Bookmark and share

Cicerone 2-2003

- Vurderer ny kunnskap fortløpende

FNs klimapanel (IPCC) har i sin siste rapport vurdert hvordan sola kan påvirke klimaet på Jorda. Indirekte virkninger av Sola via ozonlaget eller kosmisk stråling er hittil for dårlig forstått til å vektlegges på linje med forsterket drivhuseffekt, mener IPCC.

Ifølge FNs klimapanels tredje hovedrapport fra 2001 er den vitenskapelige forståelsen av hvordan menneskelige utslipp av drivhusgasser virker på klimaet på et høyt nivå, og det er også disse gassene som har bidratt mest til oppvarmingen av Jorda de siste 150 årene (figur 1). Den direkte effekten av endringer i sollyset kan ifølge panelet også bidratt noe, særlig i første halvdel av forrige århundre. Derimot har man for liten kunnskap om indirekte effekter av solstråling til å kunne tillegge disse mekanismene noe særlig vekt foreløpig.

- FNs klimapanel har likevel ikke blankt avvist at disse mekanismene kan påvirke klimaet. Særlig gjelder dette for Solas indirekte virkning via ozonlaget, mens teorien om kosmisk stråling blir sett på som lite sannsynlig. Uansett blir ny kunnskap om pådriv fra sola vurdert fortløpende av IPCC, sier Gunnar Myhre ved Institutt for Geofysisk, Universitetet i Oslo, som er en av hovedforfatterne av rapporten fra 2001.

Sollyset

- Det er foreslått tre mekanismer for hvordan sola kan påvirke klimaet på jorda. For det første har man den direkte virkningen av endringer i styrken på sollyset. FNs klima­panel har vurdert denne mekanismen som viktig nok til å ta med i oversikten over strålingspådriv, selv om den er liten, sier Gunnar Myhre.

- Når man har tatt med denne mekanismen i klimamodeller, får man bedre samsvar med observerte temperaturendringer, særlig i begynnelsen av forrige århundre. Det vil si at endringer i solaktiviteten og vulkanutbrudd, som begge er naturlige mekanismer, kan forklare en del av oppvarmingen som skjedde i første halvdel av 1900-tallet. De siste femti årene ser det ut som om de menneskelige utslippene av drivhusgasser har en større del av skylden for den observerte oppvarmingen og solaktivitet samt effekt av vulkanutbrudd kan ikke forklare noe av oppvarmingen i denne perioden, forteller Myhre.

Kosmisk stråling og ozon

Den andre mekanismen er en indirekte effekt av kosmisk stråling på skyer. Myhre påpeker at IPCC foreløpig ikke har funnet godt nok hold i observasjoner og fysiske mekanismer for å kunne ta med effekten av kosmisk stråling som et bidrag til den globale oppvarmingen. Den tredje mekanismen som er foreslått, er solas påvirkning av ozonlaget høyt oppe i atmosfæren, og dermed på sirkulasjonen nedover i luftlagene. Siden denne effekten både kan ha en oppvarmende og en avkjølende effekt, avhengig av i hvilken høyde ozon endringene skjer i atmosfæren, vurderer IPCC den foreløpig som for usikker til tillegges noen vekt i forklaringen av temperatur­utviklingen.

- Men mekanismen er et potensielt viktig pådriv, som må studeres nøyere, mener Myhre.

Last updated: 25.03.2003

<b>SER PÅ SOLA:</B> Gunnar Myhre ved Universitetet i Oslo var en av hovedforfatterne til den store IPCC-rapporten fra 2001. (Foto: Petter Haugneland)SER PÅ SOLA: Gunnar Myhre ved Universitetet i Oslo var en av hovedforfatterne til den store IPCC-rapporten fra 2001. (Foto: Petter Haugneland)
FNs klimapanel (IPCC)

FNs klimapanels tredje hovedrapport kom ut i 2001 med tittelen Climate Change 2001. Rapporten fra arbeidsgruppen som ser på det naturvitenskapelige grunnlaget for å forstå klimaendringer (arbeidsgruppe I) har hatt 123 hovedforfattere og fått bidrag fra flere enn 500 andre forskere. Utkast til rapporten har blitt sendt på omfattende høringsrunder i to omganger; først til forskere, så til alle verdens regjeringer. Hver eneste kommentar som er kommet inn har blitt vurdert av forfatterne. Alt i alt representerer denne prosessen sannsynligvis den mest omfattende vurderingen av noen vitenskapelig rapport noen gang.

Figur 1: FNs klimapanels oversikt over hvor mye ulike mekanismer varmer opp eller kjøler ned jorda, oppgitt i såkalte strålingspådriv (endring i Watt per kvadratmeter siden 1750). Man har også vurdert hvor sikker vitenskapelig kunnskap man har om de ulike faktorer. Pådriv fra sola er blant de mest usikre, mens menneskers utslipp av ulike drivhusgasser er den faktoren man vet mest om. Bare direkte virkning av energien i sollyset er tatt med i stolpen lengst til høyre som viser pådrivet fra sola.
Figur 1: FNs klimapanels oversikt over hvor mye ulike mekanismer varmer opp eller kjøler ned jorda, oppgitt i såkalte strålingspådriv (endring i Watt per kvadratmeter siden 1750). Man har også vurdert hvor sikker vitenskapelig kunnskap man har om de ulike faktorer. Pådriv fra sola er blant de mest usikre, mens menneskers utslipp av ulike drivhusgasser er den faktoren man vet mest om. Bare direkte virkning av energien i sollyset er tatt med i stolpen lengst til høyre som viser pådrivet fra sola.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>