Bookmark and share

Cicerone 6-2003

Hydrogen på tanken

Innen 2008 skal du kunne kjøre en hydrogenbil fra Oslo til Stavanger og tanke hydrogen underveis.

- Transport står for en fjerdedel av de norske klimagassutslippene. Skal vi gjøre noe som monner med det, er det bare en løsning på sikt: Vi må finne best mulig alternativer til forbrenningsmotoren basert på fossile drivstoff. Derfor er jeg overbevist om at hydrogen kan bli en av framtidens viktigste energibærere, sa Samferdselsminister Torild Skogsholm da Hydrogenveien i Norge (HyNor) ble lansert på en konferanse i Stavanger 27. november.

HyNor er et initiativ fra blant annet Norsk Hydro, Shell og Statkraft hvor ideen er å bygge ut hydrogenstasjoner i flere byer langs veien mellom Oslo og Stavanger. I dag fins det initiativ til slike i Oslo, Drammen, Grenland, Grimstad og Stavanger.

Utgangspunktet i Oslo er at Stor-Oslo Lokaltrafikk har vedtatt at de skal ha ikke mindre enn 125 hydrogenbusser innen 2012. Hydrogen skal framstilles på ulike måter på de forskjellige stedene. På denne måten får man også testet ut forskjellige produksjonsmåter, og slipper å legge alle eggene i samme kurv. I Grimstad skal hydrogenstasjonen produsere drivstoffet med en elektrolysør hvor elektrisiteten kommer fra solcellepanel. I Drammen ser man for seg å bruke biogass fra avfallsplasser til å produsere hydrogen. Stavanger skal bruke naturgass som kilde, men det er ikke bestemt om CO2-håndtering er aktuelt her ennå. I Grenland er det meningen å få overskuddshydrogen fra produksjonen på Rafnes.

Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO sitter i sekretariatet til HyNor.

- Norge har kompetanse på hydrogenteknologi som er i internasjonal klasse, men til nå har vi ikke hatt noen konkrete hydrogenprosjekter i transportsektoren her i landet. Norsk Hydro har sendt en elektrolysør til blant annet hydrogenstasjonen på Island (se Hydrogenlandet Island), og Hydro, Statkraft og andre norske bedrifter er også involvert i prosjekter i resten av Europa. Så det blir for dumt at vi ikke skal få til noe i Norge, når vi er et av de landene i verden som har best muligheter på hydrogensiden.

Håndlykken mener at selv uten bilindustri har Norge mange andre fordeler som kan utnyttes for å drive fram utvikling og bruken av hydrogen som drivstoff.

- For det første har vi veldig god energitilgang, både elektrisitet og fossil energi som man kan produsere ren hydrogen med CO2-håndtering. Så har vi den lange historien til Hydro som har produsert hydrogen til bruk i kunstgjødsel siden 1920-tallet. Vi har forskningsmiljøene og kompetansen der. I tillegg har vi miljøvern veldig høyt på dagsorden.

Nylig ba Stortinget om at regjeringen gir samme rammevilkår for hydrogenbiler som elbiler har i dag.

- Vi har et høyt skattenivå på bil i Norge, og dette kan være en fordel hvis hydrogenkjøretøy får avgiftsfritak. Da er man ikke så langt unna å kunne konkurrere på pris. I andre land med lavere bilavgifter sitter en overgang til hydrogenkjøretøy lenger inne. Et avgiftsfritak kan bety veldig mye, sier Håndlykken.

Samferdselsdepartementet finansierer driften av HyNor. Ingen av selskapene som er med i initiativet har tatt noen beslutning om finansiering.

- Prosjektet kommer til å kreve en viss andel privat finansiering. Men det er vanskelig å se for seg at vi kan løfte opp hydrogen i Norge uten en tung statlig deltakelse. Jeg mener vi har en idé som er god nok, god kompetanse og finansiell tyngde innen rekkevidde. Mye skal klaffe for at alt skal gå i boks. Får vi tak i kjøretøy, så vil vi i hvert fall få i gang noen av de lokale prosjektene.

Nettopp å få tak i hydrogenbiler fra bilprodusentene ser ut til å være den største utfordringen for HyNor. Til og med så profilerte prosjekter som det på Island sliter med det samme. I en overgangsfase kan det være aktuelt å bruke hydrogenbiler med tradisjonell forbrenningsmotor for å få stor nok produksjon og billigere biler (se ramme). Ved å skape et marked for hydrogen på denne måten kan man bygge ut infrastruktur og dermed få lettere introduksjon av brenselcellebiler senere.

Les mer: www.hynor.no

Last updated: 15.12.2003

HYDROGENBILER: Våren 2002 importerte Bellona Nordens to første hydrogenbiler til Norge. I løpet av noen år kan de kanskje kjøre fra Oslo til Stavanger og tanke hydrogen på veien. (Foto: Bellona)HYDROGENBILER: Våren 2002 importerte Bellona Nordens to første hydrogenbiler til Norge. I løpet av noen år kan de kanskje kjøre fra Oslo til Stavanger og tanke hydrogen på veien. (Foto: Bellona)
Brenselcelle- og forbrenningsmotor

Hydrogen kan brukes som drivstoff i kjøretøy med en tradisjonell forbrenningsmotor eller en brenselcellemotor. I en brenselscellemotor er det en elektrokjemisk reaksjon som skaper energi, mens i en forbrenningsmotor får man energi ved å forbrenne hydrogenet sammen med luft. Med små endringer kan masseproduserte biler med forbrenningsmotor fungere med hydrogen som drivstoff. Forbrenningsmotorer på hydrogen har i dag omtrent samme eller litt bedre energieffektivitet enn bensin og det ser ut til at bilprodusentene har løst problemet med utslipp av NOx. På lengre sikt vil det være mer attraktivt med brenselcellemotorer fordi disse kan være opptil dobbelt så effektive som forbrenningsmotorer og kun har utslipp av vanndamp.

Hydrogenprofet fra 1863

Visjonen om hydrogensamfunnet er ikke ny. Jules Verne, forfatteren av En verdensomseiling under havet og Jorda rundt på 80 dager skrev også boka Paris i det 20. århundret hvor han forutså bilismen – med hydrogen som drivstoff.

I 1863, da dampdrevne lokomotiver og skip var de moderne transportformene, virket boka såpass fantasifull at den franske forfatterens litterære agent mente den ikke egnet seg for publisering. Da den ble gjenfunnet mer enn 100 år senere framsto den som profetisk.

Verne så for seg at ”av de utallige vognene som tilstoppet veiene var det store flertallet hesteløse, de ble usynlig drevet av en motor som virket ved gassforbrenning”. Vognene var enkle og manøvrerbare og ”oppe på sitt sete manøvrerte føreren et styrehjul, og en bremsepedal under foten hans tillot en umiddelbar modifisering av kjøretøyets fart”. Verne var inspirert av franske og tyske oppfinnere som tidlig på 1860-tallet utviklet de første forbrenningsmotorene.

I dag virker også Vernes valg av drivstoff for sine framtidskjøretøyer kjent: ”gasshydranter, satt opp ved de ulike vognparkeringsplassene, leverte det nødvendige hydrogenet”.

Sagt om hydrogensamfunnet

«We even believed them when they said that “hydrogen was the Second Coming – limitless, pollution-free energy that will soon replace oil!” We spent so much money on our military to make sure we had access to oil that our schools were falling apart, making everyone grow up dumb and dumber – and therefore, no one realized that hydrogen was not even a fuel at all! »
- Michael Moore i boka “Dude, where’s my country?” i en drøm fra år 2054 hvor verden har gått tom for olje.

«It’s going to require a revolution, not an evolution»
- Dr. Arthur Nozik, National Renewable Energy Laboratory in Golden, Colorado.

«The Stone Age did not end for lack of stone, and the Oil Age will end long before the world runs out of oil»
Sheikh Zaki Yamani, tidligere oljeminister i Saudi Arabia.

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>