Bookmark and share

Cicerone 1-2004

Grønt sertifikatmarked kan gi mindre grønn elektrisitet

- Et marked for handel med grønne sertifikater kan i verste fall gi mindre produksjon av grønn elektrisitet, stikk i strid med intensjonen, påpeker samfunnsøkonomen Eirik Schrøder Amundsen.

Regjeringen vil fra 2006 innføre et marked for handel med grønne sertifikater som utstedes til produsenter av ny fornybar elektrisitet (se Cicerone 6-2003). Disse sertifikatene skal selges til forbrukerne som vil bli pålagt å kjøpe en viss andel grønn elektrisitet. I tillegg vil det fra 2005 bli startet et marked for handel med utslippskvoter av klimagasser. Her må kraftprodusenter og annen industri som slipper ut klimagasser kjøpe utslippstillatelser (se for eksempel Cicerone 5-2003).

Eirik Schrøder Amundsen er professor ved Universitetet i Bergen og vitenskapelig rådgiver ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Han har i ulike sammenhenger arbeidet med spørsmål om grønne sertifikater. Nå leder han et SAMSTEMT-prosjekt som ved hjelp av økonomisk analyse ser på hvordan et sertifikatmarked og kvotemarked vil opptre under ulike forhold. Spørsmål som er tatt opp er blant annet hva som kan skje når flere land deltar i et sertifikatmarked, hvordan de to systemene fungerer i sammen, hvordan kraftmonopol kan ødelegge sertifikatmarkedet og konsekvensene av endringer i det såkalte prosentkravet. Dette prosentkravet er myndighetenes eneste mulighet til å styre sertifikatmarkedet og angir hvor stor andelen av strømforbruket som skal komme fra miljøvennlige kilder.

Fallgruver

Samfunnsøkonomen understreker at han i utgangspunktet er positivt innstilt til tiltak som kan øke produksjonen av miljøvennlig kraft, men at myndighetene må være klar over de mange fallgruvene som finnes i dette systemet. Han mener at et kvotesystem for handel med utslippstillatelser, eventuelt kombinert med direkte subsidier, kan være en bedre måte å øke andelen grønn kraft.

- Et kvotesystem vil indirekte gi økt produksjon av grønn elektrisitet, samtidig som man unngår mange av ulempene som er forbundet med et grønt sertifikatmarked. Med en avgift eller et kvotesystem for CO2-utslipp vil man oppnå mindre produksjon av forurensende elektrisitet og mer grønn elektrisitet. Dette systemet er veldig forutsigbart i motsetning til et grønt sertifikatmarked som kan gi en rekke utilsiktede resultater, sier han.

Høyere strømpris og mindre grønn el

Selv om prosentkravet for grønn elektrisitet øker kan det godt være at produksjonen av grønn elektrisitet totalt sett går ned. På denne måten virker den mot sin hensikt om å stimulere til økt kapasitet for grønn elektrisitet. Da blir det forbrukerne og de kraftprodusentene som ikke produserer ny fornybar kraft, som må betale for et tiltak som ikke fungerer.

- Om strømprisen går opp på grunn av sertifikatmarkedet, vil totalforbruket av elektrisitet gå ned. Siden kravet om produksjon av miljøvennlig strøm er en prosentandel av totalproduksjonen og ikke et absolutt tall, vil også produksjonen av den grønne kraften kunne gå ned totalt sett, sier Amundsen. Vi kan imidlertid ikke uten videre si om sertifikatsystemet vil føre til høyere eller lavere strømpris til konsumentene. Dersom det siste blir tilfelle, vil produksjonen av grønn elektrisitet øke.

To virkemidler for samme mål

Mens et sertifikatmarked gir støtte til produsenter av grønn kraft, vil et kvotemarked for utslippstillatelser øke kostnadene til produsenter av forurensende kraft og annen industri med utslipp av klimagasser. Amundsen mener at disse to virkemidlene har samme hovedmål, nemlig å fremme en mer miljøvennlig bruk av energibærere. Kombinasjonen av de to systemene kan også føre til utilsiktede resultater. Om for eksempel kvoteprisen går opp på grunn av strengere utslippskrav, vil insentivene til å investere i grønn kraft ikke styrkes men svekkes. Grunnen til dette er at sertifikatprisen i en slik situasjon vil falle langt kraftigere enn det kraftprisen øker, slik at summen av de to prisene faller. Ved en markedstilpasning vil det altså bli slik at gevinsten ved å produsere grønn kraft faller.

Styringsredskap

Et grønt sertifikatmarked går som sagt ut på at myndighetene setter et krav til forbrukeren om at en viss prosentandel av elektrisitetsforbruket skal komme fra nye fornybare kilder som for eksempel vindkraft og solkraft. Strømprodusenter som leverer grønn kraft får utstedt et grønt sertifikat for hver produsert enhet elektrisitet, som de så selger på et sertifikatmarked. Dermed får disse produsentene inntekter tilsvarende markedsprisen for strøm pluss sertifikatprisen. Nettselskapene kjøper de nødvendige grønne sertifikatene og sender regningen til forbrukeren via et påslag på strømprisen. Dersom nettovirkningen av dette er redusert forbruk og høyere strømpriser, er det forbrukeren som til en viss grad subsidierer produksjonen av grønn kraft direkte i stedet for myndighetene. Men også produsentene av kraft som ikke er godkjent som grønn, blir belastet i form av reduserte overskudd.

I teorien skal dette gi et mer forutsigbart system for de som ønsker å investere i grønn kraftproduksjon. Myndighetenes styringsredskap er å bestemme den påkrevde grønne andelen av totalforbruket.

- Hvis myndighetene øker prosentkravet er det ikke sikkert at dette vil føre til en økning i kapasiteten til å produsere grønn elektrisitet, men det er sikkert at kapasiteten til å produsere forurensende elektrisitet reduseres. Dette kan jo i og for seg være bra for miljøet, men man oppnår ikke det som er målet med systemet, sier Amundsen.

Ustabil vindkraft

Kapasiteten til produksjon av grønn kraft som baserer seg på vindkraft vil også kunne variere kraftig fra år til år. Vindkraft kan variere med så mye som 25 prosent, noe som vil skape usikkerhet i markedet.

- Dette problemet kan til en viss grad reduseres om produsentene får lov til å spare sertifikater fra en periode til neste. Da kan man spare sertifikater i år med høy produksjon og bruke disse i år med lav produksjon av vindkraft, sier økonomen.

Markedsmakt

Amundsen har også studert konsekvensene av et kraftmarked hvor en aktør har stor markedsmakt.

- I en monopolsituasjon vil sertifikatsystemet kunne bryte sammen ved at sertifikatprisen enten går til maksimumsprisen eller minimumsprisen som myndighetene har satt. Sertifikatmarkedet vil kollapse og reduseres til et system med faste sertifikatpriser. Om prisen for eksempel går til den garanterte minimumsprisen, vil myndighetene måtte subsidiere mellomlegget. Men i et felles nordisk sertifikatmarked vil det likevel være liten mulighet for å utøve slik markedsmakt, sier han.

Nordisk marked

Norge vil knytte sitt sertifikatmarked til det svenske markedet som startet i 2003. Når det foregår handel med sertifikater over landegrensene vil myndighetene få mindre kontroll over hvor mye grønn elektrisitet som produseres i landet.

- Prosentkravet vil da bli et meget dårlig styringsinstrument, sier Amundsen.

Han tror at det norske prosentkravet vil bli omtrent det samme som i Sverige. Svenskene har i dag et krav om syv prosent grønn elektrisitet og dette skal stige til over 10 prosent i 2010. Det danske systemet vil legge seg rundt 20 prosent, men danskene har med sine kullkraftverk også større potensial for å øke kapasiteten til produksjon av fornybar kraft. I Norge og Sverige kommer allerede mesteparten av strømmen fra vannkraft.

Last updated: 17.02.2004

ADVARER. Samfunnsøkonomen Eirik Schrøder Amundsen ønsker tiltak som øker produksjonen av ny fornybar energi velkommen, men advarer mot de mange fallgruvene som finnes i et grønt sertifikatmarked.ADVARER. Samfunnsøkonomen Eirik Schrøder Amundsen ønsker tiltak som øker produksjonen av ny fornybar energi velkommen, men advarer mot de mange fallgruvene som finnes i et grønt sertifikatmarked.

”Et kvotesystem vil indirekte gi økt produksjon av grønn elektrisitet, samtidig som man unngår mange av ulempene som er forbundet med et grønt sertifikatmarked.”

Grønt sertifikatmarked

  • Grønne kraftprodusenter selger elektrisitet og får et sertifikat per solgt enhet. Sertifikatene kan selges i sertifikatmarkedet.
  • Distribusjonsselskapene kjøper på vegne av konsumenter.
  • Konsumentene må holde en andel svarende til en bestemt prosentvis mengde (prosentkravet) av totalkonsum.
  • Prosentkravet ses som et styringsinstrument for myndighetene.
  • Systemet innebærer at direkte subsidier fra myndigheter erstattes med subsidier som kommer gjennom markedet.
  • Disse ”subsidiene” vil komme fra kraftprodusenter som ikke er godkjent som ”grønne” og fra forbrukerne.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>