Bookmark and share

Cicerone 5-2003

Sårbare distriktskommuner

Norge ventes å komme bedre fra klimaendringer enn mange andre land. Men mye av distrikts-Norge er sårbart, viser en ny kartlegging.

Norske distrikter kan få nok et problem å stri med på toppen av fraflytting og aldrende befolkning. Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning har kartlagt hvilke norske kommuner som er mest sårbare for framtidige klimaendringer. Kartene viser at distriktskommuner gjennomgående er mer sårbare fordi de er avhengige av klimafølsomme næringer som jordbruk og turisme. Mange har dessuten begrenset evne til tilpasning blant annet på grunn av aldrende befolkning, avdekker undersøkelsen som ble initiert av forskningsprogrammet SAMSTEMT. Ved etablering av forskningsprogrammet KlimaEffekter i 2002, ble undersøkelsen overført til det nye programmet.

Samfunnsgeografene bak undersøkelsen har fokusert på konsekvenser for landbruk og vinterturisme siden disse næringene er ventet å være mest følsomme for klima. Utgangspunktet er scenarier for hvordan nedbør og temperatur kan endre seg i Norge de kommende 50 år i forbindelse med en global oppvarming, utarbeidet av forskningsprosjektet RegClim (omtalt i denne utgaven av Cicerone). Kombinert med samfunnsdata på kommunenivå gir de en pekepinn om hvem som rammes hardest av ventede klimaendringer. Når klima og samfunnsforhold sees i sammenheng peker Midt-Norge seg ut som en særlig sårbar landsdel.

Jordbruk

- Sårbarhet for klimaendringer er en kombinasjon av hvor utsatt man er for klimaendringer, hvor følsom man er for slike endringer og hvilken kapasitet man har til å tilpasse seg, forklarer prosjektleder Karen O’Brien ved CICERO.

Meteorologiske forhold avgjør hvem som er mest utsatt. Kart 1 viser hvilke kommuner som ut fra RegClims scenarier er mest utsatt for klimaendringer, og som har betydning for jordbruket. Fargene viser hvordan kommunene kommer ut når man beregner et gjennomsnitt (en indeks) av de endringene man tror er viktigst for næringen: Nedbør om våren og høsten, lengden på vekstsesongen, snødybde om vinteren og antall frost- og tinedager om våren og høsten.

Varmere vær og lengre vekstsesong ventes generelt å gi større avlinger i Norge. Men endret klima kan også skape problemer for bonden. Kraftig nedbør om høsten og våren kan blant annet forstyrre såing og høsting, og forårsake råte og soppangrep. Døgn hvor temperaturen passerer null grader er lumske fordi veksling mellom frost og tøvær kan skade avlinger og gi forstyrrelser i jorda. Reduksjon i snødekket kan gi erosjon, og frostskader på avlinger som står i jorda gjennom vinteren som for eksempel vinterhvete. For deler av landet kan klimaendringene derfor gi dårligere betingelser for jordbruk. Undersøkelsen legger vekt på å finne ut hvilke kommuner som ligger an til å komme best og dårligst ut – ikke å vurdere om konsekvensene for næringen samlet sett blir positive eller negative.

Turisme

Kart 2 viser et tilsvarende bilde for vinterturisme. Her er det skiføret det handler om – nærmere bestemt beregnet endring i vinterens lengde (antall dager under 0 grader) og snødybde. En rekke norske distriktskommuner har satset stort på heisanlegg, hytter og hoteller, forteller O’Brien. Skianlegg som ikke ligger i høyfjellet har nylig opplevd problemer på grunn av varme vintre. Voss kommune investerte for eksempel stort i skiturisme i 1980-årene, men fikk problemer da snøen sviktet. Tidlig i 1990-årene kom det færre turister om vinteren. Løsningen ble millioninvestering i snøkanonanlegg, med støtte fra SND. Først da vendte skituristene tilbake.

Kart 3 og 4 viser kommunenes følsomhet og tilpasningsevne overfor klimaendringene – altså samfunnsmessige forhold som påvirker hvor sårbare kommunene er. De kommunene som har størst sysselsetting i klimaavhengige næringer regnes som mest følsomme. Tilpasningsevne handler om å være i stand til å satse nytt når klimaforholdene endres. Det kan for eksempel bety å kjøpe snøkanoner hvis snøen svikter, å plante ferskentrær den dagen klimaet tillater det – eller å etablere nye næringer for å erstatte arbeidsplasser som går tapt på grunn av endret klima.

Omstilling

For å vurdere evnen til slik omstilling har forskerne vurdert kommunenes økonomi og befolkningssammensetning. De økonomiske faktorene som regnes med, er kommunens skatteinntekt per innbygger, statlige overføringer per innbygger og prognoser for sysselsettingen i kommunen. Skatteinntekter, overføringer og høy sysselsetting bidrar alle til å øke tilpasningsevnen. Derimot regner man med at tilpasningsevnen svekkes av en aldrende arbeidsstokk (andel 55-66-åringer i aldersgruppen fra 20-66), utflytting fra kommunen (regnet ut fra trenden i til- og fraflytting de siste ti årene) og høy andel barn, unge og eldre som må forsørges. Grunnlaget for vurdering av følsomhet og tilpasningsevne er altså data om samfunnet slik det ser ut i 2001.

O’Brien er nøye med å presisere at hun ikke tror disse kartene kan forutsi hvem som kommer til å bli hardest rammet av klimaendringer – til det vet vi for lite om hvordan klimaet og samfunnsforholdene vil utvikle seg. Likevel kan de gi et nyttig inntrykk av hvor problemer kan oppstå.

- Kartene kan legge et grunnlag for videre diskusjon om klimasårbarhet og hva hver kommune kan gjøre med framtidige klimaendringer, sier O’Brien.

Gjennom møter med kommune­administrasjon og næringsdrivende i Oppdal og Voss har CICERO-forskerne og kolleger ved Norsk Institutt for By- og Regionsforskning (NIBR) allerede startet denne dialogen. Hensikten er å hjelpe kommunene med å forberede seg på klimaendringer og dermed redusere sin sårbarhet. Hvis kartene om noen år skulle vise seg ikke å stemme med terrenget, kan altså årsaken være at de allerede har kommet til nytte.

Last updated: 27.10.2003

Kart 1. Utsatthet for klimaendring innenfor jordbruket. Mørk farge betyr sterkest økning i værforhold som kan skape problemer for jordbruket, og minst forlengelse av vekstsesongen som kan gi bedre avlinger.
Kart 1. Utsatthet for klimaendring innenfor jordbruket. Mørk farge betyr sterkest økning i værforhold som kan skape problemer for jordbruket, og minst forlengelse av vekstsesongen som kan gi bedre avlinger.
Kart 2. Utsatthet for klimaendring innenfor vinterturisme. Mørk farge betyr størst reduksjon i vinterens lengde og størst reduksjon i snødybde.
Kart 2. Utsatthet for klimaendring innenfor vinterturisme. Mørk farge betyr størst reduksjon i vinterens lengde og størst reduksjon i snødybde.
Kart 3. Følsomhet og tilpasningsevne for jordbruk. Mørk farge betyr høyest sysselsetting i jordbruk og svakest forutsetninger for tilpasning vurdert ut fra økonomiske forhold og befolkningssammensetning.
Kart 3. Følsomhet og tilpasningsevne for jordbruk. Mørk farge betyr høyest sysselsetting i jordbruk og svakest forutsetninger for tilpasning vurdert ut fra økonomiske forhold og befolkningssammensetning.
Kart 4. Følsomhet og tilpasningsevne for vinterturisme. Mørk farge betyr høyest sysselsetting i turistnæringen og svakest forutsetninger for tilpasning vurdert ut fra økonomiske forhold og befolkningssammensetning.
Kart 4. Følsomhet og tilpasningsevne for vinterturisme. Mørk farge betyr høyest sysselsetting i turistnæringen og svakest forutsetninger for tilpasning vurdert ut fra økonomiske forhold og befolkningssammensetning.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>