Bookmark and share

Cicerone 5-2003

Skeptisk til subsidier

- Den omfattende subsidieringen av CO2-frie gasskraftverk som regjeringen har foreslått, kan gi dårligere vilkår for utvikling av andre teknologier som sol- og vindkraft, sier samfunnsøkonom Snorre Kverndokk. Miljøavgifter lar derimot teknologiene konkurrere på like vilkår.

- Det er vanskelig å forutsi hvilke lovende teknologier som har best potensial. Dette taler for at man skal være svært forsiktige med å gi store subsidier til en bestemt CO2-fri teknologi. Den omfattende subsidieringen av CO2-frie gasskraftverk som regjeringen har foreslått, kan for eksempel gi dårligere vilkår for utvikling av andre teknologier som sol- og vindkraft. Avgifter gir alle CO2-frie energikilder bedre rammebetingelser på like vilkår, sier Kverndokk.

Økonomen leder et prosjekt finansiert av forskningsprogrammet SAMSTEMT som studerer sammenhengene mellom klimapolitikk og utvikling av nye teknologier.

- Forståelsen av den teknologiske endringsprosessen er viktig for miljøproblemer av minst to grunner. For det første vil teknologiendringer påvirke miljøet, og for det andre vil miljøpolitikk selv skape nye hindringer og insentiver som påvirker den teknologiske endringsprosessen. Påvirkningen går altså begge veier.

Gulrot eller pisk?

Myndighetene har på nasjonalt plan i hovedsak to ulike økonomiske virkemidler som kan tas i bruk for å begrense utslippene av drivhusgasser.

- Hvis målet er å fremme teknologisk utvikling, vil subsidier være best. Men hvis derimot målet er å nå et utslippsmål, vil skattlegging av utslipp være best. Grunnen til dette er at virkemidlene da er rettet direkte mot det man ønsker å korrigere. Ut fra økonomisk teori bør markedsimperfeksjoner korrigeres ved hjelp av prissystemet for at samfunnets totale velferd skal bli størst mulig, sier Kverndokk.

Dette betyr at man bør avgiftsbelegge aktiviteter som gir negative eksterne effekter, mens aktiviteter som gir positive eksterne effekter bør belønnes gjennom en subsidie. Størrelsen på avgiften eller subsidien skal gjenspeile verdien av eksternaliteten som påføres samfunnet. Med eksterne effekter eller eksternaliteter mener man handlinger fra en aktør som påvirker andre aktører uten at dette blir tatt med i regnestykket.

- Anta at vi står overfor kun en eksternalitet, nemlig miljøforurensning som følge av utslipp av CO2, og at vi har et fastlagt utslippsmål for disse. Fra teorien vil da målet nås på billigst mulig måte ved å avgiftsbelegge utslippene.

Det er imidlertid også andre måter å nå målet på, som for eksempel subsidier til ikke-forurensende energikilder. Subsidier gjør disse energikildene billigere å produsere, noe som gjør at de kan kapre en større markedsandel. Forurensende utslipp vil dermed gå ned.

- Grunnen til at dette vil være et dyrere alternativ for samfunnet, er at subsidier, i motsetning til avgifter, ikke direkte er rettet mot markedsimperfeksjonen. Subsidier vil kunne rette opp prisforholdet mellom forurensende og ikke-forurensende energi, men prisen på energi vil likevel være for lav i forhold til andre varer.

Kombinere virkemidler

Men ofte kan det være best å kombinere disse to virkemidlene.

- Hvis det finnes to imperfeksjoner i samfunnet, vil det være optimalt å bruke to virkemidler for å korrigere disse. Relatert til energipolitikken kan man tenke seg at det eksisterer en negativ eksternalitet som følge av utslipp av CO2, mens det i tillegg også er en positiv eksternalitet ved produksjon av ikke-forurensende energi.

Dette kan for eksempel være læreeffekter som også tilfaller andre enn den ene bedriften som har utviklet en renseteknologi.

- De erfaringene man får ved å produsere ikke-forurensende gasskraft, vil for eksempel kunne være nyttige for andre produsenter både i Norge og utlandet. Ut fra dette vil det være optimalt å avgiftsbelegge CO2-utslipp, og gi subsidier til produksjon av ikke-forurensende energi.

Subsidier vil dermed kunne være et nyttig virkemiddel i energipolitikken, men det utelukker ikke bruk av avgifter.

- Hvis forurensende gasskraftverk også gir positive eksterne effekter, bør de ikke møtes med fritak for CO2-avgiften, men subsidiene bør brukes som et virkemiddel i tillegg, og rettes direkte mot det som gir den positive eksternaliteten, sier Kverndokk.

Utslippsmål og kvotehandel

Statsminister Kjell Magne Bondevik innrømmet nylig at Norge ligger dårlig an med å oppfylle utslippskuttene som landet har forpliktet seg til gjennom Kyotoprotokollen. En løsning kan være å benytte seg av de fleksible mekanismene, hvor man kan kjøpe utslippskvoter fra andre land. Men en av ulempene er at utslipp av drivhusgasser kan bli billigere og at det dermed blir mindre lønnsomt å satse på utviklingen av forurensingssfri teknologi.

Kverndokk mener at man på internasjonalt plan bør sette strengere utslippsmål for å stimulere teknologiutviklingen, heller enn å begrense internasjonal kvotehandel.

- Strengere utslippsmål vil kunne gi et større insentiv til utvikling av ny teknologi. I denne sammenhengen er utviklingen av teknologi ikke det primære målet, men derimot det å nå et utslippsmål. Ny teknologi vil være et virkemiddel for å nå et langsiktig utslippsmål. De totale kostnadene ved å nå utslippsmålet må tas i betraktning, og da er det ikke sikkert at det å la være å bruke de fleksible mekanismene er det riktige. Det vil være viktigere å få til strammere krav internasjonalt enn å stramme inn ekstra hjemme.

Teknologifond

- Videre kan det være store gevinster for land og bedrifter av å være gratispassasjerer på teknologiutviklingen. Dette betyr at det antagelig foregår mindre teknologiutvikling enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt også internasjonalt. Noen har foreslått et internasjonalt teknologifond som et virkemiddel for å rette opp dette. Dette kan kanskje være en god ide, fortsetter han.

Aktørenes insentiver

Studiene i prosjektet blir gjort av samfunnsøkonomer som tar i bruk økonomiske modeller.

- Økonomenes styrke er å analysere de ulike aktørenes insentiver. Mens teknologer kan gi oss en innføring i hvilke teknologier som finnes, hva kostnadene er ved innføring av nye teknologier, eller hvordan utslippene påvirkes av nye teknologier, vil økonomene kunne si noe om aktørenes insentiver til å ta disse teknologiene i bruk. Dette kan igjen brukes til politikkanalyser, for eksempel hvordan ulike politikkvirkemidler vil kunne påvirke aktørene.

En modell gir en konsistent gjennomgang av en økonomis virkemåte. Den hjelper til med å klarne tankene, og til å kunne trekke ut viktige sammenhenger. Ved å ta utgangspunkt i ett sett med forutsetninger, vil modellen gi oss en innføring i hvordan aktørene vil kunne opptre. Noen ganger stemmer dette med intuisjonen man har på forhånd, mens andre ganger vil man kunne få overraskende resultater.

- Det spennende er da å nøste opp modellen for å kunne gi en god forklaring på resultatene. Men en modell vil aldri gjenspeile virkeligheten fullt ut, da det alltid vil være nødvendig med forenklinger. Hvor gode prediksjoner en modell gir, er derfor avhengig av hvor realistiske forenklingene er. En god modell vil forenkle bort det som ikke er så relevant for problemstillingen, men fokusere på de relevante mekanismene, avslutter han.

Last updated: 27.10.2003

GI ELLER TA? Samfunnsøkonom Snorre Kverndokk (Frischsenteret) er skeptisk til å subsidiere utvikling av en type CO<sub>2</sub>-fri teknologi, siden dette kan diskriminere andre lovende energiteknologier. (Foto: Petter Haugneland)
GI ELLER TA? Samfunnsøkonom Snorre Kverndokk (Frischsenteret) er skeptisk til å subsidiere utvikling av en type CO2-fri teknologi, siden dette kan diskriminere andre lovende energiteknologier. (Foto: Petter Haugneland)

”Subsidier vil kunne rette opp prisforholdet mellom forurensende og ikke-forurensende energi, men prisen på energi vil likevel være for lav i forhold til andre varer”

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>