Del

Klima 3-2007

Terje Berntsens svar på debattinnlegg

Til det første spørsmålet ditt vil et kort svar være at opplysningene er riktige, men resonnementet feil. Det er riktig at bare 3–4 prosent av den CO2 vi finner i atmosfæren kommer fra fossile kilder, men det betyr ikke at det ikke er utslipp fra fossile kilder som er årsaken til økningen av CO2 i atmosfæren. Det var opprinnelig en balanse i CO2-kretsløpet på den tidsskalaen vi snakker om her. Ekstra CO2 fra fossilt brensel slippes nå ut, og mesteparten tas etter hvert opp i fotosyntesen og i havet. Dette går imidlertid på beskostning av opptak av «naturlig» CO2, som dermed øker i atmosfæren.
 
Når det gjelder ditt resonnement vedrørende artikkelen i Teknisk Ukeblad, så er dette delvis riktig, og er tatt hensyn til i alle beregninger av effekten av økningen i CO2. Før den industrielle revolusjon var CO2-nivået i atmosfæren ca. 280 ppm. Dette gir et strålingspådriv (drivhuseffekt) på ca. 20-25 W/m2. På grunn av at CO2 allerede absorberer effektivt mellom 13 og 17 mikrometer vil en dobling av CO2 bare føre til et ekstra strålingspådriv på ca. 4 W/m2. Heldigvis! Matematisk kan dette formuleres slik at økningen av strålingspådrivet øker proporsjonalt med logaritmen til CO2-konsentrasjonen.
 
Tidligere har uoverensstemmelsen mellom satellittmålinger og bakkemålinger av temperaturtrender gitt grunnlag for en betydelig usikkerhet om den observerte temperaturtrenden ved bakken kan tilskrives en økning i drivhuseffekten. Som Fodnes påpeker er det slik at teorien forutsetter at temperaturen vil stige mest høyt oppe i troposfæren. Nyere analyser av satellittmålingene viser imidlertid oppvarmingsrater som er generelt konsistente med bakkemålingene innenfor deres respektive usikkerheter (IPCC, 2007 Technical Summary side 36). Vi har også skrevet en artikkel om dette i Cicerone 3-2004.
 
Som medlem av IPCC kan jeg forsikre om at ingen i IPCC tviler på at sola kan ha en påvirkning på klima. Det IPCC har gjort er å vurdere kritisk forskningen som kan kvantifisere slike sammenhenger. Problemet med teorien som knytter endringer i kosmisk stråling til endringer i skyer, er at den er basert på statistiske korrelasjoner som etter hvert har vist seg å ikke være så gode som man først fant. Dessuten er den fysiske teorien bak foreløpig ikke godt nok forstått til at kvantitative metoder som kan brukes i globale modeller, er utviklet.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no