Bookmark and share

Cicerone 4-2003

Vil gjøre klimasamarbeidet billigere

Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) er ineffektiv og bør avvikles, mener økonomen Peter Bohm.

Den grønne utviklingsmekanismen i Kyoto­protokollen skal gjøre avtalen billigere å gjennomføre. CDM gir industriland ekstra utslippstillatelser hvis de betaler for prosjekter som kutter utslippene i utviklingsland.

- Denne ordningen er ineffektiv og bør legges ned, hevdet den svenske økonomi­professoren Peter Bohm på et seminar 27. mai i regi av forskningsprogrammet SAMSTEMT. I stedet vil han gi utviklingslandene utslippskvoter som kan kjøpes og selges.

Når Kyotoprotokollen etter all sannsynlighet blir iverksatt, er den neste store utfordringen i internasjonal klimapolitikk å få USA og utviklingslandene med i et forpliktende klimasamarbeid. Disse landene frykter at det skal bli for dyrt å kutte utslippene av drivhusgasser. For å få dem med gjelder det å gjøre nye klimaavtaler mest mulig kostnadseffektive.

Økonomiprofessoren, som har jobbet med miljøspørsmål i 30 år, anbefaler blant annet å fase ut Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) for heller å få med utviklingslandene i internasjonal kvotehandel.

- For å få med USA, kreves til dels en slik deltakelse fra utviklingslandene, men også garantier for at reduksjonskostnadene ikke vil bli altfor høye, mener Bohm.

Utviklingslandene

Den største økningen i utslipp av drivhusgasser er i framtiden ventet å komme fra utviklingslandene. Disse landene er ventet å få en kraftig økonomisk vekst framover, og da vil også utslippene av drivhusgassene øke. Virkningen av Kyotoprotokollen er forsvinnende liten globalt sett. Uten forpliktelser fra utviklingslandene på et senere tidspunkt, vil man ikke oppnå målsettingen til FNs klimakonvensjon som er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som "hindrer farlig menneskeskapt påvirkning på klimasystemet".

Kan tjene på å forplikte seg

USA krevde tidlig i forhandlingene at i det minste de største utviklingslandene også måtte forplikte seg til utslippsbegrensninger, før president George W. Bush selv trakk landet fra avtalen i 2001. Utviklingslandene er i utgangspunktet veldig skeptiske til å forplikte seg til noe som helst, men Bohm mener at dette kan løses med å gi utviklingslandene gode betingelser til å begynne med.

- Om utviklingslandene forplikter seg til utslippsbegrensninger, må dette skje på sjenerøse vilkår slik at de ikke vil få noen nettokostnader i forbindelse med disse forpliktelsene. Om den tillatte utslippsmengden for utviklingslandene er stor nok, kan man få utviklingslandene til å forplikte seg. Dermed kan man fase ut CDM som har sine ulemper, mener Bohm.

Ulemper med CDM

Et av hovedproblemene med CDM i forhold til internasjonal kvotehandel, er at det er vanskelig å forutsi om et prosjekt som blir finansiert gjennom CDM fører til reelle utslippskutt, eller om prosjektet hadde blitt satt i gang uavhengig av finansiering gjennom CDM. Problemet med å beregne hva utslippene ville vært uten tiltaket kan føre til at effekten av prosjektet blir overdrevet. Det internasjonale kvotesystemet fører ikke til slike problem.

- Under CDM har både de som gjennomfører et prosjekt, og de som finansierer det, sammenfallende interesse av å overdrive utslippsreduksjonene prosjektet vil føre med seg, forteller Bohm.

- Dette problemet med CDM er i prinsippet uunngåelig siden man ikke kan observere hva som ville skjedd uten tiltaket. Man har prøvd å rette på problemet med strenge sertifiserings- og kontrollrutiner. Men dette betyr at man får store transaksjonskostnader, og at mange småprosjekter ikke vil være lønnsomme. Med internasjonal kvotehandel kan også slike småprosjekter lettere realiseres, noe som gjør systemet mer kostnadseffektivt, fortsetter professoren.

I tillegg vil en utfasing av CDM, for å erstattes med internasjonal kvotehandel og felles gjennomføring, begrense risikoen for karbonlekkasje. Det vil si at bedrifter flagger ut til land der det er billigere å slippe ut drivhusgasser.

- Etter en omlegging til et internasjonalt kvotesystem som dekker det meste av, eller hele verden, vil en slik utflagging ikke være mulig for de berørte landene. Dette er fordi prisen for utslipp vil være tilnærmet lik over hele verden.

Forventninger til CDM

Utviklingslandene er ytterst skeptiske til noen som helst forpliktelser. Samtidig har landene store forventninger til CDM. India forventer for eksempel å få en inntekt på mellom 10 og 300 millioner dollar i året om de klarer å kapre 10 prosent av prosjektene under CDM. De politiske barrierene til å fase ut CDM kan være store.

- For å få utviklingslandene til å gå over fra CDM til internasjonal kvotehandel, kan det være nødvendig å gi landene utslippstillatelser som viser seg å tilsvare forventede framtidige utslipp. Da vil man ikke oppnå reelle globale utslippskutt. Ved å erstatte en del av de tillatte utslippene med økonomiske overføringer, kan man rette opp noe av dette problemet, hevder Bohm.

Det kan legges til at enkelte utviklingsland, som for eksempel Argentina, allerede har ønsket å forplikte seg gjennom Kyotoprotokollen for å få tilgang til det internasjonale kvotemarkedet.

Lån av framtidige utslipp

For å få USA med på en klimaavtale er det avgjørende å begrense kostnadene. Enten kan man gi USA en større utslippskvote enn de fikk i Kyotoprotokollen, eller man kan åpne for muligheten til å "låne" fra framtidige utslipp. I dag er det ifølge Kyotoprotokollen lov å spare tilgodehavende utslipp fra en periode til neste, men lån av framtidige utslipp er formelt sett ikke tillatt. Både lån og sparing av utslipp vil bidra til å øke kostnadseffektiviteten.

- Fordelen med å gi mulighet til å låne utslippstillatelser er at man kan unngå de største kostnadene av utslippskutt til man for eksempel får utviklet ny teknologi som gjør kuttene billigere i framtiden. I tillegg vil også sjansen øke for at land som USA og utviklingsland forplikter seg til utslippskutt. Tiltaket har blitt foreslått av USA, men ble avvist på grunn av risikoen ved å utsette utslippskutt, forteller Bohm.

Kritikerne av å åpne for slike lån, understreker faren for at land kan låne seg til økte utslipp, uten å noen gang innfri sine samlede forpliktelser. Om et land ser at de ikke har mulighet til å innfri sine forpliktelser, kan de bli fristet til å låne utslipp, og deretter trekke seg fra hele avtalen på et senere tidspunkt.

- En mulighet for å begrense disse svakhetene, er å sette begrensninger på slike lån. Man kan for eksempel begrense lånemuligheten til kun en periode, slik at man må betale tilbake dette lånet allerede i neste periode. En annen mulighet er å sette et tak på hvor mange prosent av totalt tillatte utslipp i en periode som er tillatt. Et siste forslag er å sette en rente i form av utslippskutt på slike lån, slik at man må kutte utslippene mer i neste periode, enn det man lånte i denne perioden, sier Bohm.

Bohm understreker videre at det strengt tatt allerede i Kyotoprotokollen er mulig å låne fra framtidige utslippskvoter, selv om man blir straffet om man gjør dette. Om man ikke klarer å innfri utslippsforpliktelsene i en periode, må man ta igjen disse kuttene i neste periode med en strafferente på 30 prosent. I tillegg kommer et krav om å følge en plan for hvordan utslippsmålet skal nås, og man blir midlertidig, men uklart hvor lenge, fratatt muligheten til å selge utslippstillatelser gjennom Kyotomekanismene. I tillegg risikerer man å miste internasjonalt omdømme. Bohms forslag vil innebære at man legger opp til et mer konvensjonelt, og naturligvis ikke straffbasert system med lånemuligheter til kjente vilkår.

Last updated: 09.09.2003

Den svenske økonomiprofessoren Peter Bohm vil blant 
annet fase ut Den grønne utviklingsmekanismen for å gjøre Kyotoprotokollen mer 
effektiv. (Foto: Petter Haugneland)Den svenske økonomiprofessoren Peter Bohm vil blant annet fase ut Den grønne utviklingsmekanismen for å gjøre Kyotoprotokollen mer effektiv. (Foto: Petter Haugneland)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>