Del

Klima 1-2008

Klimafølsomhet, partikler og drivhusgasser

I en ny artikkel hevdes det at temperaturstigningen det siste tiåret i større grad skyldes avtakende partikkelkonsentrasjon enn økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Hvis dette er riktig, tyder det på at klimafølsomheten er lavere enn angitt av FNs klimapanel.

Klimafølsomheten kan defineres som temperatur­stigningen ved en dobling av CO2- konsentrasjonen i atmosfæren når ny likevekt har innstilt seg. Om vi hadde et nøyaktig tall for klimafølsomheten, ville vi lettere kunne beregne hvor store utslippendringer som må til for å nå et gitt mål for maksimal tillatt temperaturstigning.
 
FNs klimapanel (IPCC) angir at verdien sannsynligvis ligger mellom 2 og 4,5 °C, med 3 °C som mest sannsynlig verdi. Dette bygger på modellberegninger og observasjoner av endringer i temperatur og drivhusgasskonsentrasjoner i tidligere tider. I et arbeid publisert høsten 2007, diskuterer Chylek og medarbeidere hvordan dette stemmer med observasjoner av temperatur og konsentrasjoner i atmosfæren i senere år.

Lavere klimafølsomhet

Chylek ser på konsentrasjonsendringer i de komponentene som er av størst betydning for temperaturen i de siste ti år. CO2-konsentrasjonen har økt med knapt 2 parts per million (ppm) per år mens metankonsentrasjonen har vært nær stabil. Satellittmålinger og bakkemålinger tyder på at partikkelkonsentrasjonen på den nordlige halvkule har avtatt i de siste 10-15 årene. Siden partikler hovedsakelig har en avkjølende effekt, vil dette bidra til oppvarming. De siste ti årene har det heller ikke vært noen store vulkanutbrudd som har forstyrret klimaet.
 
Klimafølsomheten referer til temperaturstigningen etter at likevekt har innstilt seg. Hvis en vil benytte data for korte perioder, må det tas hensyn til varmestrømmen til havet. Chylek og medarbeidere benytter en rekke verdier for denne varmestrømmen.
 
Temperaturstigningen tar de fra IPCCs siste hovedrapport. Der angis en stigning på 0,018 °C per år for de siste 25 årene. De finner da at endringen i senere år svarer til en klimafølsomhet som bare er halvparten så stor som IPCCs sentrale estimat på 3 °C. Forskjellen er særlig stor hvis de tar med den indirekte avkjølingen fra partikler.

El Niño og La Niña

Det er selvsagt betydelige usikkerheter knyttet til en slik beregning. Spesielt den indirekte virkningen av partikler er dårlig kjent. Perioden de ser på er kort (ca. 10 år). IPCCs verdi for temperaturendringen er beregnet for 25 år, og i første del av denne perioden var det sannsynligvis ikke reduksjon i partikkelkonsentrasjonen. De ser bort fra oppvarmingen fra lystgass (N2O) og halokarboner som har økt i perioden.
 
Vi vet også at den globale temperaturen påvirkes av flere andre fenomener. Blant de viktigste er den sørlige oscillasjonen (periodisk svingning) med El Niño- og La Niña-faser. I El Niño er overflate­vannet utenfor Peru varmere enn normalt. Dette er med på å øke den globale temperaturen. I La Niña-fasen er det en avkjølende tendens. I 1998 var det en svært sterk El Niño-effekt, og den globale temperaturen var særlig høy. Deretter fulgte en forholdsvis sterk og lang La Niña-periode. Senere har det mest vært El Niño-forhold, men ikke spesielt kraftig. Nå er vi imidlertid inne i en La Niña-periode som kan ha bidratt til at slutten av 2007 ikke var spesielt varm særlig på den sørlige halvkule.

Avtakende solstråling

Videre vet vi at solens innstråling varierer med en periode på 10-11 år. Siden 2002 har det vært en avtakende tendens, og nå er vi nær bunnen. Slike forhold burde det korrigeres for når bidragene fra CO2 og partikler til temperatursvingningene beregnes. Trenden i partikkelkonsentrasjonen er også usikker og den varierer betydelig mellom ulike regioner; på sørlige halvkule ser det ut til at det ikke har vært noen endring over den studerte perioden. I snødekte områder vil dessuten avtakende partikkelkonsentrasjon øke refleksjonen av inn­kommende stråling, noe som vil ha en avkjølende effekt. En kan også tenke seg å snu problemstillingen og si at dersom klimafølsomheten angitt av IPCC er omtrent riktig, tyder resultatene på at partikler ikke har så stor avkjølende virkning som antatt.  

Trenger mange studier

Selv om Chylek og medarbeideres resultater må anses som temmelig usikre, er det tydelig at diskusjonen om klimafølsomheten ikke er avsluttet, og at det er behov for mer forskning på feltet. I de nærmeste tiårene er det overveiende sannsynlig at CO2 vil fortsette å øke i atmosfæren, mens partikkelutslippene stabiliseres eller reduseres av hensyn til lokal og regional luftkvalitet. Etter hvert som perioden blir lengre og temperatursignalet sterkere, vil gjentatte studier av den typen Chylek og medarbeideres har utført derfor kunne gi oss redusert usikkerhet i anslaget for klimafølsomheten.

Referanse

  • Chylek og medarbeidere. Limits on climate sensitivity derived from recent satellite and surface observations. J. Geophys. Res., 112, D24S04, doi:10.1029/2007JD008740.

Sist oppdatert: 20.02.2008

PARTIKLER. Redusert luftforurensing kan ha forårsaket mer av den globale oppvarmingen enn tidligere antatt. Foto: Stockxpert
PARTIKLER. Redusert luftforurensing kan ha forårsaket mer av den globale oppvarmingen enn tidligere antatt. Foto: Stockxpert
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no