Del

Klima 3-2010

Sier ja til høyere drivstoffavgifter

Over halvparten av nordmenn sier at de gjerne vil øke drivstoffavgiften med nærmere en krone hvis de vet at pengene går til miljøformål. Miljøøkonom Michael Hoel er ikke overrasket.

Vi ser ut til å godta miljøavgifter dersom pengene blir brukt til miljøtiltak. En analyse basert på en spørreundersøkelse som CICERO nylig gjennomførte i samarbeid med Synovate, viser at det er flertall for å øke drivstoffavgiften med omtrent én krone. Betingelsen er at pengene blir øremerket til kollektivtransport, utbygging av gang- og sykkelstier, støyskjerming eller utvikling av miljøvennlig teknologi.
Hvis pengene derimot ikke blir øremerket, ville de fleste ønske å redusere drivstoffavgiftene. Bare 13 prosent ville da ønske en slik avgiftsøkning.
– Den politiske gjennomførbarheten av miljøskatter øker betydelig ved øremerking, sier forsker Håkon Sælen ved CICERO. Han er en av forskerne bak undersøkelsen.
Sælen sier det ikke er vilkårlig hva pengene blir øremerket til:
– Det er viktig for folk at pengene fra miljøskatter blir øremerket til miljøformål. Vi spurte også hva de tenkte dersom pengene ble øremerket til inntekts­utjevning. Dette ga ikke like stort utslag, sier han.

Kritikk mot øremerking

Økonomisk teori er kritisk til øremerking fordi skattepenger skal brukes der de gir størst nytte. Det er ikke sikkert at pengene man får inn gjennom en miljøskatt, vil gjøre mest nytte for seg til miljøformål. Grunntanken er at en miljøskatt har en miljøeffekt uavhengig av hva inntekten brukes til: En økning i drivstoffavgiften vil føre til at folk reduserer bruken av drivstoff. Hvor stor reduksjonen blir, avhenger av såkalt etterspørselselastisitet; hvor sensitiv etterspørselen er for endringer i prisen.  
Professor i økonomi Michael Hoel ved Universitetet i Oslo er en av Norges fremste miljøøkonomer. Han er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen.
– Alle spørreundersøkelser blir farget av hvordan spørsmålene stilles, og folk vil stort sett svare det de synes er såkalt politisk korrekt. Økte avgifter som brukes til miljøformål er et typisk eksempel på noe folk synes en bør være for, mener Hoel.
 At bare 13 prosent ønsker avgiftsøkning uten øremerking, synes han heller ikke er rart. 
– Folk ser vanligvis på avgifter som en utgift. De mistenker at pengene ikke kommer tilbake til dem.

Forstår ikke avgiftene

Spørreundersøkelsen støtter opp om tidligere forsk­ning ved CICERO som har pekt på at mange har vanskelig for å forstå at en avgiftsøkning kan ha en miljøeffekt i seg selv ved at den gir atferdsendring. Hele 80 prosent av de spurte var helt eller delvis enige i følgende påstand: «For at en drivstoffavgift skal ha en miljøeffekt, er det avgjørende at inntektene øremerkes til miljøtiltak».
Michael Hoel er heller ikke forundret over dette:
– De fleste tror vel at etterspørselen etter drivstoff er nesten pris-uelastisk, altså at den endrer seg lite når prisen stiger. Det har de delvis rett i. Jeg tror folk tenker at de selv ikke kommer til å kjøre noe mindre bil hvis avgiften øker. De tenker ikke på at hvis man har en høy drivstoffavgift over hele verden, vil dette framskynde utviklingen av ny teknologi, sier han.
– Kan det tenkes at mange ikke forstår at en avgift kan gi atferdsendring, og at pengene dermed ikke trenger å øremerkes for å ha en miljøeffekt?
– Det kan nok tenkes. Økonomer tenker alltid at prisen påvirker etterspørselen. Men de fleste andre tenker heller at en pris er noe de må betale, og at hvis prisen øker, får de mindre til andre ting, sier Michael Hoel. 

Effektivt virkemiddel

Forsker Håkon Sælen peker på at drivstoffavgifter er et svært effektivt virkemiddel for å redusere utslippene fra transport.
– Ved å øremerke avgiftene går man bort fra ett prinsipp i økonomien, men en miljøavgift med øremerking kan likevel være mer effektiv enn mange andre virkemiddel, sier han.
Michael Hoel er enig.
– Hvis det er slik at øremerking er den eneste måten å få gjennomslag for miljøavgifter på, er dette bedre enn ikke å ha avgifter i det hele tatt, sier han. – Egenskapene avgifter har, er så gode at da får man heller ta med seg øremerkingen på kjøpet.
Hoel vil imidlertid ikke si noe om i hvilken grad myndighetene bør vurdere å øremerke miljøavgifter.
– Det er vanskelig å svare på et generelt grunnlag. Skal man øremerke avgifter utover den øremerkingen som allerede skjer gjennom et helhetlig statsbudsjett, måtte det være at man konkretiserte det i større grad. Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette skulle gjøres, og jeg vil ikke spekulere i det.

FrP-velgere godtar økning

Resultatene fra undersøkelsen tyder også på at holdninger til miljøavgifter avhenger av hvilket parti vi stemmer på. Jo lengre til høyre folk stemmer, desto mer negative er folk til miljøavgifter. Men ved øremerking går aksepten for miljøavgifter oppover – også for dem som stemmer på partiet lengst til høyre: Nær én av tre FrP-velgere ville stemt for en økning i bensinavgiften på opp mot en krone dersom han eller hun visste at pengene ble brukt til miljøtiltak.
1200 personer deltok i spørreundersøkelsen som ble gjennomført våren 2010.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no