Bookmark and share

Cicerone 3-2003

Tror Russland vil redde Kyoto - til slutt

- Russland ville ha avvist Kyotoprotokollen tidligere om myndighetene hadde hatt et klart ønske om å trekke seg fra klimasamarbeidet, tror Arild Moe, konstituert direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Hvis Russland ratifiserer (godkjenner) Kyotoprotokollen vil avtalen automatisk tre i kraft og bli bindende. Hvis russerne avstår, er avtalen derimot død. Det er konsekvensen av en paragraf som krever deltakelse fra land som sto for minst 55 prosent av industrilandenes CO2-utslipp i 1990. Det har lenge hersket tvil om Russland vil ratifisere Kyotoprotokollen, og i tilfelle når dette vil skje.
- Om Russland hadde hatt et klart ønske om å trekke seg fra det internasjonale klimasamarbeidet, ville det optimale tidspunktet for dette ha vært rett i etterkant av at USA trakk seg. Da ville amerikanerne fått skylda for at Kyotoprotokollen ikke ble noe av. Nå er Russland satt i søkelyset, og det vil være en større politisk belastning å trekke seg i dag, mener FNI-direktøren.

Uthalingstaktikk

I internasjonal sammenheng vil et klart nei til Kyotoavtalen kunne føre til et dårligere forhold til EU og Japan, mens USA vil kunne se positivt på dette. Omvendt vil USA like dårlig å bli satt på sidelinjen om Russland ratifiserer.
- Det tryggeste for Russland kan være å utsette avgjørelsen lengst mulig, selv om også dette kan gjøre forholdet til EU og Japan dårligere etter hvert. Det er denne taktikken det kan se ut som om Russland fører nå, selv om innenrikspolitisk dragkamp også betyr mye, tror Moe.

Internasjonalt press

Russland har fått økt oppmerksomhet som et nøkkelland for at Kyotoprotokollen skal kunne settes ut i livet, etter at USA trakk seg fra samarbeidet. EU har lagt sterkt press på Russland for å få landet til å ratifisere raskest mulig. Blant annet sendte unionen i vinter miljøkommissær Margot Wallström sammen med to av miljøvernministrene i EUs leder-troika til Moskva for å legge press på myndighetene i Russland, uten at de mottok positive signaler fra russisk side.

I motsatt retning kan man se tegn på at USA ønsker et bilateralt samarbeid på siden av Kyotoprotokollen. I januar var USAs sjefsforhandler, Harlan Watson, i Moskva og underskrev en avtale om et bilateralt klimasamarbeid med Russland.

Lav prioritet

Moe mener det er viktig å ikke overdrive effekten av presset fra EU og USA.
- Klimapolitikken er ikke veldig høyt oppe på den politiske dagsordenen for tiden, særlig ikke i USA. Heller ikke Russland har klima høyt oppe på lista over viktige politiske saker. Russlands president, Vladimir Putin har ikke engasjert seg særlig i internasjonalt miljøsamarbeid. Han har ved et par anledninger uttrykt en viss støtte til Kyotoprotokollen, men ikke sterkere enn at han kan trekke denne støtten tilbake om han finner dette hensiktsmessig, presiserer Moe.

Vetomakt

FNIs fokus på Russland inngår i et forskningsprosjekt som ser på betingelser for et effektivt klimaregime. Hovedfokus er på ulike politiske, juridiske og økonomiske virkemidler, både straff og belønning, som kan bidra til å få land til å overholde sine forpliktelser i et eventuelt klimaregime. I tillegg utfører FNI studier av nøkkelaktører som USA, EU, Kina og Russland. Prosjektet blir støttet av Norges forskningsråds SAMSTEMT-program som finansierer samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi. I slutten av mai arrangerte SAMSTEMT et seminar om internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Her orienterte blant andre FNI-direktøren om Russlands rolle som vetomakt i klimaforhandlingene.

Usikre økonomiske fordeler

Kyotoprotokollen er til nå offisielt godkjent (ratifisert) av over hundre land. Etter at USA trakk seg fra Kyotoprotokollen i 2001, ble Russlands godkjenning nødvendig for at den internasjonale avtalen skal tre i kraft. De fleste har forventet at Russland skal bli med, først og fremst fordi landet etter all sannsynlighet vil tjene økonomisk på avtalen. Utslippene har falt kraftig siden kommunismens sammenbrudd, og landet kan dermed selge utslippskvoter som blir til overs. Siden 2001 har de kortsiktige økonomiske fordelene i forbindelse med Kyotoprotokollen blitt mer usikre for Russland, og på samme tid har oppmerksomheten om landet og dets forhandlingsstyrke i de internasjonale klimaforhandlingene økt.

Følger pengesekken

- Det er ingen hemmelighet at Russland i utgangspunktet var skeptisk til å forplikte seg til utslippsreduksjoner, men da de ulike fleksible mekanismene kom på banen under forhandlingene i Kyoto i 1997, ble russerne mer positivt innstilt til et forpliktende klimasamarbeid, sier Moe.

Da USAs president George W. Bush trakk landet fra avtalen, forsvant plutselig de store inntektene som Russland hadde forventet fra handel med utslippskvoter mellom de to landene. Godkjenningen av protokollen ble etter dette et mer kontroversielt tema blant russiske politikere.
- Etter at USA trakk seg fra samarbeidet, har de økonomiske interessene kommet tydeligere fram. I det siste har russerne ønsket mer forpliktende tilsagn om kjøp av kvoter for å endelig ratifisere avtalen, siden de økonomiske fordelene er mer usikre, mener Moe.

Innenrikspolitisk dragkamp

En russisk godkjenning av Kyotoprotokollen vil også føre med seg interne omorganiseringer som noen institusjoner vil nyte godt av, mens andre vil tape. Myndighetsorganene som er involvert i den nasjonale og internasjonale klimapolitikken vil øke sin innflytelse på bekostning av andre.
- Til å begynne med ble klimaproblemet sett på som en forsknings- og miljøutfordring, og derfor fikk den føderale tjenesten for hydrometorologi og miljøovervåkning (Roshydromet) en ledende rolle i utformingen av Russlands klimapolitikk. Dette myndighetsorganet har imidlertid ikke kompetanse og autoritet nok til å innføre og håndheve en eventuell russisk deltagelse i klimasamarbeidet under Kyotoprotokollen. Etter hvert har økonomiske og energipolitiske spørsmål dominert klimapolitikken, og derfor ønsker det russiske økonomiministeriet å overta lederrollen. Det er derfor intern strid om hvem som skal ha nøkkelrollen i en eventuell innføring av den klimapolitikken Kyotoprotokollen legger opp til, forteller Moe.

Lobbyvirksomhet

I tillegg kommer lobbyvirksomhet fra private industriområder.
- I den russiske industrisektoren er det elektrisitets- og gassindustrien som har engasjert seg mest for å ratifisere Kyotoprotokollen, fordi de forventer et stort marked gjennom Kyotomekanismene. Den antatt sterkeste lobbygruppen i landet, oljeindustrien, har foreløpig ikke vært særlig med i diskusjonen. Om den skulle engasjere seg, er det mulig at den vil gå i mot ratifisering av Kyotoprotokollen, slik som den internasjonale oljebransjen gjorde i begynnelsen av klimaforhandlingene. Men modernisering av oljeselskapene og innslag av utenlandsk eierskap kan bety at industrien ikke vil opptre enhetlig i dette spørsmålet, og at noen selskaper vil innta en positiv holdning til ratifisering, slik som flere internasjonale oljeselskap har gjort de siste årene, mener Moe.

Klimaskeptikere

Forskningsmiljøene i Russland er heller ikke enige om verdenssamfunnet virkelig står overfor en menneskeskapt global oppvarming.
- Det er en betydelig klimaskepsis i Russland. Mange stiller seg tvilende til konklusjonene fra FNs klimapanel om at vi står overfor en menneskeskapt global oppvarming. På den store internasjonale klimakonferansen som skal arrangeres i Moskva i september, ser det ut til at “klimaskeptikerne” vil komme til orde i betydelig grad. Mange har hatt et håp om at Russland vil benytte denne konferansen til å annonsere at de vil ratifisere Kyotoprotokollen. Men siden det er en konferanse som i betydelig grad fokuserer på alternativer til konklusjonene fra FNs klimapanel, kan dette virke som et urealistisk håp, avslutter Moe.

Last updated: 27.05.2003

Russlands president, Vladimir Putin har ikke engasjert seg særlig i internasjonalt miljøsamarbeid, men har uttrykt en viss støtte til Kyotoprotokollen ved et par anledninger. <br>(Foto: NATO)Russlands president, Vladimir Putin har ikke engasjert seg særlig i internasjonalt miljøsamarbeid, men har uttrykt en viss støtte til Kyotoprotokollen ved et par anledninger.
(Foto: NATO)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>