Del

Klima 5-2011

Større fotspor fra produksjonsfasen

Produksjonen av elektrisk utstyr har fått mye større betydning for klimautslippene bare de seneste årene, blant annet fordi vi bytter ut fullt brukbart utstyr for å få en nyere modell.

Av Ottar Michelsen og Edgar G. Hertwich

Trodde du at tørketromler og frysebokser var klimaverstingene i husholdet? Tro om igjen.

Flere og nyere apparater

En vanlig oppfatning har vært at store hvitevarer  som vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap og frysere, står for de største klimagassutslippene i norske husholdninger, i tillegg til oppvarming og varmtvann. Det har også vært en oppfatning at det er bruksfasen som betyr noe når det gjelder elektrisk utstyr, og at produksjon og avhending kun gir et ubetydelig bidrag til miljøbelastningen gjennom produktenes livsløp. Bakgrunnen for dette er å finne i analyser som er gjort på 80- og 90-tallet, men situasjonen har forandret seg betydelig siden da.
 
Siden disse studiene ble gjennomført, har det skjedd store endringer i strømforbruket i norske husholdninger. Veksten i forbruk til oppvarming og varmtvann har stoppet opp på grunn av mer effektive løsninger. Bedre merkeordninger og nye standarder har også bidratt til å få ned forbruket per enhet, for eksempel for vaskemaskiner og kjøleskap, og forbruk i standbymodus på for eksempel tv-er og skjermer er redusert. Samtidig har det skjedd en kraftig vekst i antallet elektriske apparater, og utskiftingsraten øker; mikrobølgeovner, espressomaskiner, blu-ray-spillere, spillkonsoller og LCD-fotorammer er i dag vanlige i norske husholdninger. Det er også en trend at utstyr blir erstattet på grunn av at det er nye og mer sofistikerte modeller på markedet, ikke på grunn av at de gamle ikke lenger virker. Tv-er med bilderør erstattes av plasma og LCD-tv, og Playstation 2 må vike plassen for Playstation 3.

Ulik strømsammensetning

I en masteroppgave ved Program for industriell økologi ved NTNU har Charlotte Roux tatt utgangspunkt i kjøp, bruk og avhending av elektrisk utstyr i Norge i 2008. Studien inkluderer hvitevarer, brunevarer, informasjons- og kommunikasjonsutstyr, småelektronikk og spillkonsoller. Utstyr brukt i profesjonell sammenheng er ikke tatt med. Lys, oppvarming, varmtvann, airconditioning og utstyr til bruk i hager og biler er også holdt utenfor, mens infrastruktur nødvendig for tv-overføringer, mobiltelefonsystemer med mer er inkludert.
 
Klimautslipp fra produksjonen av hvert enkelt produkt er hentet fra tilgjengelige livsløpsanalyser, miljøvaredeklarasjoner og kryssløpsanalyser. Totalt ligger 40 ulike studier til grunn for analysene.
 
Det er stor usikkerhet knyttet til utslipp av klimagasser fra bruk av elektrisk utstyr, siden ulike sammensetninger av strømforsyningen kan legges til grunn. I denne studien ble derfor tre varianter lagt til grunn; en miks basert på norsk forbruk som beregnes til 0,05 kg CO2-ekvivalenter per kilowattime, en nordisk produksjonsmiks som beregnes til 0,21 kilo CO2-ekvivalenter per kilowattime, og en EU-miks på 0,56 kg CO2-ekvivalenter per kilowattime.
Data for hvor mange enheter som finnes og hvor mange som anskaffes hvert år, ble i hovedsak hentet ut fra informasjon som ligger i baser som EE-registeret og fra salgsstatistikk.

Lavere norske bruksutslipp

I 2008 førte kjøp, bruk og avhending av elektrisk utstyr hos en gjennomsnittlig norsk husholdning til utslipp på mellom 1,5 og 3,1 tonn CO2-ekvivalenter, avhengig av hvilken elektrisitetsmiks som legges til grunn. Dette tilsvarer 8 prosent av de totale klimautslippene for norske husholdninger. Dersom en EU-miks legges til grunn, er det utslippene fra bruksfasen som dominerer og utgjør 60 prosent, mens det er produksjonen som dominerer og utgjør 76 prosent, hvis norsk strømmiks legges til grunn.
 
Dersom en EU-miks legges til grunn, er de største utslippene knyttet til kjøleskap og frysere – som utgjør 22 prosent, tv og overføringskapasitet – som utgjør 20 prosent og pc-er – som utgjør 16 prosent. Dersom norsk miks legges til grunn, utgjør tv og overføringskapasitet og pc-utstyr alene drøyt 52 prosent av de totale klimagassutslippene. Kjøleskap og frysere utgjør 11 prosent av de totale utslippene. Utslipp fra vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og tørketromler utgjør til sammen ikke mer enn 11 og 6 prosent med henholdsvis EU-strømmiks og norsk strømmiks. Med norsk strømmiks har denne produktgruppen et bidrag på størrelse med bidraget fra telefoni.
 
Resultatene i denne studien avviker til dels betydelig fra en EU-studie. I denne kommer tv og pc-utstyr betydelig lavere ut, mens spesielt vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og tørketromler kommer mye høyere ut. Det kan være flere grunner til dette. EU-studien bruker data som er representative for cirka år 2000, og omsetningen av tv-apparater og pc-er har økt betydelig siden da. I tillegg er det mye som tyder på at turnoveren – eller utskiftingen – i norske husholdninger er betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn i EU-studien, noe som gir store utslag på belastningen knyttet til produksjon.

Produsenter må ta ansvar

Resultatene viser at selve produksjonen av elektrisk utstyr har fått mye større betydning bare de seneste årene. En tidligere studie viser også at utslippene av drivhusgasser fra produksjonen av elektriske produkter importert til Norge økte fra 960.000 tonn CO2-ekvivalenter i 1999 til 1,53 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2008. Dette skyldes den økte mengden produkter som nå er i vanlig bruk i norske husholdninger, men også den stadig økende utskiftingsraten på en del produkter. Fra 2001 til 2008 ble salgsraten for mobiltelefoner, digitale kamera og tv-er doblet. Spesielt det siste gir store utslag, og en stadig sterkere trend er at dette ikke skjer som et resultat av at eksisterende produkter er ødelagt, men fordi forbrukeren ønsker en ny modell. En britisk studie konkluderte med at en tredjedel av alt utstyr som ble kastet, fortsatt fungerte som det skulle, og for IKT-utstyr var tallet så høyt som 59 prosent. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort i Norge, men gjennom mediene tegnes det et bilde av at situasjonen er omtrent lik også her.
 
Et åpenbart svar på denne utfordringen er å snu trenden og øke den reelle levetiden på produktene. I tillegg er det et stort behov for å fokusere på utslippene gjennom hele livsløpet til produktene. Dagens merkeordninger har bidratt til å få ned utslippene fra driftsfasen, men denne studien viser at det trengs et videre perspektiv dersom utslippsveksten fra elektronisk utstyr skal begrenses. 
 

Referanse

Hertwich EG and Roux C. 2011. Greenhouse gas emissions from consumption of electric and electronic equipment by Norwegian households. Environmental Science & Techno-logy, 45 (19): 8190–8196

Sist oppdatert: 14.10.2011

Foto: someToast/Flickr</i>Foto: someToast/Flickr

Sjekk utslippene dine:

Klimakalkulatoren.no
Klimagassutslipp fra elektriske produkter i norske husholdninger i 2008. Beregningene er avhengige av hvilken elektrisitetsmiks som legges til grunn. Dersom en norsk forbruksmiks legges til grunn, er det produksjonsfasen som dominerer, og pc og tv er de klart største bidragsyterne. Dersom en EU-miks legges til grunn, øker naturlig nok bidraget fra bruksfasen og kjøleskap og frysere blir viktigste produktgruppen. Men bidrag fra pc og tv utgjør her til sammen mer enn 35 prosent av de totale klimagassutslippene.
Klimagassutslipp fra elektriske produkter i norske husholdninger i 2008. Beregningene er avhengige av hvilken elektrisitetsmiks som legges til grunn. Dersom en norsk forbruksmiks legges til grunn, er det produksjonsfasen som dominerer, og pc og tv er de klart største bidragsyterne. Dersom en EU-miks legges til grunn, øker naturlig nok bidraget fra bruksfasen og kjøleskap og frysere blir viktigste produktgruppen. Men bidrag fra pc og tv utgjør her til sammen mer enn 35 prosent av de totale klimagassutslippene.
CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no