Bookmark and share

Cicerone 1-2003

USA og EU velger ulike kvotesystemer

Miljøvernministrene i EUs medlemsland ble nylig enige om å etablere et kvotesystem for handel med utslippstillatelser for klimagasser. USAs president George W. Bush overlater ansvaret til industrien selv.

Ministerrådet i EU kom frem til en politisk enighet omkring forslaget til direktiv om handel med kvoter for klimagassutslipp den 9. desember 2002. Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer at et europeisk kvotesystem vil bli satt i drift fra 2005 (se Cicerone 1-2002). Et slikt system kan ifølge analytikere skape et kvotemarked på 8 milliarder euro innen 2007. Det er uklart om Norge kan og vil knytte seg til dette systemet. Fra 2008 vil Kyotoprotokollen åpne for kvotehandel mellom landene. Et norsk kvotesystem kan da knyttes til et slikt internasjonalt kvotemarked.

Parlamentet kan forsinke

Neste steg for EU-direktivet er en ny høringsrunde i EU-parlamentet. Signaler fra Parlamentet tyder på at det er lite sannsynlig at Ministerrådets vedtak blir akseptert. Ministerrådets synspunkter skiller seg fra EU-parlamentets første høringsrunde på en rekke punkter. Blant annet er det uenighet om hvem som skal være midlertidig unntatt kvotesystemet, når Kyotomekanismene skal innføres, og når andre sektorer og drivhusgasser kan bli inkludert i systemet. Patrick Graichen i det tyske miljøverndepartementet forventer at mekanismene Felles gjennomføring (JI) og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) vil bli en del av EUs kvotesystem fra 2005. Spørsmålet er bare hvordan dette skal gjøres. Parlamentsmedlemmene vil ikke inkludere mekanismene før i 2008. - I hovedsak ønsker Parlamentet et strengere regime enn Ministerrådet. Parlamentet kan ikke stoppe Ministerrådets vedtak, men kan kreve en ny behandling som vil forsinke prosessen.

Etter skjema

Det begynner å haste for EU i å få gjennomført reduksjonstiltak som gjør at unionen overholder sine forpliktelser overfor Kyotoprotokollen (se Cicerone 6-2002). Ifølge en ny rapport fra Kommisjonen vil EU i gjennomsnitt bare klare å redusere utslippene med 4,7 prosent innen 2010 med dagens tiltak. Forpliktelsene i Kyotoprotokollen krever en reduksjon på 8 prosent i forhold til utslippene i 1990. Utslippsreduksjonene som er oppnådd til nå, kommer i hovedsak fra noen få medlemsland (i hovedsak Tyskland og Storbritannia), mens flere andre (spesielt Spania, Irland og Portugal) ligger langt fra å nå sine forpliktelser innenfor EUs interne byrdefordelingssystem. I hovedsak er det drastisk økning i utslipp fra transportsektoren som er det store problemet.

Frivillige tiltak i USA

President George W. Bush har bestemt seg for å lansere et nytt program som skal redusere utslipp av drivhusgasser gjennom frivillige tiltak fra de store selskapene i USA. Climate Energy Partner-programmet er et av tiltakene som skal redusere utslippsintensiteten i økonomien, det vil si forholdet mellom utslippene av klimagasser og landets brutto nasjonalprodukt (se Cicerone 2/2002). Så langt har om lag 150 firmaer og industrigrupper sagt seg villige til å delta. Deltakerne skal sette egne mål og publisere resultatene.

Frivillig kvotesystem

Et annet initiativ i USA kommer fra Chicago Climate Exhange (CCX) som nylig lanserte et frivillig Internett-basert handelssystem for drivhusgassutslipp. Pilotprogrammet skal være operativt i løpet av våren i år og skal i utgangspunktet vare i fire år. Programmet tar sikte på å redusere utslippene av drivhusgasser med 50 til 60 millioner tonn innen 2006. CCX har foreløpig 14 medlemmer, blant annet byen Chicago og USAs største utslipper av CO2, American Electric Power. Representanter for initiativet håper på å involvere flere medlemmer og utvide pilotprosjektet også etter 2006.

Deltakerne i CCX må forplikte seg til en utslippsreduksjon på fire prosent i forhold til det gjennomsnittlige utslippsnivået i perioden 1998 til 2001. Selskaper som er med i kvotehandelssystemet kan også oppnå utslippskreditter for reduksjoner oppnådd gjennom andre prosjekter, som for eksempel skogplanting. Handelsreglene blir utarbeidet av deltakerne i programmet, og overtredelse av tillatte utslipp vil føre til en evaluering.

Tror på obligatorisk system i framtiden

Noen av selskapene deltar i det frivillige programmet i den tro at utslippsreduksjoner med tiden vil bli obligatorisk. Et kvotesystem vil være å foretrekke framfor statlige reguleringer og absolutte utslippsmål, særlig for bedrifter med spesielt høye utslipp, mener disse selskapene.

For få frivillige deltakere

Miljøorganisasjoner mener at alle kutt i drivhusgassutslipp er positive, men at det er vanskelig å overbevise selskaper til frivillig å kutte sine egne utslipp.

- Problemet er at det ikke er nok frivillige deltakere, selv om noen bedrifter ønsker å kutte sine utslipp. Slike systemer kan fungere, men frivillige programmer erstatter ikke behovet for et nasjonalt program, sier David Doniger, direktør i Climate Center of the Natural Resources Council til nyhetsbyrået Reuters.

Les mer:

http://www.cicero.uio.no/kvoter/

Last updated: 13.02.2003

EU ligger etter skjemaet til Kyotoprotokollen, i hovedsak på grunn av økning av utslipp fra transportsektoren. Et internasjonalt kvotesystem kan kanskje hjelpe til med å få EU på rett spor igjen.
Foto: <a href=Audiovisual Library European Commission

" width="220" />EU ligger etter skjemaet til Kyotoprotokollen, i hovedsak på grunn av økning av utslipp fra transportsektoren. Et internasjonalt kvotesystem kan kanskje hjelpe til med å få EU på rett spor igjen. Foto: Audiovisual Library European Commission

Venter 200 CDM-søknader i år

Styret for Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyotoprotokollen er ferdige med behandlingen av regelverket for systemet, og venter over 200 prosjektsøknader i løpet av året.

Under denne mekanismen kan bedrifter investere i utslippsbegrensende tiltak i utviklingsland og oppnå utslippskreditter som de kan selge eller bruke i egen virksomhet. Under sist møte i styret for CDM fikk man blant annet klarlagt et forenklet regelverk for småprosjekter, som for eksempel for utslippsfrie kraftverk under 50 megawatt. I tillegg ble det vedtatt et forenklet system for å regne ut baseåret for småprosjekter, samt mindre omfattende kontrollrutiner for visse typer prosjekter.
- Innføringen av CDM-prosjektene er ventet å gi verdifull informasjon om effektiviteten til dette markedsbaserte systemet, forteller Christine Zumkeller i sekretariatet for CDM.

CDM er mest attraktiv

CDM prosjekter er i følge analyseselskapet Point Carbon den foreløpig mest attraktive investeringsmuligheten under rammeverket til Kyotoprotokollen. Kristian Tangen i Point Carbon mener at CDM foreløpig har bedriftsøkonomiske fordeler i forhold til både internasjonal kvotehandel og Felles gjennomføring (JI). Tangen trekker fram at man med prosjekter innenfor CDM kan få godskrevet utslippskreditter fra tiltak gjort allerede fra år 2000, og at regelverket er veletablert i forhold til de andre mekanismene. Problemet er småprosjektene, som det på grunn av høye transaksjonskostnader ikke nødvendigvis vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomme å investere i. Likevel kan slike prosjekter være aktuelle som en del av utviklingshjelp, og/eller for aktører som er villige til å betale ekstra for potensielt mer sosialt ansvarlige prosjekter.

Fem euro per tonn CO2

Når EUs kvotemarked starter opp i 2005 er Point Carbon sitt beste estimat at kvoteprisen vil bli fem euro per tonn CO2-ekvivalenter. Prisen er likevel høyst usikker og Tangen råder bedrifter til å være varsomme med å gå inn i markedet på nåværende tidspunkt. Tangen råder likevel bedrifter til å forberede seg på det kommende kvotemarkedet ved å sette opp handelsenheter og å utarbeide handelsstrategier.

Les mer:

http://www.pointcarbon.com

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>