Del

Klima 1-2009

Aktuell kommentar: Ingen snarveier i klimapolitikken

Mange klimatiltak reduserer også utslipp av de klassiske luftforurensningene som partikler, NOx og SO2. Ifølge FNs klimapanels fjerde hovedrapport (arbeidsgruppe III) er det «godt dokumentert» at klimatiltak gir en reduksjon i helseskader knyttet til redusert luftforurensning. Ned­gangen i helseskader gir så store besparelser at de i betydelig grad kompenserer for kostnadene ved å innføre klimatiltak. På denne bakgrunn slår IPCC fast at en nærmere kobling mellom klimapolitikk og politikk for renere luft vil være kostnadsbesparende i forhold til å la dette forbli to separate politikkområder.
 
De siste årene har det vært økende fokus på et annet element som kobler klimapolitikk og luftforurensning, nemlig det faktum at mange luftforurensninger, for eksempel partikkel­forurensinger og troposfærisk ozon, i seg selv påvirker klima. Selv om studiene av luftforurensningenes effekter på klima gir nye gode argumenter for at de to politikk­områdene bør kobles, er den nye kunnskapen også med på å komplisere bildet.
 
Dersom et CO2-reduserende tiltak samtidig reduserer utslipp av partikler – og dermed er bra for folkehelsen – er det nemlig ikke gitt at klimaeffekten av de reduserte partiklene er slik vi ønsker. Grunnen er at noen typer partikler bidrar til avkjøling, blant annet ved at de reflekterer sollys. Sotpartikler og ozon har motsatt effekt og bidrar til oppvarming.  Sett fra luftforurensingspolitikkens perspektiv, er det altså slik at noen tiltak gir en klimanytte, mens andre gjør det motsatte.
 
Den enkleste formen for integrasjon av de to politikkområdene er dermed at man beregner klimaeffekten av tiltak for å redusere luftforurensing. Dersom pilen peker feil vei, altså at tiltaket reduserer avkjøling, vet en i hvert fall at oppvarmingen vil bli større enn ellers og at det er behov for enda kraftigere lut i klimapolitikken. Vice versa, dersom helseskadene av utslipp fra dieselbiler hadde vært inkludert i regnestykket, ville kanskje ikke avgiftsreduksjon på dieselbiler blitt fremmet som klimatiltak av norske myndigheter. Ved å beregne effekter av tiltak på tvers av de to politikkområdene, får en anledning til aktivt å prioritere tiltak som trekker i riktig retning innen begge felt. Dette vil spare kostnader i det lange løp, og samfunnet kan ta seg råd til å øke ambisjonsnivået på begge områder.
 
At utviklingslandene deltar i fremtidige klimaregimer er avgjørende for verdens klima. Siden luftforurensning som regel står høyere på agendaen enn klimatiltak i viktige utviklingsland som Kina og India, har det vært foreslått at slike land kan innlemmes i post-Kyoto samarbeid ved at de får kreditt for tiltak som reduserer utslipp av de oppvarmende luftforurensningene. Særlig sotutslipp er fremhevet, siden Asia står for over halvparten av verdens sotutslipp fra forbrenning og de samme utslippene gir store helseskader i befolkningen. Dessverre kan det i praksis være vanskelig å redusere de oppvarmende sotutslippene uten samtidig å redusere de avkjølende komponentene. Dermed er klimaet like langt, selv om helsegevinsten er stor.
 
Som vi kan lese i denne utgaven av Klima er det skepsis blant klimaforhandlere mot å blande inn nye kompliserende elementer i den allerede tunge prosessen det er å få utviklingslandene involvert i post-Kyoto samarbeid. Det er forståelig. På den annen side er dagens globale klimapolitikk ingen suksess og alle stener må vendes. Integrasjon av klimapolitikk og luftforurensningspolitikk representerer ingen enkel snarvei til å løse klimaproblemet, men det er liten tvil om at de samlete kostnadene kan reduseres. Gratispassasjerer i klimapolitikken kan også få øynene opp for at de kan tjene på å løse billett. 

Sist oppdatert: 16.02.2009

«Dersom helseskadene av utslipp fra dieselbiler hadde vært inkludert i regnestykket, ville kanskje ikke avgiftsreduksjon på dieselbiler blitt fremmet som klimatiltak av norske myndigheter.»

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no