Del

Klima 2-2009

Bedre beslutningsgrunnlag for kommunal tilpasning

En tett dialog mellom forvaltning og forskere kan bidra til å senke sårbarheten i norske kommuner gjennom en fordeling av ressurser som er basert på detaljert kunnskap framfor politiske strømninger.

Virkningene av klimaendringer i Norge kommer til å være ulike når vi sammenligner regioner og enkeltkommuner. Dette gjør at utfordringene må møtes lokalt, og kommunene er de viktigste aktørene i dette arbeidet.

Drikkevann utsatt

Gjennom for eksempel areal- og transportplanlegging, byggesaker og vannforsyning har kommunene sterke virkemidler for å begrense skadeomfanget fra ekstreme værhendelser. Men tilpasning til klimaendringer har likevel mange lokale utfordringer. Drikkevannskilden til mosseregionen, Vansjø, er et eksempel på dette.
 
Ved store nedbørsmengder er Vansjø utsatt fordi avrenning fra jordbruket som blant annet leder gjødsel inn i innsjøen. Disse avrenningene kan føre til framvekst av giftige alger, og selv om drikkevannet foreløpig er av beste kvalitet, er det utsatt i perioder.
 
Men ikke bare selve vannkvaliteten er utsatt ved høye nedbørsmengder. Også selve vannproduksjonen står i fare. Vansjø har stort nedslagsfelt og dårlige avløpsmuligheter. Rundt regnet klarer innsjøen bare å kvitte seg med 1/3 av vannet som kommer inn innen rimelig tid. Dette fører til at Moss sentrum trues av flom og at vannstanden stiger i Vansjø. Stigende vannstand truer Hafslunds trafostasjon som drifter inntaket av vann til renseanlegget. Ved flommen i 2000-2001 var det så vidt at denne ikke ble satt ut av drift.

Potensiell trussel

Disse problemene er en potensiell trussel for 60.000 innbyggere. Siden Vansjø også er reservekilde for byene Sarpsborg og Fredrikstad, kan opptil halve Østfolds befolkning bli rammet av forurensning av denne drikkevannskilden.
 
Hvordan kan dette skal løses? Mulighetene er for eksempel å begrense bruk av gjødsel i landbruket eller å sikre Vansjø bedre mot avrenninger. Det kan bygges en flomtunnel rett ut i fjorden. Hafslund kan flytte sin trafostasjon. Eller aggregater kan kjøpes inn for å sikre strøm ved kritiske situasjoner.
 
Alle alternativene har uheldige ringvirkninger. Velger vi å begrense gjødselbruk, blir livsgrunnlaget til mange bønder redusert. Det samme gjelder muligheten folk i regionen har til å kjøpe kortreist mat. Dersom Vansjø skal sikres bedre mot avrenning, kan dette på den andre siden medføre store inngrep i landskapet – og rekreasjonsområder kan bli rammet.

Grunnlag for strategier og tiltak

I prosjektet «Adapting to extreme weather in the municipalities» samarbeider sju forskningsinstitutter for å hjelpe kommuner med å komme fram til løsninger som går på tvers av interesser og politikkområder. Målet er å redusere sårbarhetsnivået til kommunene gjennom å lage et godt informasjonsgrunnlag som kommunene kan trekke veksler på i deres arbeid med tilpasning til klimaendringer. Prosjektet om tilpasning til ekstremvær i kommunene peker på tilpasningsstrategier som en viktig del av den formidlingen som prosjektet gjør mot kommunene. Disse strategiene legger selve grunnlaget for de tiltakene som gjøres. Rent drikkevann er et annet særdeles viktig tema – med tanke på hvordan det sikrer helsa til den norske befolkningen. Den norske kulturarven er et synlig vitnesbyrd om tidligere tider, tilpasningstiltak her kan forhindre at dokumentasjon går tapt på grunn av klimaendringer. Et fjerde tema som blir belyst i prosjektet er naturmiljøet. Her skal vi skal vi huske på at det som omtales som «katastrofer», særlig i forbindelse med flom, egentlig bare er naturlige hendelser. Det vil si at når for eksempel bygninger må gi tapt for store vannmengder fra en flom, så kan det virke katastrofalt for dem som opplever det, men for økosystemet er dette en naturlig og viktig hendelse som opptrer med jevne mellomrom.

Hva gjør kommunene?

En spørreundersøkelse som CICERO og Norsk institutt for by- og regionforskning gjennomførte i norske kommuner i 2007 kartla hvordan kommunene jobber med å sikre seg mot skader fra ekstremvær. Svarene fra kommunene viste at det er en klar sammenheng mellom at kommuner har opplevd ekstreme værhendelser og gjennomførte sikringstiltak. Dette er ikke overraskende, men det betyr at sikringen ikke kommer på plass før det har vært en hendelse. Ofte er en reaksjon i etterkant langt dyrere enn tiltak gjort i forkant. Men ved stor grad av usikkerhet rundt ekstremvær er det ikke bare vanskelig å vite hvilke tiltak som burde gjøres, men også å få gjennomslag for tiltak. Fordi det ofte er store kostnader forbundet med dette og det er vanskelig å underbygge at nettopp disse tiltakene er saliggjørende, blir det lett for politikere som ønsker gjenvalg, å skyve problemene foran seg. I tillegg er tiltak som gjøres i etterkant av en hendelse, langt synligere fordi de får mye oppmerksomhet.

Tverrfaglig forståelse

For å unngå misbruk av offentlige midler, er det nødvendig at kommunene tenker langsiktig. Da må forskjellige fagretninger snakke sammen. Gjennom felles forståelse av utfordringene som går på tvers av fagfelt, kan man komme fram til fornuftige løsninger som sikrer at innbyggerne i norske kommuner kan føle seg trygge. Denne felles forståelsen søker prosjektet om tilpasning til ekstremvær i kommunene å oppnå gjennom tett samarbeid mellom sju institutter og gjennom å hente detaljerte kunnskaper fra norske kommuner. Prosjektet har valgt ut de fire kommunene Moss, Time, Åmot og Åsnes som alle er utsatt for ekstremvær, men som er forskjellige med hensyn til type vær og skader. Her vil forskere gjennomføre intervjuer med kommuneansatte som har nøkkelroller i forhold til tiltak rundt ekstreme værhendelser. På denne måten kan prosjektet identifisere hvordan kommunen arbeider; om noen interesser veier tyngre enn andre; hva som blir sett på som de største hindrene for å gjøre tiltak – og hva de ser som gode løsninger. En tett dialog mellom forvaltningen og forskere kan bidra til et senket sårbarhetsnivå i norske kommuner gjennom en fordeling av ressurser som er basert på detaljert kunnskap framfor politiske strømninger.

Sist oppdatert: 30.03.2009

DRIKKEVANN. Siden Vansjø i Moss også er reservekilde for byene Sarpsborg og Fredrikstad, kan opptil halve Østfolds befolkning bli rammet av forurensing av drikkevannskilden. Foto: Trude Rauken
DRIKKEVANN. Siden Vansjø i Moss også er reservekilde for byene Sarpsborg og Fredrikstad, kan opptil halve Østfolds befolkning bli rammet av forurensing av drikkevannskilden. Foto: Trude Rauken

«Gjennom felles forståelse av utfordringene som går på tvers av fagfelt, kan man komme fram til fornuftige løsninger som sikrer at innbyggerne i norske kommuner kan føle seg trygge.»

Adapting to extreme weather in the municipalities

Sju forskningsinstitutter samarbeider i prosjektet «Adapting to extreme weather in the municipalities»: Bioforsk, CICERO Senter for klimaforskning, Norsk Institutt for by-  og regionforskning (NIBR), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Prosjektet står bak nettsidene www.klimakommune.no som legger vekt på tilpasningsstrategier, drikkevann, kulturarv og naturmiljø. På nettsidene finnes faktaark skrevet av forskere som er spesialister på sitt område.

Faktaarkene gir lettfattelig og detaljert informasjon som kommunene kan dra nytte av når de skal avgjøre hvordan de skal møte ekstreme værhendelser og følgene av disse.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no