Del

Klima 1-2009

Import øker Norges klimautslipp

Dersom man ser bort fra olje- og gassindustrien, importerer vi mer til Norge enn vi eksporterer. Dette betyr at en stor del av utslippene vi forårsaker skjer i utlandet.

Norge er et lite land med en åpen økonomi, som er avhengig av import for å møte etterspørselen fra industrien og forbrukerne. Men den store olje- og gassindustrien bidrar til å skjule denne avhengigheten fordi at den gir Norge et handelsoverskudd med utlandet.
 
I år 2000 tilsvarte CO2-utslippene fra produksjon av norsk import to tredjedeler av utslippene fra produksjon og tjenester i Norge. Rundt halvparten av utslippene fra norsk import skjedde i utviklingsland – til tross for at verdien på denne importen var liten. Varer og tjenester produsert i utviklingsland sto bare for ti prosent av verdien av norsk import, ifølge Peters og Hertwich (2006).  

Mer utslippsintensiv industri ute

Det er vanskelig å regne ut hvor store utslipp norsk import forårsaker, fordi man trenger en modell for produksjonssystemene i alle landene som Norge importerer fra. Selv om dette er vanskelig, er det blitt gjort flere studier av utslippene forårsaket av norsk import. Peters og Hertwichs studie er blant disse.  
 
I tillegg til å undersøke hvor stor andel av norske importutslipp som skjer i utviklingsland, undersøkte de også hva som ville skjedd dersom alle varene og tjenestene Norge importerer var blitt produsert i Norge. Svaret var at klimagassutslippene da ville vært 2,5 ganger lavere. Årsaken er at norsk elektrisitet nesten utelukkende er produsert av vannkraft. Elektrisitetsproduksjon i Kina skaper utslipp som er hele 200 ganger større per kilowattime enn norsk elektrisitetsproduksjon.

Importutslippene stiger

Resultatene til de to forskerne som da jobbet ved NTNU, betyr ikke at Norge burde stoppe eller begrense importen. Men dersom Norge reduserer innenlands utslipp, og samtidig øker importen, vil vinningen gå opp i spinningen. Denne prosessen betegnes som karbonlekkasje. Derfor er det interessant å se på hvordan utslippene fra import endres over tid i forhold til de innenlandske utslippene.
 
For å regne ut utslippene fra norsk import, er det behov for en global database som viser hvordan land handler med hverandre. Denne må oppdateres kontinuerlig. Det finnes en database, men inntil helt nylig har ikke Norge vært med i den, og det har vært tidkrevende å kalkulere hvilke utslipp norsk import forårsaker. Til tross for disse utfordringene er det mulig å gjøre anslag for hvordan utslippene fra norsk import har endret seg over tid.
 
Ifølge en WWF-rapport som kom nylig, steg utslippene fra norsk import fra 29 megatonn CO2 i 2001 til rundt 39 megatonn i 2006. Mye av denne økningen skyldtes at importandelen fra Kina har økt, fra 2,4 megatonn CO2 i 2001 til 6,8 megatonn i 2006. En slik rask vekst blir bekreftet av også av andre studier.

Mer import fra utviklingsland

Dersom man legger til grunn tall fra Statistisk sentralbyrå, økte den fysiske massen av norsk import med 20 prosent i samme periode, fra 2001 til 2006. Hele 65 prosent av importveksten er forårsaket av import fra utviklingsland, særlig Asia og i stor grad Kina. Importmassen fra Kina til Norge steg med 132 prosent i denne perioden.
 
Den sterke veksten i utslipp fra import fra utviklingsland, særlig Kina, er blitt påpekt i mange nye studier. Det er sannsynlig at en stor andel av utslippsveksten i utviklingsland er forårsaket av eksportproduksjon, og dette har blitt bekreftet for Kinas del. Derfor står Norge og andre rike land delvis bak den store veksten i utslipp globalt – selv om utslippene innad i flere av de rike landene har stabilisert seg.

Behov for et overvåkningssystem

Det innebærer store utfordringer å ta slike spørsmål knyttet til eksport og import inn i internasjonal klimapolitikk. Ekstra vanskelig blir det fordi man ikke har jevnlige og konsistente målinger. Et viktig første skritt vil nettopp være å få på plass et overvåkningssystem som kan gi jevnlige oppdateringer om utslippene fra slik produksjon for eksport og import. En jevnlig overvåkning kan gi økt fokus på å finne en løsning på problemet med karbonlekkasje, særlig med tanke på industriprodukter.
 
Selv om den internasjonale handelen i dag kanskje gjør globale utslipp større enn de ellers ville vært, betyr ikke dette at det for alltid må være slik. Internasjonal handel kan bli en nøkkel til å redusere klimagassutslipp i framtida. Kanskje vil man se en utvikling der ulike varer og tjenester blir produsert nettopp i de landene der de forårsaker minst utslipp. På denne måten kan land utnytte sine komparative miljøfortrinn og man kan få flere miljøvennlige produkter.
 
Et økt fokus på import vil gjøre at også forbruk får en plass i klimapolitikken. Et forbruksfokus vil gjøre det lettere for utviklingslandene å delta i internasjonal klimapolitikk, det vil redusere karbon­lekkasje og bekymringer for endrede konkurransevilkår. Gevinsten kan bli en reduksjon i globale utslipp og en enklere forhandlingsprosess – prisen å betale er mer komplekse utslipps­estimater.
 
Oversatt av Silje Pileberg

Referanser:

  • Carmody (2008). Effective Climate Change Policy: The Seven ‘Cs’, Geoff Carmody and Associates
  • Peters and Hertwich (2006). Pollution embodied in trade: The Norwegian case, Global Environmental Change 16
  • Peters og Hertwich (2008). Post-Kyoto greenhouse gas inventories: production versus consumption, Climatic Change, 86
  • Reinvang og Peters (2008). Norwegian Consumption, Chinese Pollution, WWF Norway og WWF China Programme Office.
  • Weber et al. (2008). The Contribution of Chinese Exports to Climate Change, Energy Policy, 36

Sist oppdatert: 16.02.2009

IMPORT. Utslipp fra produksjon av varer som importeres er ikke med i Norges klimagassregnskap. Foto: StockxpertIMPORT. Utslipp fra produksjon av varer som importeres er ikke med i Norges klimagassregnskap. Foto: Stockxpert

«Dersom Norge reduserer innenlands utslipp og samtidig øker importen, vil vinningen gå opp i spinningen.»

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no