Bookmark and share

Cicerone 5-2003

Energi med imageproblem

- Nye energiteknologier må symbolisere noe mer enn bare penger, sparing og fornuft for å slå an blant forbrukerne, hevder norsk sosiolog.

Knut H. Sørensen ved NTNU mener energisparing og fornybar energi har et imageproblem.

- Nye energiteknologier er til nå forsøkt spredt gjennom en vanlig etterspørselregulert markedstankegang, uten særlig hell. Kjennetegnet på vellykket integrasjon av teknologi mot husholdningssektoren som datamaskiner, mobiltelefoner og andre livsstils­produkter er at produktet symboliserer noe mer enn bare sparing, penger og fornuft. Sørensen trekker fram et prosjekt med en internett­løsning for styring av og kontroll med energiforbruk i boliger. Han mener det er et eksempel på energiteknologier som kan slå an blant forbrukerne.

- Prosjektet gir også kunnskap om styring av energibruk i boliger som er relevant i forhold til noen sentrale mål i energi- og miljødebatten. Selv om vi i fremtiden tar i bruk alternative oppvarmingsformer, fleksible energibærere, energikilder og såkalte smarthus, vil størstedelen av boligmassen i mange år framover være ”eldre og konservativ”. Det er derfor svært viktig å utvikle effektive, brukervennlige og fleksible teknologier for styring av elektrisk oppvarming.

Teknologi og samfunn

Sosiologen leder et prosjekt finansiert av forskningsprogrammet SAMSTEMT hvor målet er å gi ny innsikt i hvordan politiske virkemidler kan utformes for å stimulere til utvikling og bruk av nye fornybare energiteknologier.

- Teknologi er aldri bare gjenstander eller kunnskap om hvordan forskjellige gjenstander fungerer. Uten en forankring i samfunnet og i sosiale praksiser ser vi at teknologi rett og slett ikke virker. Følgelig har sosiologer og andre samfunnsvitere og humanister en viktig oppgave i å klargjøre hva en slik forankring kan innebære. Det dreier seg for eksempel om hvordan en skal håndtere brukere og brukerbehov.

Sørensen understreker også hvor viktig det er å se på politikernes rolle i teknologiutviklingen.

- Selv om enkelte teknologiske systemer, slik som bil og transport, stort sett framviser at forandring er vanskelig, finnes det likevel alternativer. Teknologipolitikken knyttes som regel til vekst og nyskaping. Det er imidlertid viktig å sikre at teknologi­politikken ikke blir abstrakt og generell, men at politikerne får en følelse av at det de gjør har konkret betydning.

Hydrogensamfunnet

Den foreløpige satsingen på utviklingen av hydrogen­samfunnet trekker Sørensen fram som politikk som blir for abstrakt og langt fram i tid.

- Alle norske politikere er skjønt enige om at hydrogen representerer framtiden. Men man er også enige om at det er lenge til denne framtiden, og da blir hydrogensamfunnet et slags mantra, hvor man tror at bare man snakker nok om det, så vil det skje. Elektrifiseringen av Norge var vellykket fordi den ikke ble overlatt til tilfeldighetene, men i høy grad var et politisk prosjekt.

- Utbyggingen av vannkraften var både et velferdsprosjekt og et utviklingsprosjekt. Norge skulle moderniseres. Derfor sto kraftutbygging på den politiske dagsorden, både lokalt og nasjonalt. Ingen tvilte på at partiene og politikerne hadde en viktig rolle å spille i denne prosessen.

Ansvarsfraskrivelse

- I dag er det ikke lenger noen selvfølge med tungt politisk engasjement i energiforsyningen. Snarere ser vi en tilbaketrekning. I økende grad delegeres energipolitiske spørsmål til markedet, til industri og energiselskap. Og siden alle ønsker seg mot hydrogensamfunnet, er det ingen som tar et virkelig ansvar for at vi skal komme dit, fastslår Sørensen.

Store sosio-tekniske endringer lar seg ikke gjennomføre av markedet alene, understreker sosiologen. Norske politikere må på banen og aktivt skape muligheter for endring.

- Ønsker vi en dreining mot nye fornybare energikilder og mot andre distribusjonssystemer, mot det ønskede hydrogensamfunnet, må det gjøres mer enn å vente på bedre teknologi eller et mer modent marked. Kanskje er det ikke nok å bidra til gode oppvekstvilkår for nye fornybare energiteknologier. Det kan hende noen av de gamle teknologiene må ”førtidspensjoneres”, og det vil i så fall koste penger.

Last updated: 27.10.2003

IMAGE: For å få forbrukerne interessert i nye bærekraftige energiteknologier må man lære av vellykkede teknologier som mobiltelefonen, sier Knut H. Sørensen. (Fotomontasje: Petter Haugneland)
IMAGE: For å få forbrukerne interessert i nye bærekraftige energiteknologier må man lære av vellykkede teknologier som mobiltelefonen, sier Knut H. Sørensen. (Fotomontasje: Petter Haugneland)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>