Bookmark and share

Cicerone 6-2003

Et av de billigste klimatiltakene

Å bruke CO2 som trykkstøtte for å øke oljeutvinningen i Nordsjøen kan vise seg å være det billigste innenlandske klimatiltaket vi har til rådighet.

- Utfordringen er å få kommunisert ut til myndigheter og selskaper hvilke muligheter det ligger i dette tiltaket. Siden tiltaket medfører en stor investeringsbeslutning for de involverte bedriftene, er det viktig med en god dialog med myndighetene for å redusere risikoen. Man oppnår bare de gode resultatene når alle parter, inkludert vertslandene, er aktivt involvert, sier Carl-W. Hustad i selskapet CO2-Norway.

Hustad er med i en forskergruppe som ser på både økonomiske, tekniske og juridiske aspekter ved storskala lagring av CO2 på norsk sokkel. Prosjektdeltagerne er fra SINTEF Petroleumforskning, BI, UiO, CO2-Norway og CICERO. Prosjektet er støttet av Forskningsrådets KLIMATEK-program med 2,7 millioner kroner over halvannet år.

Trykkstøtte

Utgangspunktet for prosjektet er bruk av CO2 som trykkestøtte for å øke oljeutvinningen i Nordsjøen, men man går også videre og utforsker de samfunnsøkonomiske mulighetene for å lagre store mengder av klimagassen i sikre geologiske strukturer under havbunnen.

- I Nordsjøen injiserer man tradisjonelt inn vann eller gass i oljereservoarene for å trykke ut oljen. Konservative beregninger viser at man kan øke utvinningsmengden til et oljefelt fra typisk 50 prosent til om lag 55 - 58 prosent med å gå over til å bruke CO2 til trykkstøtte. Dette vil også kunne bidra til å forlenge levetiden til et oljefelt med 10 til 15 år, sier Hustad.

Norge vil kunne både levere og lagre CO2 om man bygger gasskraftverk, men foreløpig er det billigst å skille ut CO2 fra kullkraftverk.

- Siden naturgass har mindre konsentrasjon av CO2 enn kull, vil et slikt klimatiltak foreløpig ikke kunne forsvares økonomisk. Med tid kan det etableres et kommersielt marked for levering av CO2 i Nordsjøen og da vil man vurdere CO2 fra mange forskjellig industrielle kilder, inkludert gasskraftverk. Umiddelbart er den viktigste problemstillingen at aktører og myndigheter arbeider for å sikre en etterspørsel for CO2, og på den måten dra markedet i gang. Det er derfor aktuelt å identifisere de billigste kildene av CO2 først uavhengig av dens opprinnelse, sier Hustad.

Nullutslipp

Han understreker også at selv om økt oljeutvinning fører til økte utslipp når denne oljen forbrennes, så viser livssyklusstudier at utslippene omtrent vil gå i null. Men også andre ”rene” tiltak som vindkraft vil føre til klimagassutslipp ved produksjon og transport, om man ser på hele livsløpet til en vindmølle. På lengre sikt og i stor skala vil likevel slike teknologier gi mindre utslipp. Teknologiene som utvikles vil også få positive ringvirkninger i framtiden når vi går over til et nytt energisystem som for eksempel hydrogensamfunnet.

Samtidig sier Hustad at meroljeutvinning ved anvendelse av CO2 vil bidra til bedre utnyttelse av eksisterende oljefelt. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere å argumentere for å starte utvinning i sårbare områder som for eksempel Barentshavet, noe som gir en annen type miljøgevinst.

Lagring på lengre sikt

På lengre sikt, når oljefeltene er tomme, eller når man skiller ut mer CO2 enn det er behov for til trykkstøtte, vil det også kunne bli aktuelt å bruke havgrunnen til å lagre store mengder CO2. Men det avhenger av flere juridiske og økonomiske usikkerhetsmomenter som må avklares i de neste år.

På den juridiske delen av prosjektet, har man sett på hvordan storskala lagring av CO2 kan rammes av internasjonale havkonvensjoner som London- og OSPAR- konvensjonen.

Hustad mener at bruk av CO2 som trykkstøtte ikke vil rammes av konvensjonene, siden det er en del av oljevirksomheten. Men å bruke havgrunnen som lagringsplass er mer i grenseland. Også havgrunnen er regulert gjennom konvensjonene, og lagring av CO2 kan oppfattes som industridumping og dermed være forbudt.

- Men Statoil lagrer allerede over en million tonn CO2 i året ved Sleipner-feltet med konsesjon fra norske myndigheter. Da lagringen startet i 1996 var det nok ingen som tenkte på de juridiske sidene ved dette og det vil derfor være nødvendig å få avklaring på hvordan dette skal håndteres, spesielt hvis lagringen ikke er en direkte del av oljevirksomheten.

Usikkerhetsmomenter

Å lagre CO2 under havbunnen er foreløpig heller ikke formelt sett godtatt som klimatiltak under Kyotoprotokollen. Da protokollen ble utarbeidet, fokuserte man først og fremst på lagring i forbindelse med skogtiltak, forteller Hustad. I 2005 kommer det en rapport fra en arbeidsgruppe i Klimakonvensjonen (UNFCCC), som ser på denne formen for klimatiltak.

Et annet usikkerhetsmoment er hvilket land som skal ha rettighetene til, og som kan selge de utslippskvotene som blir frigjort på grunn av lagringen. Er det landet som skiller ut klimagassen fra sine kraftverk, eller er det landet som lagrer den? Avhengig av den internasjonale kvoteprisen kan dette være en stor ekstrainntekt for de som får disse rettighetene.

Last updated: 15.12.2003

ØKT UTVINNING: Konservative beregninger viser at man kan øke utvinningsmengden til et oljefelt fra typisk 50 prosent til omlag 55-58 prosent med å gå over til å bruke CO<SUB>2</SUB> til trykkstøtte. Bildet er fra Grane-plattformen i Nordsjøen.<br> (Foto: Norsk Hydro)ØKT UTVINNING: Konservative beregninger viser at man kan øke utvinningsmengden til et oljefelt fra typisk 50 prosent til omlag 55-58 prosent med å gå over til å bruke CO2 til trykkstøtte. Bildet er fra Grane-plattformen i Nordsjøen.
(Foto: Norsk Hydro)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>