Bookmark and share

Cicerone 3-2003

Mitt skip er lastet med CO2

Statoil og flere samarbeidspartnere undersøker mulighetene for å frakte karbondioksid (CO2) på skip til aktuelle lagringsplasser. Målet er å finne løsninger som koster rundt 10 dollar per tonn CO2.

I diskusjonen om bygging av gasskraftverk i Norge, er CO2-håndtering blitt kanskje det viktigste temaet. CO2-håndtering betyr at CO2 fra kraftproduksjonen blir ”fanget”, eller separert fra avgassene for å hindre at den slippes ut i atmosfæren og bidrar til global oppvarming.

Lagring og frakt

Gassen må på en eller annen måte lagres, og en aktuell mulighet er å bruke olje- og gassreservoarer i Nordsjøen. Siden store gasskraftverk naturlig nok må bygges på land, vil det være nødvendig å frakte gassen fra kilden til lagringsstedet.
- Ved å bruke skip til å frakte CO2 fra kilden til lagringsstedet, vil man ha en mer fleksibel løsning i forhold til for eksempel å legge rørledninger. Et skip kan hente CO2 fra mer enn en kilde, og det er også større mulighet til å tilpasse kapasiteten til behovet. Særlig i starten kan det være ønskelig med en forsiktig satsing for å bygge opp markedet for frakt av CO2, forklarer prosjektansvarlig Svein Inge Eide i Statoil.

Mange fordeler

Et skip har også mulighet til å hente CO2 fra flere små og mellomstore kilder, mens investeringer i rørledninger typisk krever store anlegg både ved kilde og lagringssted. Rørledningstransport av CO2 vil derimot sannsynligvis være den billigste metoden for korte avstander og dersom transportert volum er svært høyt.
- Olje- og energidepartementet ble i forkant av fremleggelsen av gassmeldingen i 2002 informert om prosjektet for skipstransport, og omtalte det i gassmeldingen som en mulig fraktmetode for CO2, forteller Eide.

Takler svingninger i behovet

I enkelte tilfeller kan til og med problemet CO2 bli en ressurs, om man bruker gassen som trykkstøtte i oljeutvinningen (se Cicerone 4-2002). Ved å bruke CO2 i stedet for vann eller naturgass til å presse ut olje, kan man øke den totale mengden som blir utvunnet fra et oljefelt med opptil fem til ti prosent. De mengdene CO2 som trengs for dette vil typisk komme fra ulike kilder på land.

Om CO2 skal brukes til trykkstøtte vil det i løpet av produksjonstiden til et oljefelt være behov for varierende mengder CO2. I et nytt felt, vil behovet være lite de første årene, og øke etter hvert som oljeutvinningen finner sted. En typisk kilde for CO2, som for eksempel kull- og gasskraftverk, produksjon av naturgass eller annen industri, vil ha en konstant produksjon av CO2, mens mottaker vil ha varierende behov. Også her vil det være fordeler med skipsbasert transport i forhold til rørledninger. Ved økt behov kan et oljefelt motta CO2 til trykkstøtte fra flere kilder.

Ubegrenset lagringsplass

- I Nordsjøbassenget har man nesten ubegrenset med lagringsplass for CO2. I teorien kan man lagre all den CO2 som det er mulig å ”fange” fra hele Europa. Likevel er det viktig å understreke at slik lagring må prøves ut gradvis. Statoil er ledende blant oljeselskapene når det gjelder offshore lagring av CO2 med sin erfaring fra Sleipner feltet hvor det årlig lagres over en million tonn CO2 i undergrunnen. Selskapet er i gang med en totalvurdering av mulighetene for å lagre CO2 i større mengder under havbunnen, men en endelig avgjørelse er ikke tatt ennå, understreker Eide.
- Videre er bruk av CO2 for å øke oljeutvinningen ikke er prøvd ut i Nordsjøen ennå, men i USA er denne metoden for økt oljeutvinning allerede utbredt på land, fortsetter han.

Han legger også til at investeringskostnadene for frakt av CO2 er relativt høye. I et typisk tilfelle vil investeringene ligge rundt 150 millioner dollar for investeringer i skip og anlegg for behandling av gassen etter fanging, nedkjøling, lagring og for lasting og lossing.

Fraktes som nedkjølt væske

Utviklingsprosjektet har valgt å se på frakt av CO2 som er nedkjølt til flytende form. Gassen nedkjøles til rundt – 50 °C slik at den blir flytende. Når den er lastet over til fraktskipet, er det viktig å ha systemer om bord som forhindrer at væsken går over til gass eller fast form (tørris).
- Siden vi har erfaring med frakt av flytende naturgass, var det naturlig å se på frakt av CO2 i væskeform. Dette kan også gjøre det mulig å bruke samme skip til kombinerte fraktoppdrag. Vi har satt som mål for prosjektet å kunne finne løsninger som koster i størrelsesorden 10 dollar per tonn CO2 for selve frakten til Nordsjøbassenget og forbehandling av gassen. Men selve separasjonen er ikke inkludert i dette beløpet. Dette er et ambisiøst mål, men foreløpig har vi håp om å få dette til, fortsetter Eide.

Vurderer ulike scenarier

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Statoil, Navion, SINTEF Energiforskning, Vigor, og Norges Forskningsråds KLIMATEK-program som støtter prosjektet med 5,1 millioner kroner over to år. Målet er å vurdere tekniske løsninger, investeringsbehov og driftskostnader for tre ulike scenarier som varierer med hensyn til avstand, CO2-mengde, CO2-kilde og beliggenhet på lagringsstedet. Prosjektet fokuserer på energi- og kostnadseffektive systemer. Utviklingsprosjektet skal etter planen være ferdig i desember 2003. Om prosjektet viser seg å være teknisk gjennomførbart, kan man starte med videre prosess for å beslutte utvikling og bygging av de nødvendige fasilitetene. I prosjektbeskrivelsen ser man for seg at det kan være mulig å starte opp med frakt av CO2 i begynnelsen av 2006, altså i god tid før Kyotoprotokollen trer i kraft i 2008. Dersom en vesentlig del av CO2-mengden skal komme fra Norge, forutsettes selvsagt at det bygges gasskraftverk eller liknende store utslippskilder i Norge innen den tid.

Men Statoil fokuserer ikke spesielt på gasskraftverk som kilde for CO2 i første omgang.
- Den billigste CO2-en kommer fra industrielle kilder som har mer konsentrert CO2. Dersom et transportsystem etableres med utgangspunkt i denne typen kilder, vil dette kunne komme til nytte i håndteringen av CO2 fra gasskraftverk på et senere tidspunkt, fortsetter Eide.

Internasjonal kvotepris

Også kostnadene for denne måten å håndtere CO2 på er viktig. Selv om prosjektet oppnår målet med en kostnad på omlag 10 dollar per tonn CO2, kommer kostnadene for å separere CO2 fra avgassene på et kraftverk eller andre kilder i tillegg. Det vil da sannsynligvis bli billigere å kjøpe utslippskvoter fra utlandet. Men i følge Kyotoprotokollen skal kjøp av kvoter bare være et tillegg til egne utslippsreduksjoner. Avhengig av hvor strengt myndighetene tolker denne regelen, kan prosjektet være et viktig bidrag for å oppnå reell utslippsreduksjon innenlands.

Last updated: 27.05.2003

Statoil bruker sin erfaring med skipsfrakt av flytende naturgass til å se på frakt av flytende CO<sub>2</sub>. Det kan også bli mulig å bruke samme skip til kombinerte fraktoppdrag.Statoil bruker sin erfaring med skipsfrakt av flytende naturgass til å se på frakt av flytende CO2. Det kan også bli mulig å bruke samme skip til kombinerte fraktoppdrag.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>