Del

Cicerone 6-2005

Synspunkt: Det store CO2-spillet

Statoil har gjort det, OD har gjort det, NVE har gjort det, SFT har gjort det, IPCC har gjort det, IEA har gjort det, Bellona har gjort det, GassTek har gjort det, mange forskningsinstitusjoner har vært involvert i det, og det er sikkert mange jeg ikke kjenner til som også har gjort det.  Gjort hva?  I løpet av de siste 1-2 årene har de forsket på, eller utredet mulighetene for å lagre CO2 under havbunnen eller i bakken. Alle konkluderer med at det er mulig å kvitte seg med store mengder CO2 på denne måten, men det er variasjoner i anslag over lønnsomheten.
 
Det er demonstrert at teknologien virker. Den har vært i bruk i minst 30 år i USA for å øke oljeutvinningen fra oljebrønner i Texas. Drevet fram av karbonavgiften har Statoil de siste årene kvittet seg med omtrent en million tonn CO2 per år på Sleipnerfeltet ved å sende den tilbake til reservoiret. Tilsvarende skal gjøres på Snøhvitfeltet. Med all denne kunnskap og praktiske erfaring skulle man tro at det er grunnlag for å fatte beslutninger om satsing på CO2-lagring som klimapolitisk virkemiddel. Men beslutningen sitter langt inne. Grunnen er at det synes å foregå et Svarteperspill om hvem som skal betale regninga og ta risikoen.
 
Både Bellona og GassTek (sammen med PIL og ZERO) påstår at CO2-lagring utviklet som en verdikjede fra utslippskilde til oljebrønn vil være lønnsomt dersom det er nok CO2 tilgjengelig til å utnytte potensialet for økt oljeutvinning. CO2 brukt som trykkstøtte kan øke oljeutvinningen med opptil 10-12 % avhengig av geologiske forhold i brønnen.  Med en oljepris på 30 USD, en CO2-kvotepris på rundt 20 EUR/tonn, og en kostnad på å rense CO2 på rundt 250 kr/tonn, vil lagring i følge disse utredningene være lønnsomt. Men da må det produseres mer CO2; les: bygges flere gasskraftverk. Ganske så utrolig! Bellona og GasTek påstår at det produseres for lite CO2 i Norge til å redusere utslippene.
 
La gå at utredningene fra Bellona og GasTek må saumfares og etterprøves, og at det er behov for enda grundigere vurderinger/utredninger. Men jeg hadde likevel ventet at kommentarene fra lederne av de to store oljeselskapene i Norge var noe mer ydmyke enn de vi har sett i mediene den siste tiden. Mitt spørsmål er: hvorfor er det ikke norske industriselskaper eller norske myndighetsorganer som har lansert ideen om en CO2-verdikjede?  For alle som ville se lå utfordringen klar til å gripes fatt i. Jeg savner mer engasjement og offensiv vilje til å ta fatt i denne type utfordringer fra de som har makt og myndighet. Her har mange hatt anledning til å vise ”corporate social responsibility”.   Vattenfall, BP, og amerikanske selskaper utvikler for tiden kullkraft- eller gasskraftverk med CO2-håndtering. De gjør det neppe fordi det er økonomisk lønnsomt nå. Hvor er norske industriselskaper?
 
Det vi trenger nå er konkret handling og demonstrasjonsprosjekter - ikke flere utredninger ! La det gigantiske prosjektet som Bellona, GasTek og andre har skissert være en visjon, det kan uansett ikke planlegges og vedtas i detalj nå.  Begynn i det små med Kårstø og andre gasskraftverk med CO2-håndtering. La oss først se om det kan fungere før vi går videre, så får vi utrede og vurdere underveis. Det er åpenbart at staten må inn for å ta risiko og dekke en del av utgiftene. Like åpenbart burde det være at også industrien tar sin del av ansvaret.
 
Skal dette lykkes må vi ha tro på at klimaproblemet vil eksistere lenge og ta innover oss at utslippene må reduseres med mer enn 50 % i løpet av de neste tiårene. I et slikt perspektivet skal det mye til for at CO2-lagring ikke skal bli lønnsomt for samfunnet – også uten økt oljeutvinning. Det er derfor både IPCC, IEA og SFT anbefaler at dette er noe å satse på. Og det er det eneste tiltaket jeg kan se der Norge virkelig kan ha noe å bidra med internasjonalt i bekjempelsen av globale utslipp. 

Sist oppdatert: 09.12.2005

”Det synes å foregå et Svarteper-spill om hvem som skal betale regninga og ta risikoen. ”

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no