Del

Klima 3-2011

Klimaeffekt av biobrensel

Når vi brenner biomasse, tar det mellom ett og hundre år før utslippene av karbondioksid er tatt opp av skogen igjen. I mellomtiden bidrar utslippene til global oppvarming. Nå kan forskere for første gang regne ut hvor mye.

CO2-utslipp fra forbrenning av biomasse blir vanligvis regnet som klimanøytralt. Gitt at ny biomasse plantes, blir CO2-en tatt opp igjen av vegetasjonen. På bakgrunn av dette vedtok OECD i 1991 at utslipp fra forbrenning av biomasse ikke skal tas med i landenes utslippsregnskap. EUs fornybardirektiv legger samtidig opp til økt bruk av biodrivstoff og biomasse i årene framover.

Ny norsk forskning peker på hvordan den såkalte rotasjonstiden til planter og trær gir en klimaeffekt. For selv om det plantes på nytt etter brenning, tar det tid før de nye vekstene er fullvokst og all CO2-en på nytt er tatt opp igjen i vegetasjonen. Og mens CO2-en venter på å bli absorbert, er den med på å øke CO2-konsentrasjonen i  atmosfæren og bidra til global oppvarming.

Mellom ett og hundre år

Forskerne har lenge vært klar over at CO2 fra biomasseforbrenning har en midlertidig oppvarmingseffekt på klimaet. Men det har ikke eksistert noen god måte for å regne ut hvor mye dette bidrar til global oppvarming. En ny metodikk, som er utviklet av forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), viser at hvor fort vekstene tar opp CO2, er en avgjørende faktor. Og der er det stor forskjell mellom forskjellige vekster:

– I beste fall er CO2-en absorbert etter ett år, i verste fall etter hundre år, avhengig av hvor raskt vekstene vokser. Hvilke vekster vi benytter til biobrensel, har dermed betydning for bidraget til den globale oppvarmingen, sier Francesco Cherubini, forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Bedre enn fossilt brensel

Fordelen med forbrenning av biomasse er at det ikke tilfører mer CO2 til klimasystemet, slik tilfellet er med fossilt brensel. Opptaket av CO2 fra biobrensel går dessuten mye hurtigere enn fra fossile kilder. Biobrensel har derfor en relativt kortvarig klimapåvirkning sammenliknet med fossilt CO2, der påvirkningen varer i flere tusen år.

Men forskerne bak studien mener at man ikke bør se bort fra den klimaeffekten biobrensel faktisk har når den er i atmosfæren. De argumenterer for at utslipp fra forbrenning av biomasse bør inn i livsløpsanalyser.

– Forbrenning av biomasse har tross alt en klimaeffekt og er dermed ikke klimanøytralt. Dette bør man ta hensyn til i beregninger av klimaeffektene fra biobrensel, sier Glen Peters, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Den nye metodikken kan brukes til å beregne klimaeffekten fra forbrenning av alle typer biomasse, fra årlige avlinger til saktevoksende skog.

Generelt viser beregningene at jo raskere vekstene vokser, desto raskere tar de opp CO2, og desto kortere tid tilbringer CO2-en i atmosfæren.

– Må revurdere klimagevinst

Anders Strømman, forsker ved NTNU, mener funnene i studien er viktige for den politiske debatten.

– Studien viser klart at klimagevinsten ved biodrivstoff og bioenergi må revurderes, sier han.

Likevel er det ikke så enkelt som å si at forbrenning av årlige avlinger alltid er bedre for klimaet enn forbrenning av saktevoksende arter.

– Mange faktorer spiller inn. For eksempel må en del årlige avlinger gjødsles, og kunstgjødselproduksjon medfører utslipp. Slike faktorer må tas med for å få et fullstendig bilde av klimapåvirkningen. Men den nye metoden hjelper oss et langt stykke på vei for å regne ut klimaeffekten fra ulike typer biobrensel, sier Strømman. 


Politiske følger?

Det er vanskelig å si hvilke politiske konsekvenser en studie som den fra NTNU og CICERO vil få, mener forsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). 

– Dette kommer an på hvordan studien blir møtt av andre og hvilke prinsipp som blir etablert som følge av dette, sier Eikeland.

Trengs bred kunnskap

– Revisjoner av EUs fornybardirektiv vil komme, men det trengs solid og bred kunnskap før dette kan skje.  Derfor kommer politiske konsekvenser sannsynligvis først når den samlede klima- og miljøeffekten fra biomasse og biodrivstoff er beregnet. Da vil man kunne se hvilke miljøeffekter denne typen energi har i forhold til andre energikilder.

Da EUs fornybardirektiv ble framforhandlet i 2008 og senere vedtatt, var forbrenning av biomasse blant av de kontroversielle temaene. Kontroversene stod om flere spørsmål, for eksempel hvordan produksjonen av biomasse og biodrivstoff påvirker matvareproduksjonen, og hvorvidt biodrivstoff faktisk er klimavennlig, siden produksjonen kan medføre utslipp.

Klare kriterier

I fornybardirektivet vedtok EU at 10 prosent av alt drivstoff som brukes i EU i 2020, skal være fra fornybare kilder og at 20 prosent av stasjonært energiforbruk skal være fornybar energi. Norge har sluttet seg til dette direktivet. Det ble laget kriterier som må oppfylles for at drivstoffet skal kunne sies å være bærekraftig: Fram til 2017 må biodrivstoff kunne vise til minst 35 prosent lavere klimagassutslipp enn fossile brensler, når utslipp fra produksjon tas med. Fra 2017 kreves det at utslippene er minst 50 prosent lavere. Hvis ikke disse kriteriene oppfylles, vil de ikke kunne regnes av nasjonalstatene som en del av ti-prosent-målet, og de vil heller ikke kunne få statsstøtte.

Enkeltland kan velge å la de samme kriteriene gjelde for bruk av biobrensel. Sterke motinteresser hos produsenter og importører gjorde at disse kriteriene for biobrensel ikke ble obligatoriske for alle land, ifølge Per Ove Eikeland.

Sist oppdatert: 23.05.2011

TRENGER TID. Når planter og trær brennes som biomasse eller drivstoff, slippes CO<sub>2</sub>-en som har vært lagret i planten ut. Fram til en ny plante er fullvokst, blir CO<sub>2</sub>-en værende i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. En maisplante (til venstre) trenger bare ett år fra den plantes til den er fullvokst. For skog tar det lengre tid: Tropisk skog (midten) behøver 50—60 år på å vokse opp, og boreal skog (til høyre) trenger opp mot 100 år. Foto: Crestock

TRENGER TID. Når planter og trær brennes som biomasse eller drivstoff, slippes CO2-en som har vært lagret i planten ut. Fram til en ny plante er fullvokst, blir CO2-en værende i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. En maisplante (til venstre) trenger bare ett år fra den plantes til den er fullvokst. For skog tar det lengre tid: Tropisk skog (midten) behøver 50—60 år på å vokse opp, og boreal skog (til høyre) trenger opp mot 100 år. Foto: Crestock
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no