Bookmark and share

Cicerone 1-2004

Grønn utvikling tar tid

- En endelig godkjenning av de første prosjektene under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) vil neppe skje før i mai i år, sier Jørund Buen i analyseselskapet Point Carbon.

Det er CDM Executive Board (CDM-styret) som skal gi endelig godkjenning av slike prosjekter. For å bli godkjent, må tiltaket både bidra til utslippreduksjoner av klimagasser i utviklingsland, samtidig som det er bærekraftig.

Så langt har CDM-styret godkjent ni metodologier for ulike CDM-prosjekter. Det vil si metoden man bruker for å beregne hvor mye prosjektet bidrar til å redusere klimagassutslippene i forhold til hva de ville ha vært uten prosjektet, og hvordan man skal overvåke at utslippsreduksjonene faktisk skjer. Disse metodologiene er generelle, og kan derfor brukes av mange prosjekter med omtrent samme kjennetegn. Etter dette skal det spesifikke prosjektet kvalitetssjekkes av en uavhengig tredjepart (som for eksempel Det Norske Veritas, se Cicerone 6-2001), før den endelige godkjenningen av CDM-styret.

- Ingen prosjekter er endelig godkjent foreløpig. Prosessen har tatt tid fordi de første prosjektmetodologiene ble sendt i retur av CDM-styret i juni i fjor, og fordi DNV og andre selskaper som skal sjekke kvaliteten på prosjekter først må bli godkjent til å gjøre denne jobben. Trolig vil de første kvalitetssjekkerne bli godkjent på CDM-styremøtet tidlig i mars. Derfor vil de første prosjektene neppe bli godkjent før det påfølgende styremøtet i mai, sier Buen.

Buen har tidligere vært bekymret for manglende finansiering av denne godkjenningsprosessen. Etter Klimakonvensjonens niende partsmøte (COP-9) i Italia i slutten av 2003 er han mer optimistisk, men tror fortsatt at for få prosjekter kan bli godkjent i forhold til etterspørselen fra industriland.

- Aktiviteten i CDM-apparatet har økt, men budsjettet for godkjenning av prosjekter har ikke økt tilsvarende, sier han.

Bærekraftig utvikling

CDM er den eneste av de tre såkalte fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen som involverer utviklingsland. Hensikten med CDM er å gi industriland en mulighet til å innfri deler av sine utslippsforpliktelser til en billig penge, samtidig som utviklingsland får kapital til å fremme en bærekraftig utvikling. Systemet går i enkelthet ut på å godkjenne prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland, slik at de kan selge utslippskvoter til industrilandene. CDM-prosjekter kan enten være prosjekter som reduserer utslipp eller binder opp CO2 gjennom planting eller bevaring av skog.

Skogtiltak

Klimakonvensjonens niende partsmøte (COP-9) i Italia i slutten av 2003 fikk gjort ferdig mesteparten av regelverket for slike skogtiltak. Skogprosjektene har vært ekstra omstridte, og dette var det siste viktige uavklarte punktet i regelverket for Kyotoprotokollen. Et av problemene med skogprosjekter er faren for at trærne brenner opp, blir hogget eller lignende, slik at karbonet de tok opp fra atmosfæren slippes ut igjen. Dette ble løst ved at kredittene (utslippstillatelsene) til investorlandet gjøres midlertidige. Minst hvert femte år skal skogen inspiseres, og kredittene fornyes bare dersom karbonet fortsatt er bundet i skogen. Hvis ikke må investor gjøre opp for seg ved å kjøpe en tilsvarende mengde utslippskvoter på annet vis, eller redusere sine egne utslipp.

Tyvstart i EU-markedet?

Nylig uttrykte EU-parlamentet et ønske om at CDM-prosjekter skal kunne innlemmes i EUs interne kvotemarked allerede fra 2005, og ikke fra 2008 som EU-kommisjonen har foreslått. Buen tror at sjansen er stor for at EU-kommisjonen vil prøve å få til dette, siden kommisjonen tradisjonelt har vært mer positivt innstilt til denne mekanismen enn EU-parlamentet. EU-parlamentet ønsker også at EU skal innfri sine forpliktelser, og opprette koblingen til CDM, uansett om Kyotoprotokollen trer i kraft eller ikke. Den internasjonale klimaavtalen avhenger av at Russland ratifiserer.

- Dette ønsket fra EU-parlamentet må også sees på som et indirekte signal til Russland om at de bør ratifisere Kyotoprotokollen snarest mulig. Hvis CDM-prosjekter får en tyvstart i EUs marked, vil CDM-prosjekter bli mer attraktive enn russiske JI-prosjekter, sier Buen.

JI-prosjekter (Felles gjennomføring) ligner på CDM, men i førstnevnte er det snakk om prosjekter som gjennomføres i industriland og ikke utviklingsland.

Last updated: 17.02.2004

“Aktiviteten i CDM-apparatet har økt, men budsjettet for godkjenning av prosjekter har ikke økt tilsvarende”.

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>