Del

Klima 1-2009

På baksiden: Kristin Halvorsen

Kristin Halvorsen har minst to tanker i hodet om dagen. Hvordan skal hun raskt skaffe arbeidsplasser og samtidig redusere norske klimagassutslipp?

Hva er den største klimautfordringen?

Det er selvsagt å redusere utslippene av klimagasser. Både her i Norge og globalt. Derfor trenger vi klimapolitikk på alle nivåer. Fra det som bidrar til at enkeltpersoner endrer vaner, via teknologiutvikling til internasjonale klimaforhandlinger.
Hvordan er klimatiltak en del av motkonjunkturpolitikken? 
 
Vi kan ikke lengre tenke økonomisk politikk uten at vi samtidig tenker klimapolitikk. Utfordringen med menneskeskapte klimaendringer er så stor at vi er nødt til å møte den til enhver tid, uavhengig av om konjunkturene går opp eller ned. Mange av tiltakene i pakka som nettopp er lagt fram, er direkte retta mot reduserte utslipp, mens andre tiltak vil bidra på flere områder, også på energi- og klimasiden. For eksempel vil mye av vedlikehold som nå blir gjort, ha et helt annet fokus på energisparing enn tidligere. Tida der man bygger bygg med glassvegger fra gulv til tak bør være forbi. 

Hvordan sikrer vi finansiering av alternative energi­prosjekter? 

I Norge har vi økt bevilgningene til Enova med 80 prosent. I tillegg vil mye av de generelle vedlikeholdsmidlene gå til ENØK-tiltak. Det vil bety både en direkte støtte til flere prosjekter, og indirekte støtte ved at flere kommer til å bruke bevilgede midler til å kjøpe varer fra enøk/ varme produsenter.  Så lenge de ulike landene fortsatt har ambisiøse mål som skal realiseres, vil markedet for klimavennlig energi være der selv i nedgangtider. EU sitt fornybar-direktiv skal gjennomføres uavhengig av konjunkturene, det samme gjelder for våre norske nasjonale målsettinger. 

Hvorfor kjøper Norge billige CDM-kvoter og selger dyre EU-kvoter vi har fått tildelt?

Vi har et overordna mål om hvor mange kvoter vi skal ha, jamfør våre nasjonale klimamål. Disse kan vi skaffe oss på tre ulike måter. Vi kan enten redusere utslippene våre (redusere behovet for kvoter), kjøpe kvoter fra utviklingsland (CDM) eller redusere mengden kvoter vi tilfører EUs kvotemarked. Vi har laget den kombinasjonen av disse tiltakene som vi mener er den miljøpolitisk beste, ikke forsøkt å velge den løsningen vi tror blir billigst. Vi tror det er viktig å benytte CDM-ordningen nå, slik at utviklingsland ser at vi er interessert i å bruke de virkemidlene som omfatter dem, i den internasjonale klimaavtalen.
 
Parallelt med at vi innførte kvotesystemet, så reduserte eller fjernet vi CO2-avgiften for dem som kom inn i kvotesystemet. Det er derfor ikke slik at vi tjener penger på den løsningen vi har valgt nå, det er en misforståelse.

Har du et godt klimaråd? 

Jeg har mange. Det er mye enkeltpersoner kan gjøre i smått og stort som har betydning. Om du går inn på www.klimaloftet.no finner du mange konkrete tips, både for personer, bedrifter og kommuner.

Frykter du fremtiden?

Nei. Jeg er optimist og tror det er mulig å finne løsninger. Jeg driver med politikk fordi jeg har tro på fremtida og vil være med å påvirke den i en mer rett­ferdig og miljøvennlig retning. Det blir ingen enkel jobb å møte klimautfordringen, men jeg har tro på at det er mulig.

Sist oppdatert: 16.02.2009

FINANS. Norges Finansminister Kristin Halvorsen er aktuell med en økonomisk krisepakke etter finanskrisen.FINANS. Norges Finansminister Kristin Halvorsen er aktuell med en økonomisk krisepakke etter finanskrisen.
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no