradvis ble innført på 90-tallet. Hovedsakelig handler dette om beskatning av energi og CO2 fra 1991 og virkemidler innenfor det energipolitiske omstillingsprogrammet i perioden 1997-2002. Dette programmet omfatter for eksempel støtte til utbygging av fjernvarme, varmepumper, biobrenselfyring og solvarme.

Tiltak og virkemidler:

  • Grønne skatter, økt CO2-avgift kombinert med redusert inntektsskatt

  • Skattelette for miljøbiler og biodrivstoff

  • Stimulering av strømproduksjon fra fornybare energikilder ved hjelp av sertifikater

  • Støtteordninger for klimainvesteringsprogram i kommuner og bedrifter

  • Informasjon med tanke på å øke allmennhetens kunnskaper om klimaproblemet

  • Innsats for å utvikle bruken av de fleksible mekanismene i Kyoto-protokollen

  • Kvotehandel innenfor EUs kvotehandelsystem (ETS)

  • Utslipp og effekten av vedtatte klimatiltak skal følges opp med jevnlige vurderinger av behov for ytterligere tiltak.

  • En ny klimapolitisk proposisjon er forventet i 2005, og i 2008 skal mål og handlingsprogram revurderes. Mona Sahlin har signalisert at den svenske regjeringen setter seg mål om å bryte avhengigheten av olje innen 2020. Målet skal nås med avgiftskutt, støtteordninger og strømsertifikater

Kilder: www.regjeringen.se, Naturvårdsverket.

LØSNINGSORIENTERT. Kampanjeleder Jessica Cederberg Wodmar ønsket ikke å skremme befolkningen, men å kople trusselen til løsning.LØSNINGSORIENTERT. Kampanjeleder Jessica Cederberg Wodmar ønsket ikke å skremme befolkningen, men å kople trusselen til løsning.

“Regeringens bedömning: En informationssatsning ska genomföras i bred samverkan med myndigheter, kommuner, skolor/ utbildningsinstitutioner, näringsliv och frivilliga organisationer. För år 2002 har regeringen avsatt 30 miljoner kronor och motsvarande belopp beräknas för åren 2003 och 2004.”

Prop. 2001/02:55 Sveriges klimatstrategi

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no