Knut H. Alfsen, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning, illustrerte problemstillingen ved å se på rollen til en butikksjef.
– For å oppnå målet vårt om et klimavennlig samfunn, må man tilby klimavennlige varer i butikkhyllene, det vil si å utvikle ny klimavennlig energi. Men dette er selvsagt ikke nok. Man må også få kundene til faktisk å velge disse varene i konkurransen med mindre klimavennlige varer.
Hvordan ta ny klimateknologi i bruk
Her kommer samfunnsfagene inn for å gi råd til beslutningstakerne som serhvordan man best får tatt ny klimateknologi i bruk.
– Teknologiutvikling er ikke bare arbeidet med den tekniske løsningen. Både arbeidet i forkant gjennom forskning og i etterkant gjennom rammevilkår fra politikken, må inn i teknologiutviklingsbegrepet, sa Alfsen.
For å nå målet om et klimavennlig samfunn, mener Alfsen vi trenger en massiv satsing på utvikling av nye, bedre og billigere klimavennlige teknologier. Det viktigste virkemiddelet for å få samfunnet til å ta i bruk ny klimavennlig teknologi er å gjøre mindre miljøvennlige teknologier dyrere. Men siden teknologiutvikling i vid forstand drives av forventninger i markedet, må rammevilkårene fra myndighetene være troverdige. Det vil si at de ikke endres ved hvert regjeringsskifte.
Alfsen mener teknologistandarder er det mest troverdige virkemiddelet som politikerne kan velge fordi det er vanskeligere å sette ned standarder enn for eksempel å senke skatter og avgifter.
Terje Osmundsen, redaktør i ukebrevet Mandag Morgen, støtter behovet for stabile rammevilkår. Han ser at engasjerte bedriftsledere ønsker å bidra, men at Norge ligger langt etter i kappløpet om å ta i bruk nye energiteknologier på grunn av usikre rammevilkår.
Internasjonalt forskningsråd
Alfsen ønsker seg et internasjonalt forskningsråd for teknologiutvikling. En av grunnene er at Kyoto-protokollen ikke gir nok insentiver for teknologiutvikling. I tillegg kan landene koordinere seg bedre og satse på de teknologiene de er best på.
Avslutningsvis advarer Alfsen mot å tro at alle satsinger på teknologiutvikling vil være vellykket:
– Vi må forvente å gå på trynet en del ganger på veien mot klimavennlige teknologier.
I en egen sesjon på Energiuka presenterte en rekke samfunnsforskere utfordringer og muligheter i norsk energi- og klimapolitikk.
Teknologifella
Forsker Tore Leite ved Transportøkonomisk institutt la fram fem feller for norsk klimapolitikk. Dette var blant annet teknologifella, hvor for høy teknologioptimisme fører til at vi ikke starter med innføring av en teknologi som allerede er tilgjengelig.
– Vi står i fare for å bruke morgendagens teknologi for å løse dagens problemer, sa Leite.
Leite etterlyser en systematisk gjennomgang av alle tiltak innenfor de viktigste utslippsektorene som kan gi signifikante utslippsreduksjoner i Kyoto-perioden 2008–2012. Han mener Norge verken har identifisert disse tiltakene, eller innført virkemidler som støtter dem. Løsningen for Norge er å kjøpe kvoter i utlandet.
– Klimaforliket i Stortinget er veldig ambisiøst i målsettingen, selv om det foreløpig virker som om mål og virkemidler ikke er godt nok integrert.
Etterlyser teknologikunnskap
Forsker Marianne Ryghaug ved NTNU presenterte tre eksempler fra innføring av nye energiteknologier i Norge: vindkraft, saltkraft og energisparende teknologier i bygg. Selv om mange av disse teknologiene har vært relativt kjente, har det ikke nødvendigvis vært lett å ta dem i bruk.
– En av de involverte gründerne sa at teknologiutvikling er 40 prosent forskning og 60 prosent misjonsvirksomhet. Mange var skeptiske og lurte på hvorfor ingen hadde gjort dette før hvis teknologien var så god som det ble hevdet, sa Ryghaug.
Ryghaug etterlyser bedre teknologikunnskap i samfunnet slik at teknologien i større grad blir etterspurt i stedet for at teknologene må prøve å selge inn de gode løsningene. Gode teknologiske ideer spres ikke av seg selv.
Forskningsleder Anders Ekeland fra NIFU STEP mente at man først og fremst måtte fjerne de åpenbare fiaskoene for å øke suksessraten ved innføring av nye teknologier. Han ga eksempler fra mislykkede prosjekter fra it-bransjen og etterlyste bedre teknologikunnskap i forvaltningen.
– I dag finnes det bare suksesslister, ikke fiaskolister, sa Ekeland.
Liten politisk oppmerksomhet
Forsker Elin Lerum Boasson fra Fridtjof Nansens Institutt presenterte Norges energipolitikk i lys av hva som har skjedd i EU. Hun mente energibransjen har hatt mye større fokus på EU enn norske myndigheter som fortsatt ser på energimarkedet som et nasjonalt marked selv om det i Norge er liberalisert.
– Det unike tekniske potensialet for fornybar elektrisitetsproduksjon har fått økt oppmerksomhet fra energibransjen, men liten politisk oppmerksomhet. Begrensingen er at tilbudet på politikk er mindre enn etterspørselen. Bransjen krever mer detaljert politikk på energiområdet, sa Boasson.