Del

Klima 1-2009

Usikkerhet på flere plan

Når man jobber med tilpasning til klimaendringer må man ta hensyn til usikkerhet på flere plan. For det første må man håndtere usikkerheten i klimamodellenes beregning av framtidens klima. I tillegg er det usikkert hvordan samfunnene som skal tilpasse seg, vil se ut i framtiden.

En rekke usikkerhetsmomenter spiller inn når vi snakker om tilpasning til klimaendringer. Først er det usikkerhet i de globale og regionale sirkulasjonsmodellene vi bruker for å beregne framtidige klimaendringer. Her er det usikkerhet i hvordan naturlige variasjoner vil oppføre seg i framtiden, og i hvordan klimaet vil oppføre seg som følge av menneskelig påvirkning.
 
I tillegg må en i modellene vurdere hvordan framtidig teknologi- og samfunnsutvikling påvirker utslippene av klimagasser, som igjen vil ha betydning for hvilke resultater man får i klimamodellene.

Klima- og samfunnsendringer

Det er usikkerhet om det er klimatiske, politiske, økonomiske eller sosiale forhold som er den største driveren av endringer. Vi vet at samfunn tilpasser seg til en kombinasjon av disse, men hvordan klima- og samfunnsendringer henger sammen er mer usikkert.
 
For eksempel vil klimaendringene føre til en endring i havtemperatur som igjen får konsekvenser for fiskeriene. Reguleringer av fiskeflåten og kvoter påvirker også fiskeriene, men forvaltningen tar ikke nødvendigvis hensyn til klimaendringer.  Hvis vi derimot kombinerer forvaltningsendringer med klimaendringer kan det få andre og overraskende konsekvenser for fiskeriene.  Det hersker også stor usikkerhet omkring hvor stor tilpasningskapasitet et lokalsamfunn, en region, en nasjon, eller faktisk hele kloden, har til klima og klimarelaterte endringer.  Slike forhold er det en rekke forskningsprosjekter som undersøker nærmere.
 
Når vi diskuterer konsekvensene av klima­endringer på folk og samfunn, er det nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig: tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og tilpasning til klimaendringer. Utslippsreduksjoner er et forholdsvis håndgripelig tema fordi vi, som nasjon og også på lokalt plan, kan måle hvor mye vi slipper ut og hvor mye vi må kutte for å møte politiske mål om reduksjoner.  Det er ikke dermed sagt at det er en enkel sak å kutte klimagassutslippene. 

Tilpasning skjer lokalt

Klimatilpasning er derimot mindre håndgripelig med en annen type usikkerhet og på flere plan.  Klimaendringer er ikke nødvendigvis den største og viktigste årsaken til at samfunnet endrer seg eller er sårbart. Klimaendringer skjer sammen med andre samfunns- og miljøendringer, og kan få både positive og negative konsekvenser for et lokalsamfunn.
 
Tilpasning skjer i stor grad lokalt; det er her at effektene av økt nedbør, flom og skred og endring i temperatur på hav og land føles først. Men dette utelukker ikke dermed de lokale, regionale og nasjonale sammenhengene. Vurderingene av hvilke områder som er mest utsatt for konsekvenser av klimaendringer, hvilke tilpasningstiltak som er nødvendige, og hvem som skal betale, må tas igjennom et lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid.
 
I vår forskning forsøker vi å forstå hvordan lokalsamfunn tilpasser seg ulike klima- og værforhold, og hvordan dette henger sammen med samfunnsendringer. Vi ser på hva slags kapasitet en kommune, en lokal næring eller næringsutøver har for å møte framtidige endringer, for å redusere sårbarheten eller fange opp mye muligheter.
 
Usikkerheten knyttet til forskning på klimatilpasning er gjennomgående fra de store globale sirkulasjonsmodellene til om lokal tilpasning er relevant for framtidige endringer. For å forstå hvilke klima- og værforhold som krever tilpasning, spør vi hva som er viktig lokalt.  Lokalbefolkning, lokale nærings­utøvere og politikere sitter på mye kunnskap som er helt nødvendig for å kunne forstå lokal tilpasning. 
 
Det er mange sammenfallende forhold innen klima og vær som er viktige, men det er også ulike interesser og kunnskapsnivåer en forsker må forholde seg til. Usikkerheten begynner dermed allerede i prosessen hvor forskeren må vurdere de ulike innspillene og foreta en utvelgelse av de mest relevante forholdene.

Sesongmessige endringer

Forskere lurer på hva det er som påvirker hva, og hva et samfunn eller en næring må tilpasse seg. På kommunenivå vil sesongmessige eller daglige endringer i nedbørsmønster, temperatur, vind­hastighet og vind­retning kreve forberedelser for å sikre mot skred i nye områder, regulering av bygging i utsatte områder og ødeleggelse på infrastruktur og veier. 
 
Olje- og gassindustrien i Hammerfest ser ikke nødvendigvis på klimaendringer som noen utfordring, men installasjonene på Melkøya er følsomme for økt stormflo, bølgehøyde og havnivå, endring i vindretning, temperatur og nedbør. Til sammen får endringer i slike forhold konsekvenser for ising på utstyr og installasjoner, som kan få følger for produksjon og miljøsikkerhet.
 
Gjennom et tett samarbeid med met.no anvender vi det siste nye innen meteorologisk klimaforskning og får laget lokale nedskalerte kart over framtidige klimaendringer. Disse kartene er nedskalerte fra globale og regionale sirkulasjonsmodeller som i utgangspunktet inneholder en god del usikkerhet, men som er vurdert som det best gitte forholdet mellom framtidige utslipp, teknologi og befolking, og fysiske prosesser.
 
Denne usikkerheten må formidles til våre lokale partnere når vi sammen foretar en vurdering av betydningen av de projiserte endringene. Det er viktig å få fram at slike kart ikke gir noe fasitsvar samtidig som de gir en indikasjon på hva som kan forventes. Dette er en balansegang, ingen kan spå om framtiden, men det er likevel klare trender som samfunnet må forholde seg til.
 
Usikkerheten i modellene, i hvordan klima­endringer henger sammen med samfunnsendringer, i hvordan vi kommuniserer usikkerhet til beslutningstakere byr på store, men ikke uoverkommelige utfordringer for forskere. Men på tross av usikkerheten, har vi nok kunnskap til å forstå retningen og trendene i endringene til å ta de første skritt gjennom tiltak og politiske beslutninger.

Sist oppdatert: 16.02.2009

ENDRINGER. Både klimaendringer og andre samfunnsendringer vil påvirke fiskeriene i årene framover. Foto: Jennifer WestENDRINGER. Både klimaendringer og andre samfunnsendringer vil påvirke fiskeriene i årene framover. Foto: Jennifer West
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no