Del

Klima 3-2008

Rett på galt grunnlag

Sternrapporten legger ikke nok vekt på kostnader som rammer fattige land, på risikoen for katastrofale utfall og på virkninger som rammer folks velferd, hevder enkelte kritikere.

Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Nicholas Stern, er i Norge 5. og 6. juni for å delta på konferansen CC8 som skal komme med innspill til forhandl­ingene om en ny internasjonal klimaavtale.
 
Stern har spilt en viktig rolle i klimadebatten etter at han la fram en tungtveiende rapport som konkluderer med at det lønner seg å redusere verdens utslipp av klimagasser drastisk og at dette arbeidet må starte umiddelbart.
 
I forrige nummer av Klima så vi at flere økonomer har argumentert for at Stern overdriver kostnadene av klimaendringer. Her skal vi se på den andre siden av debatten, det vil si argumenter for at Stern undervurderer kostnadene som et klima i endring vil medføre. 
 
I stor grad rettes skytset mot svakheter ved de økonomiske modellene som anvendes på klima­spørsmålet generelt, og ikke mot Stern-rapporten spesielt.

Fattige og rike land

Den økonomiske modellen Stern bruker, gjør ikke forskjell på kostnader som rammer rike land og kostnader som rammer fattige land. Framstående økonomer – ikke minst Stern selv – har lenge hevdet at nytte-kostnadsanalyser bør ta hensyn til inntektsforskjeller.
 
Fordi økonomien hele tiden vokser, vil folk ha langt bedre råd om tretti år. Sternrapporten legger mindre vekt på kostnader lenger frem i tid, og de tar hensyn til at fremtidige generasjoner vil være rikere enn oss, men rapporten tar ikke hensyn til at noen land er fattigere mens andre er rike.
 
Denne inkonsekvensen er en alvorlig svakhet når vi vet at klimaendringer om hundre år vil ramme de fattigste hardest, og selv under optimistiske vekst­scenarier vil en stor del av verdens befolkning fortsatt være fattigere enn vi er i Norge i dag.
 
Da Nordhaus og Boyer tok et begrenset hensyn til forskjeller mellom land, fant de at de økonomiske skadene ved klimaendringer økte med en fjerdedel. Stern foreslår derfor å legge til drøyt 25 prosent på skadeanslagene, men dette er et svært konservativt påslag.
 
Andre studier viser at dersom man tar hensyn til inntektsforskjeller og ønsker å sammenligne kostnaden av klimaendringer med kostnaden av utslipps­kutt i rike land som Norge, vil skadea­nslagene fort tidobles. Selv om økonomisk teori tilsier at inntektsforskjeller bør tas hensyn til, er det i praksis få nytte-kostnadsanalyser som gjør dette.

Risikoen for katastrofale utfall

Harvard-økonomen Martin Weitzman hevder at Stern ikke tar nok hensyn til usikkerheten i klimasystemet. Dette til tross for at rapporten gjør en grundig jobb sammenlignet med tidligere økonomiske studier. Den tar høyde for at virkningene kan bli mer omfattende enn hva klimamodellene anslår som mest sannsynlig, og slike utfall er vektlagt basert på et begrenset føre-var-prinsipp.
 
Weitzmans innvending er at Stern behandler ekstreme utfall som om de kommer til å skje med en kjent sannsynlighet, mens våre anslag for sannsynligheten i realiteten er svært usikre. Denne doble usikkerheten betyr i praksis at det er mye vanskeligere å utelukke slike hendelser, og dette kan påvirke de estimerte kostnadene ved klimaendringer i overraskende stor grad. Problemet er at det ennå ikke finnes noe generelt akseptert rammeverk som egner seg for å analysere denne type katastrofer.

Virkninger uten prislapp

Stern sin analyse forsøker å inkludere konsekvenser av klimaendringer som påvirker folks livskvalitet selv om konsekvensene ikke har en pris i kroner og øre. Men det kan se ut til at betydningen av disse undervurderes. Her snakker vi for eksempel om helseeffekter og tap av menneskeliv, samt naturødeleggelser.
 
Slike virkninger er en utfordring for økonomer. For at de skal kunne tas med i regnestykket, er det blitt utviklet en rekke verktøy som setter en prislapp på velferdstapet de tilsvarer. På den måten får alt sin pris.
 
Neumayer påpeker at slike metoder bygger på en implisitt antakelse om at økt materielt konsum kan kompensere for alle virkningene av klimaendringer, uansett hvor katastrofale de skulle bli.
 
Et alternativt synspunkt er at klimaendringer som overstiger en viss terskel, kan føre til at framtidige generasjoner får det verre en dagens, uansett hvor mye den materielle velstand skulle øke. Slike virkninger ville det ikke gi noen mening å sette en prislapp på. Dersom man anser det som mulig at de kan inntreffe, vil det være enda viktigere å kutte utslipp nå.
 
Selv om man godtar at materielt konsum i prinsippet kan veie opp for alle tenkelige konsekvenser av at klimaet endrer seg, er det grunn til å tro at denne avveiningen vil endre seg over tid.
 
I fremtiden vil vi kanskje produsere flere og flere mobiltelefoner, mens tilgangen på rent vann blir knappere. Da tilsier enkel økonomisk logikk at verdien på rent vann i forhold til mobiltelefoner, vil stige. I Sterns beregninger er verdiene derimot konstante. Den svenske økonomen Thomas Sterner påpeker i en rapport med den treffende tittelen «An Even Sterner Review» at Stern derfor undervurderer kostnadene av klimaendringer.

Bør kutte utslippene

Stern-rapporten har på flere områder tatt den økonomiske analysen av klimaet et skritt videre. Likevel er den mangelfull i sin analyse av inntektsforskjeller, risiko for katastrofer og klimaeffekter uten prislapp. Rettes disse manglene opp, vil prisen på klimaendringer øke.
 
Det finnes også mange som hevder at Stern overvurderer kostnadene av klimaendringer ved å legge ukonvensjonelt mye vekt på framtidige generasjoner. La oss si at man aksepterer innvendingene fra begge hold, hva blir konklusjonen da?
 
Det vil i prinsippet avhenge av en rekke faktorer, men både Weitzman og Sterner har vist at deres innvendinger hver for seg gjør at Sterns oppfordring til drastiske utslippskutt kan rettferdiggjøres selv med konvensjonell lav vekt på framtidige genera­sjoner.

Referanser

  • Anthoff, D., C. Hepburn, and R. Tol (2006). Equity weighting and the marginal damage costs of climate change, FNU Working Paper, November. 
  • Neumayer, E. (2007). “A missed opportunity: The Stern Review on climate change fails to tackle the issue of non-substitutable loss of natural capital.” Global Environmental Change 17(3-4): 297-301.
  • Nordhaus, W.D. and J.G. Boyer (2000). Warming the World: the Economics of the Greenhouse Effect.
    Cambridge, MA: MIT Press.
  • Sterner, T. and M. U. Persson (2007). An Even Sterner Review: Introducing Relative Prices into the Discounting Debate. Washington DC, Resources for the Future.
  • Weitzman, M. L. (2007). “A Review of the Stern Review on the Economics of Climate Change.” Journal of Economic Literature 45(3): 703-724.

Sist oppdatert: 28.05.2008

Stern-rapporten: The Economics of Climate Change

  • En 700-siders rapport lagt fram 30. oktober 2006 av Lord Nicholas Stern for den britiske regjeringen.
  • Dersom tiltak ikke settes i verk, estimeres den totale kostnaden av klimaendringer til å tilsvare en gjennomsnittlig reduksjon i verdens BNP per hode på 5 prosent.
  • Tas ikke-markedseffekter som skader på miljø og helse med, øker kostnadsanslaget til 11 prosent.
  • Tiltak som gjør at verden unngår de verste konsekvensene, vil bare koste rundt 1 prosent av verdens BNP årlig.
  • Rapportens metoder har skapt omfattende debatt blant økonomer.
  • Hele rapporten er tilgjengelig på: www.sternreview.org.uk
  • Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Nicholas Stern, er i Norge 5. og 6. juni for å delta på konferansen CC8 som skal komme med innspill til forhandl­ingene om en ny internasjonal klimaavtale.
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no