Del

Klima 1-2009

Leder: Nok en varslet krise

Klimakrisen er varslet for lenge siden, og alvoret ser ut til sakte, men sikkert å synke inn hos politikere og næringslivstopper. Finanskrisen var også varslet, om enn ikke like unisont. Da professor Nouriel Roubini talte til styret i Det internasjonale pengefondet i 2006, var det mange som ikke trodde ham – de så ikke at råtne amerikanske boliglån ville spre seg som en aggressiv kreftsvulst i hele det finansielle systemet og forårsake den kraftigste globale økonomiske nedturen verden har sett på lenge.
 
Råtten boliggjeld var første dominobrikke i et ras som har sendt forbruk og oljepris til bunns. På kort sikt er det en fordel for klimaet, men når risikokapital tørker inn, stopper finansieringen av fornybare energiprosjekter opp. I EU presses karbonprisen ned, fordi bedrifter uten tilgang på kreditt frigjør kapital ved å selge tildelte kvoter. I begynnelsen av februar kostet en utslippstillatelse nær ti euro, og med fossilt brensel på billigsalg, ligger det igjen an til økte utslipp. 70 nye kullkraftverk i Europa, rapporterer Dagbladet.
 
Financial Times melder at 20 millioner kinesere er blitt arbeidsledige siden krisen startet. Det øker ikke kommunistpartiets motivasjon til å redusere landets klimagassutslipp, og uten kinesiske forpliktelser deltar neppe USA i en ny klimaavtale. Finanskrisen, trigget av råtten gjeld, kan åpenbart få stor innvirkning på fremtidens klima.
 
Ingen er mer gjeldstynget enn den amerikanske stat. USAs utenlandsgjeld har vokst fra 5,6 tusen milliarder dollar i 2000 til dagens 10,6 tusen milliarder dollar. Amerikanerne har nemlig også verdens største underskudd i handelsbalansen, og med to kriger å finansiere har de måttet dra kredittkortet hos Kina og andre store handelspartnere.
 
USA har budsjettert med underskudd hvert år siden 2002. Ikke før finanskrisen er under kontroll, kan de unne seg et balansert budsjett. Er det da penger igjen til å finansiere en grønn energirevolusjon som Det internasjonale energibyrået har priset til 45 tusen milliarder dollar?
 
Amerikanerne har flaks, de er nemlig de eneste med utenlandsgjeld i egen valuta og kan således trykke flere dollarsedler for å gjøre opp for seg.  En slik handling vil imidlertid forårsake global inflasjon med et påfølgende økonomisk havari som kan få oss til å lengte tilbake til de gode tidene i 2009. Og det vil være dumt for klimaet.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no