Del

Klima 3-2013

Stø kurs i Kina

Vårens maktskifte i Kina endrer ikke landets klimapolitikk.

Av Iselin Stensdal

I mars i år var det lederskifte i Kina. Xi Jinping og Li Keqiang overtok henholdsvis president- og statsministerposten fra Hu Jintao og Wen Jiabao. Mange har forventninger om at de nye lederne skal sette sitt merke på Kinas politikk, men på kort sikt vil klimapolitikken stå uforandret.
 
 
Klima og miljø politisk viktig
Klimaforandringer har siden 2007 vært et nasjonalt prioritert område. Både Xi og Li hadde sentrale posisjoner allerede da, så de er godt informert om hvor viktig det er å redusere utslipp. Selv om de nye topplederne nok vil introdusere nye prioriteringsområder etter hvert, er det lite sannsynlig at klima vil bli nedprioritert. Dette fordi de kinesiske lederne selv opplever miljøproblemer og klimaforandringer som reelle problemer og som utfordringer som må håndteres for å sikre Kinas videre utvikling. Vinterens notorisk dårlige luftkvalitet i Beijing er et eksempel på at forurensning kjennes, og befolkningen uttrykker misnøye med tingenes tilstand. Klimaforandringer er nok ikke like synlige, men de sentrale myndighetene i Kina tar disse problemene på alvor. Kina slipper nå ut så store mengder klimagasser at de kan påvirke sin egen framtid ved å styre egne utslipp.
 
 
Karbonintensiteten ned
Hovedlinjene i kinesisk politikk blir fastlagt i femårsplaner, og i den gjeldende – den tolvte som gjelder i årene 2011 til 2015 – har for første gang klimaforandringer og forurensning et eget kapittel. I denne femårsplanen er det også for første gang fastsatt et nasjonalt mål om å redusere karbonintensiteten – mengden karbon som slippes ut per bruttonasjonalproduktenhet – med 17 prosent. Også energiintensiteten skal reduseres videre. Selv om intensitetsmål er relative og avhengige av hvor mye økonomien vokser, er det et tegn på at myndighetene vil kontrollere Kinas utslipp. Xi og Li er som de fremste lederne av Statsrådet, den kinesiske stats øverste organ, ansvarlige for at målene blir oppfylt. Før FNs klimakonvensjons partsmøte i København i 2009 lovet Kina at landet skal redusere karbonintensiteten med 40 til 45 prosent innen 2020 sammenliknet med nivået i 2005. Derfor vil nok neste femårsplan inneholde et mål om å redusere karbonintensiteten videre, så de i alle fall når 40 prosent reduksjon. Dessuten er en klimalov under utarbeidelse.
 
 
Planlegger karbonmarked
Nytt fra den gjeldende femårsplanen er også at Kina gradvis vil lage et nasjonalt karbonmarked. Dette arbeidet kom i gang med sju prøveområder før Xi og Li inntok president- og statsministerpostene. Foreløpig har prøveområdene ulike regler og tilnærminger, men myndighetene arbeider med å få et nasjonalt register og en nasjonal ordning. Dette er et omfattende arbeid, som vil fortsette under Xi og Li. Kina ser til andre land med eksisterende kvotemarkeder og er interessert i å lære av deres erfaringer. Dessuten bruker Kina mye penger både på klimaforskning og -tiltak. Mellom 2005 og 2010 bevilget de sentrale myndighetene to milliarder renminbi – tilsvarende om lag to milliarder norske kroner – til utslippsreduserende virksomhet i tillegg til investeringene på fornybar energi.
 
 
Fornybar energi for vekst
Kinesiske myndigheter ser fordeler og muligheter ved å snu utviklingen mot et lavutslippssamfunn. I tillegg til miljøgevinsten er fornybar energi valgt ut som en ny strategisk industri staten vil støtte for å fremme økonomisk vekst. Kina har allerede forbigått egne mål om installert mengde vindkraftkapasitet. Bak suksesshistoriene der energiforbruk eller utslipp har gått ned, skjuler to viktige faktorer seg: Lokal egeninteresse sammenfaller med politikkpåbud, og lokalmyndighetene ser gode muligheter ved en omstilling. Bedrifter som får skattefordeler av å begrense energiforbruket, klarer det. I områder med få andre energikilder er nye fornybare kilder kjærkomne. På den annen side finnes det nok av eksempler på at utslippsreduserende politikk ikke blir gjennomført ute i provinsene. Da er det som regel fordi de lokale lederne anser det som viktigere å prioritere økonomisk vekst.
 
 
Fossil framtid?
Trass i gode tiltak: Kinas totale utslipp vil fortsette å øke, i alle fall fram mot 2030. Flere skal løftes ut av fattigdom, og den økonomiske veksten fortsetter. Kina har som langsiktig mål å bli verdens største marked, noe som vil bety økt forbruk av fossile energikilder. Selv om installeringen av fornybar energi skjer med rekordfart, står ikke-fossil energi fortsatt bare for om lag ti prosent av all energibruk – og økningen i bruk av fossile energikilder er fortsatt større enn den fornybare. Derfor er det positivt at de sentrale myndighetene også prioriterer utslippsreduksjon og tar klimatrusselen på alvor. Situasjonen kunne vært verre uten de eksisterende tiltakene for utslippsreduksjon og økning i fornybar energi som faktisk finnes. Å balansere økonomisk vekst mot et bærekraftig lavutslippssamfunn blir en av de største utfordringene Xi og Ji må ta tak i.

CICERO
CICERO Senter for klimaforskning Pb. 1129 Blindern, 0318 Oslo
Besøksadresse: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Ansvarlig redaktør:
Christian Bjørnæs
Nettredaktør:
Eilif Ursin Reed
Tlf:
22 85 87 50
E-post:
post@cicero.oslo.no