Del

Klima 1-2009

Norge bør forske på havgjødsling

FN har vedtatt et midlertidig forbud mot gjødsling av havet. Men dersom CO2-utslippene i framtiden påfører samfunnet store skader, vil spørsmålet igjen bli brakt opp. Derfor trenger vi forskning på hvilke konsekvenser slik gjødsling kan ha.

Av Knut Yngve Børsheim

Gjødsling av havet har vært foreslått som et mulig tiltak for å ta bort overflødig CO2 fra atmosfæren. På grunn av usikkerhet om effekt og konsekvenser av et slikt inngrep i naturen, vedtok FN 30. mai i fjor et midlertidig forbud mot slik gjødsling. Bakgrunnen er at flere kommersielle firma er dannet ut fra en forretningsidé om å bruke klimakvoter til betale for å indusere algeoppblomstringer til havs. Det er særlig i Antarktis og rundt ekvator en finner havområder med potensial for dette ved å tilføre jern.

Sørishavet har lite jern

Alger trenger plantenæringsstoffer som nitrogen, fosfor og jern. I store deler av Sørishavet finner en høye konsentrasjoner av nitrogen og fosfor hele året, og en svært lav produksjon og biomasse av planteplankton. At mangel på jern kan være årsaken til den lave produksjonen, ble framsatt som en plausibel hypotese av oseanografen John Martin på 1990-tallet. Den norske havforskeren H. H. Gran hadde imidlertid påpekt en sammenheng mellom jern og planktonproduksjon allerede i 1931. Jern som næringsstoff for plankton har den spesielle egenskapen at det må tilføres fra land, og dette skjer hovedsakelig ved at vind bringer jernholdig støv ut over havet.  Antarktis er en dårlig støvkilde på grunn av isdekket.
 
Primærproduksjonen i havet er viktig i klima­problematikken fordi planteplankton forbruker CO2. Derfor har havet tatt opp minst en fjerdedel av det CO2 som fossilt brensel og sementproduksjon har tilført atmosfæren etter den industrielle revolusjonen. I havområder hvor jernmangel begrenser planteproduksjonen, vil det være relativt enkelt å øke produksjonen, fordi jernsulfat er et billig kjemikalium, og det skal små mengder til for å stimulere primærproduksjonen, i alle fall i forhold til gjødsling med nitrogen og fosfor.

Mer jern ga mer plankton

Hypotesen om at tilsats av jernsulfat kan øke CO2-opptak har vært testet i flere store eksperimenter til havs. I de såkalte Ironex I og II (1993 og 1995) pumpet man jern systematisk ut i flere kvadratkilometer store områder. Man fulgte deretter forandringer i planktonsamfunnet. For at økt primærproduksjon skal bidra til netto fjerning av CO2 fra atmosfæren, må en høy andel av produksjonen synke til bunns. Hvis dette ikke skjer, vil CO2 lekke tilbake til atmosfæren og tiltaket har ingen virking over tid. Forsøkene konkluderte med at jerntilførselen klart førte til økt primærproduksjon, men varigheten av forsøkene var for kort til at man fikk dokumentert hvorvidt planktonet sank ned i dyphavet eller ikke.
 
Dette ble imidlertid dokumentert i 2004 da det tyske forskningsfartøyet Polarstern var i Antarktis og utførte enda et gjødslingsforsøk (Eifex). Professor Victor Smetacek fra Alfred Wegener instituttet i Bremerhaven hevder at de fant både en klar økning i produksjon og at store deler av denne sank til bunns. Dette er akkurat den effekten som er ønsket for at gjødsling skal fjerne CO2 fra atmosfæren. Eksperimentell gjødsling er ikke rammet av FNs moratorium, og de tyske forskerne forbereder videreføring av disse forsøkene i januar 2009 sammen med havforskere fra Goa i India.

Økologiske konsekvenser?

Ut fra føre var-prinsippet er det klokt å sette en stopper for storstilet gjødsling av havet uten at man kjenner de vesenligste økologiske konsekvensene. Det er til og med tvil om slike tiltak i det hele tatt virker etter sin hensikt. Men skulle det bli slik at en fortsatt økning i CO2 i atmosfæren i framtiden begynner å påføre verdenssamfunnet skader som ikke kan tolereres, vil spørsmålet om storstilet gjødsling igjen bli brakt opp. Derfor er denne forskningen viktig. Det er kun økning i forskingen som kan gi informasjon om hvilke konsekvenser et slikt tiltak kan ha. Kommersielle interesser vil presse på for å gjennomføre slike tiltak. Jernsulfat er faktisk et biprodukt fra industrien som det vanskelig å bli kvitt, supertankere går i ballast fra vest til oljefeltene i Østen, og store økonomiske aktører vil ikke ha noe i mot å tjene penger for å sende disse skutene lenger syd for pumpe en stripe av jern i kjølvannet. Klimakvotene er der, og noe skal de jo brukes til.

Har Norge et ansvar?

Her i Norge har man ikke vist særlig interesse for problemstillingen omkring jern og Sørishavet, men som stor aktør i polar forskning, ville det ikke være unaturlig å bidra til forståelsen både av årsaken til lavt jerninnhold i enkelte områder og konsekvenser av eventuell framtidig gjødsling.  Ikke minst burde det være verd å merke seg at Sørishavet ser ut til å ha langt mindre forekomster av krill, som hvalen spiser, nå enn før hvalfangsten var på sitt mest intense. De store hvalene ble bortimot utryddet i dette området og dermed ble et enormt beitepress på krillen fjernet. Til tross for langt mindre beitepress, har bestanden av krill gått sterkt tilbake, og den ser ut til å minke fremdeles. Etter at de gigantiske hvalene hadde fordøyet sine måltider slapp de ut betydelige mengder god gjødsel for planteplankton, derfor er det grunn til å tro at beitingen fra hvalene styrket krillbestanden. Det er klart at regnestykkene om produktiviteten i Sørishavet inneholder store usikkerheter som det vil kreve betydelig innsats å utrede. Kanskje Norge, både som investor i klimakvoter og som tidligere stor hvalfangstnasjon, burde ha et spesielt ansvar for å engasjere seg i forskningen på dette området.

Litteratur

Jernhypotesen

  • Gran, H.H. (1931)  On the conditions for the production of plankton in the sea.  Rapports et Proces-Verbaux Des Reunions - Conseil International Pour L''exploration de la Mer 75 : 37 – 46
  • Martin J.H. and  Fitzwater, S.E. (1988) Iron deficiency limits phytoplankton growth in the north-east Pacific subarctic. Nature 331 : 341 - 343
  • Martin, J. H. (1992) Iron as a limiting factor in oceanic productivity. Environmental Science Research , 43(Primary Prod. Biogeochem. Cycles Sea), 123-37; ISSN: 0090-0427

Gjødslingseksperimenter, vitenskapelige resultater og oversikt over kommerielle interesser

  • Kintish, E. (2007) Should oceanographers pump iron?  Science 318 : 1368 - 1370

FN moratoriet

  • Tollefson, J. (2008) UN decision puts brakes on ocean fertilization: Countries agree on moratorium for commercial schemes.  Nature News 453, 704 (2008) | doi:10.1038/453704b

Krill og hval

  • Atkinson, A., Siegel, V, Pakhomov, E, Rothery, P. (2004) Long-term decline in krill stock and increase in salps within the Southern Ocean. Nature 432 : 100 – 103
  • Willis, J. (2007) Could whales have maintained a high abundance of krill? Evolutionary Ecology Research 9 : 651 – 662

Sist oppdatert: 16.02.2009

KNØLHVAL. Ut fra føre var-prinsippet er det klokt å sette en stopper for storstilt gjødsling av havet uten at man kjenner konsekvensene av dette for blant annet knølhvalen og resten av livet i havet. Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet
KNØLHVAL. Ut fra føre var-prinsippet er det klokt å sette en stopper for storstilt gjødsling av havet uten at man kjenner konsekvensene av dette for blant annet knølhvalen og resten av livet i havet. Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no