Bookmark and share

Cicerone 6-2003

Teknologi er både årsak og løsning

- Teknologi er både årsaken til og løsningen på klimaproblemet, sier energiøkonomen Nebojsa Nakicenovic.

Under den industrielle revolusjon var det teknologiske framskritt som gjorde at vi mennesker fikk en kraftig økonomisk vekst, samtidig som vi begynte å slippe ut klimagasser utover det som naturlig inngår i naturens kretsløp.

- Teknologi er hoveddrivkraften til produktivitet og økonomisk vekst. Historiske studier viser at om lag halvparten av den økonomiske veksten skyldes teknologisk utvikling. Den andre halvparten skyldes andre faktorer, som for eksempel større og bedre kvalifisert arbeidsstokk, sier Nakicenovic.

Professor Nakicenovic er leder for prosjektet ”Transitions to New Technologies” ved International Institute for Applied System Analysis (IIASA) i Østerrike. Han har også bidratt i hovedrapportene til FNs klimapanel (IPCC). Nakicenovic var en av hovedinnlederne under SAMSTEMT sitt seminar om bærekraftig energiteknologi som ble holdt i Trondheim i slutten av november.

Teknologisk utvikling

150 år etter innledningen til den industrielle revolusjonen kan teknologien hjelpe oss med å løse problemet med økende klimagasskonsentrasjon i atmosfæren. Mange studier tyder på at teknologi kan spille en like viktig rolle for utslippene i framtiden. Utslippsscenariene til FNs klimapanel (IPCC) viser at teknologisk utvikling er viktigere for framtidige utslipp av klimagasser enn alle andre årsaksfaktorer, som befolkningsvekst og økonomisk vekst, til sammen.

- Disse utslippsscenariene indikerer at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 grader Celsius innen 2100. Omtrent halvparten av usikkerheten i dette temperaturspranget skyldes at man ikke vet hvor sensitivt klimaet er for økende konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Den andre halvparten skyldes usikkerhet omkring veksten i utslippene. Framtidige utslipp vil i stor grad bestemmes av teknologisk utvikling.

Nullutslipp langt fram

- Nøkkelen til å redusere denne usikkerheten rundt menneskeskapte klimaendringer er tiltak for å oppnå en stabilisering av klimagasskonsentrasjonen. Da kan de globale utslippene av klimagasser likevel stige noe i tiden framover. Men de må snu i løpet av de neste tiårene og reduseres langt under dagens nivå i løpet av dette århundret. På veldig lang sikt må utslippene gradvis synke og gå mot null. Dette er uavhengig av hvilket nivå man velger å stabilisere klimagasskonsentrasjonen på, sier professoren.

På lang sikt må altså energisystemet endres slik at utslippene fra menneskelig aktivitet blir tilnærmet lik null. De viktigste energirelaterte teknologimålene for å redusere utslippene av klimagasser er effektivitetsforbedringer, håndtering av CO2 fra fossile energikilder og en overgang til mindre karbonintensive og utslippsfrie energikilder.

Treg prosess

- Introduseringen og innføringen av disse nye og avanserte teknologiene vil ta lang tid. Overgangen fra et gammelt til et nytt energisystem er en treg prosess. Det vil kanskje ta mer enn 20 til 50 år å erstatte 80 prosent av energiforsyningen, sier Nakicenovic, og viser til hvor lang tid overgangen til nye energisystemer har tatt tidligere.

Den første overgangen mellom energisystemer startet med introduksjonen av kull som erstattet tradisjonelle kilder som fyringsved og arbeidsdyr. Denne overgangen varte i omlag 70 år fram til 1920-årene. I løpet av den perioden økte andelen av kull fra 20 prosent i 1850 til mer enn 60 prosent i 1920. Denne utviklingsfasen var karakterisert ved introduksjonen av damp, stål og jernbanen. Den neste overgangen varte i nye 70 år og kjennetegnes av utskifting av kull til olje og naturgass. Dette skjedde på grunn av den raske veksten av forbrenningsmotoren, elektrisitet, petrokjemikalier og bruk av bil. Innen 1990-årene kom mer enn 80 prosent av den globale energien fra fossile kilder, det vil si kull, olje og naturgass. Energikilder uten utslipp av karbon, slik som vannkraft og atomkraft, spiller en begrenset rolle i dag, mens resten av energibehovet kommer fra tradisjonelle fornybare kilder, særlig i utviklingsland (se figur 1).

Usikre investeringer

Professoren mener det er nødvendig å foreta usikre investeringer i ny energiteknologi om man skal rekke å dempe ventede klimaendringer, siden det tar så lang tid å skifte ut energisystemet vi har nå.

- Teknologiske framskritt fra læring og storskalafordeler er usikre fordi investeringer i nye og avanserte teknologier bare vil føre til forbedringer og kostnadsreduksjoner i noen tilfeller. Men det som er helt sikkert er at man ikke vil oppnå noen forbedringer uten slike usikre investeringer. Det begynner å bli liten tid til å oppnå de nødvendige kostnadsbesparelsene og å forberede oss på en utskifting av fossilintensive energisystemer, sier han.

Derfor mener han det er viktig å introdusere nye og avanserte energiteknologier så raskt som mulig for å oppnå kostnadsreduksjoner og andre teknologiske forbedringer.

- Mesteparten av teknologiene som reduserer utslipp av klimagasser er i dag dyrere enn de tradisjonelle teknologiene. Generelt vil kostnadsreduksjoner og forbedringer være nødvendige for å sikre en rask nok erstatning av fossilintensive energisystemer. Dette er en global prosess som ikke kan begrenses til bare en del av verden, selv om spesifikke tiltak må være lokale.

Ringvirkninger

- En lavkarbon energiforsyning i framtiden er forbundet med høye kostnader, gitt de teknologiene vi kjenner i dag. Men for eksempel en revolusjon i utviklingen av brenselcellen for biler vil gi ringvirkninger til stasjonære anvendelser av brenselcellen som oppvarming og hydrogenproduksjon. Man får en tilleggseffekt i energisystemet, og relativt raskt kan en lavkarbonframtid være like billig som å drive mot en høykarbonframtid. Nye studier viser at det er ganske sannsynlig at en lavkarbonframtid også kan være billig.

Krever mer satsing

- Men vi vil ikke komme til hydrogen- og elektrisitetsalderen bare ved å gjøre gradvise småendringer med teknologien. I et klimaperspektiv har vi heller ikke altfor mye tid å gjøre dette på. Fram til slutten av dette århundret må vi å gå ned mot lave utslipp på den ene eller andre måten. For tidlig overgang til et nytt energisystem er ikke lønnsomt, selv ikke i de rikeste landene. Det vi har råd til, er å starte med å eksperimentere med ulike teknologier, sier Nakicenovic.

Professoren synes initiativet fra George W. Bush om å støtte forskning og utvikling av hydrogen med milliardbeløp, er en god start.

- Men det trengs mer enn som så, både fra USA og fra andre land, for å lykkes med å erstatte fossile brensler med hydrogen. OECD-landene investerer altfor lite, sier han.

Nakicenovic er også skuffet over at Bush ikke har koblet produksjon av hydrogen med CO2-håndtering.

Last updated: 15.12.2003

DÅRLIG TID: Professor Nebojsa Nakicenovic mener vi ut fra et klimaperspektiv har dårlig tid med å gå over til et nytt og rent energisystem. (Foto: Petter Haugneland)DÅRLIG TID: Professor Nebojsa Nakicenovic mener vi ut fra et klimaperspektiv har dårlig tid med å gå over til et nytt og rent energisystem. (Foto: Petter Haugneland)

”Det vil kanskje ta mer enn 20 til 50 år å erstatte 80 prosent av energiforsyningen med nye og avanserte energiteknologier”

Figur 1: Global energiforsyning fra den industrielle revolusjon fram til i dag. Fra 1850 til 1920 gikk industrilandene over fra biobrensler til kull. Fra 1920 begynte olje og naturgass å gjøre sitt inntog, og i dag kommer over 80 prosent av den globale energien fra fossile kilder, det vil si kull, olje og naturgass. (Kilde: IIASA)
Figur 1: Global energiforsyning fra den industrielle revolusjon fram til i dag. Fra 1850 til 1920 gikk industrilandene over fra biobrensler til kull. Fra 1920 begynte olje og naturgass å gjøre sitt inntog, og i dag kommer over 80 prosent av den globale energien fra fossile kilder, det vil si kull, olje og naturgass. (Kilde: IIASA)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>