Del

Klima 1-2009

Ren luft kan gi klimagevinst

Flere gasser og partikler påvirker både klimaet og luften. Men klima og luft blir regulert i separate avtaleverk. Det kan være mye å spare på å koble sammen disse politikkområdene, mener forskere.

«Miljø» er et samlebegrep som omfatter både klimagassutslipp og luftforurensning. Men i politikken blir disse områdene i stor grad behandlet som to separate problemstillinger. Nitrogenoksider, karbonmonoksid, hydrokarboner, metan og sot forårsaker luftforurensning og skader på helse og avlinger, og de blir regulert i luftforurensningsavtaler som Gøteborgprotokollen. Klimagasser, som CO2,blir regulert gjennom Kyoto-protokollen.
 
Imidlertid har mange av luftforurensningene også en effekt på klimaet.  Metan har en betydelig oppvarmingseffekt og reguleres i begge typene avtaler. Flere partikler, som sot, påvirker klimaet, men blir bare regulert for sine kortsiktige skadevirkninger gjennom luftforurensning.
 
 Forskere har funnet ut at man kan gjøre mer kostnadseffektive tiltak dersom man ser luftforurensning og klima i sammenheng. i tillegg kan det bli lettere å få utviklingslandene med på utslippsforpliktelser.

– Har gått seint

Forsker Hans Martin Seip ved CICERO var tidlig ute med å se sammenhenger mellom klima­problemer og andre miljøproblemer. Han har arbeidet med Kina i 20 år, og ved årtusenskiftet opplevde han at en ny diskusjon begynte.
 
 – Vi begynte å spørre hverandre om vi gjorde en feil når vi ikke så tingene i sammenheng. Men det har gått seint, og lite har skjedd på feltet, sier han.  
 
– I Kina er luftforurensningen det primære problemet, ikke globale utslipp. Hvis man kan redusere den lokale forurensningen og samtidig redusere klimagassutslippene, kommer utslippsreduksjonene som en bonus.   

– Kan få med utviklingsland

CICERO-forsker Dirk Rübbelke har i mange år forsket på såkalte «co-benefits», eller tilleggs­effekter. I klimapolitikken er tilleggseffekter de store lokale gevinstene man kan oppnå ved å innføre klimatiltak.  For eksempel kan en innføring av moderne vedovner i husholdninger gjøre at mindre ved blir brukt til fyring og at mer skog får stå. Dette gir en klimaeffekt fordi trær tar opp CO2. Men i tillegg blir innendørs luftforurensning redusert ved at det slippes ut mindre svevestøv fra ovnene.
 
– Mange mennesker blir syke eller dør på grunn av luftveisplager. Dette kan være svært kostbart for et land, og ofte kan det oppfattes som viktigere å redusere disse problemene enn å redusere globale klimaproblemer. Man ser at tiltak får konkrete, lokale konsekvenser relativt raskt, sier Rübbelke. 
Rübbelke mener at tilleggseffekter bør bli et tema i internasjonale forhandlinger, selv om disse effektene ikke alene bidrar til å løse klimaproblemet. Å inkludere slike effekter kan øke sjansene for å få med utviklingslandene på globale utslippskutt, tror han.
 
– Slik det er i dag, kan det lønne seg å sette i verk tiltak som for eksempel reduserer luftforurensningen, men ikke klimaproblemet. Rike land bør gi utviklingsland økonomisk støtte til tiltak som kanskje koster litt mer, men som hjelper til med å løse begge problemene. Slik vil vi vise utviklingsland at vi også bidrar til å løse akutte problemer. Sjansen er da større for at utviklingsland ønsker å samarbeide om å løse klimaproblemet, sier Rübbelke. 
 
Han peker på at utviklingsland burde være interesserte i å redusere globale utslipp fordi det er mange av disse landene som er mest sårbare for klimaendringer.
 
– Men fordelene av utslippskutt ligger gjerne for langt framme i tid, sier han. 

Vil ikke blande

Georg Børsting er seniorrådgiver i Utenriks­departementet, og sier at det til nå i klimaforhandlingene ikke har vært fokusert på tilleggseffekter fra klimatiltak.
 
– Forhandlingene foregår innen rammen av Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, som er avgrenset til utslipp av klimagasser, sier han.
 
Han ønsker ikke å blande kortene.
 
– Jeg ser en mulighet for at argumentasjon rundt tilleggseffekter kan anvendes av parter, men Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen vil fremdeles være fokusert på å redusere utslipp av klimagasser.
Dirk Rübbelke er uenig.
 
– Man ser allerede at tema som ikke handler utelukkende om utslippskutt blir tatt inn i forhandlingene, for eksempel tilpasning til klimaendringer, poengterer han.
– Som økonom må man se på alle kostnader og gevinster. Hvis jeg har tilleggsgevinster ved å innføre en del tiltak, hvorfor skulle jeg ikke regne med disse? Slik burde man også tenke i internasjonale forhandlinger.

Økte investeringer

En kobling av klima og luftforurensning kan gjøres på flere måter. En ny studie ved CICERO har sett på muligheten for å inkludere klimaeffekter i EUs luftforurensningsavtaler.
 
– Om man inkluderer klimaproblemene utslippene forårsaker i stedet for bare å se på skadevirkningene av luftforurensningen, blir skaden per utslipps­enhet høyere. Man vil da kunne bruke mer penger på reduksjonstiltak, ettersom samfunnet får igjen for investeringene i form av avvergede skader, sier forsker Petter Tollefsen. 
 
  Dersom klimaskader inkluderes i luftforurensningspolitikk, vil man kunne forsvare økte investeringer som avverger ytterligere skader for rundt 25 milliarder kroner, sammenliknet med den innsatsen som er optimal hvis man bare ser på skadene på helse og avlinger. I tillegg til at klimaet vil vinne på økte investeringer vil også skadene som følge av luftforurensning, bli redusert ytterligere.
 
Den økte innsatsen bør fordeles på ulike sektorer, ifølge forskerne. Innsatsen for å redusere utslippene av metan i husholdnings- og landbrukssektorene bør dobles. Også i transportsektoren bør det brukes mer penger – blant annet fordi det er ønskelig å redusere utslippene av partikler som sot og svevestøv.
 
Forskerne legger til grunn et tidsperspektiv på 100 år og en framtidig kvotepris på 60 euro for å beregne skaden av klimaeffektene. Denne verdien legges til skadene på helse og avlinger, og slik får man en fullstendig skadeberegning for utslipp av partikler og gasser. Også når en lavere kvotepris legges til grunn, får man klare effektivitetsgevinster av å se de to politikkområdene i sammenheng.
Praktisk politikk
I likhet med Hans-Martin Seip, har Kristin Aunan ved CICERO jobbet med luftforurensning i Kina i en årrekke. Hun tror det kan være mye å tjene på å se luftforurensning og klima i sammenheng.
– Mange forskere mener at dette kan være en vei å gå. Men den store utfordringen er å ta dette inn i praktisk politikk, sier hun.

– For utviklingslandene er det ikke interessant å inklu­dere klimaeffekt i luftforurensningspolitikken så lenge de ikke har konkrete klimamål og klimanytten ikke kan kvantifiseres og krediteres på noe vis. Disse landene har heller ikke regionale luftforurens­ningsavtaler hvor en eventuelt kunne legge inn dette.
 
Hun har også forståelse for Georg Børstings skepsis mot å inkludere tilleggseffekter i klimapolitikken.
– Klimaforhandlingene er allerede kompliserte som de er, sier hun.
 
I tillegg trengs det mer kunnskap om klima­effektene av partikler. I dag forskes det mye på klimaeffekten av for eksempel sot.
 
På tross av hindringene tror hun likevel det er fornuftig å arbeide for en større integrasjon av disse politikkområdene.
 
– Det er liten tvil om at de samlede kostnadene kan reduseres, og kanskje kan det også bli lettere å få med utviklingslandene på utslippsreduksjoner, sier Kristin Aunan.

Se også aktuell kommentar Ingen snarvei i klimapolitikken.

Sist oppdatert: 16.02.2009

Internasjonale miljøavtaler

Reduksjon av luftforurensning og klimagasser blir regulert gjennom ulike avtaler.

I EU blir luftforurensning regulert av Gøteborg-protokollen, Convention on Long Range Transboundary Air Pollution (CLRTAP) og EU National Emission Ceilings Directive (NECD).

Kyoto-protokollen regulerer klimagassutslipp i EU og de landene som har tilsluttet seg den.

Skadelige virkninger av gasser og partikler

Mange gasser og partikler har flere sider: Nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO), hydrokarboner (NMVOC), svoveldikosid (SO2), ammoniakk (NH3), metan (CH4), organisk karbon og sot bidrar både til helseskader og tap i jordbruksavlinger.

I tillegg bidrar de til klimaendringer, noen direkte og andre indirekte gjennom ozondannelse, skydannelse eller avsetning på snø og is. Noen har en oppvarmende effekt på klimaet, andre har en avkjølende effekt.

Bare metan er regulert av Kyoto-protokollen på grunn av sin klimaeffekt.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no