Bookmark and share

Cicerone 1-2004

Klimatiltak som kan monne

Myndighetene satser på utvikling av miljøteknologi for de største utslippskildene av klimagasser i landet. Teknologiene kan gi betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og resten av verden.

Dersom tiltakene skal monne i det nasjonale utslippsregnskapet er det naturlig å konsentrere seg om teknologier som er rettet mot de store utslippskildene. I Norge er disse knyttet til behandling og eksport av våre petroleumsressurser, transport­sektoren, bruk av fossile brensler til oppvarming og som råstoff/energikilde i prosessindustrien samt til utslipp fra avfallsdeponier (se figur).

Håndtering av CO2 fra gasskraftverk har fått høy prioritet.

- I forslaget til statsbudsjett for 2004 øker Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Den økte satsingen viser Regjeringens vilje til å prioritere dette området, sa energiminister Einar Steensnæs på Biobrenseldagene i november i fjor.

Økt bruk av naturgass er i mange land et viktig tiltak for å redusere utslipp av CO2, primært fordi naturgass erstatter mer karbonholdige brensler som kull og olje til oppvarming og kraftproduksjon. I det norske vannkraftbaserte energisystemet, med et stigende kraftunderskudd som enten må dekkes gjennom kraftimport eller økt innenlands produksjon (primært gasskraft), medfører dette spesielle utfordringer. Det er derfor høy oppmerksomhet på distribusjon av naturgass og gasskraft med CO2-håndtering.

Forskningsrådets KLIMATEK-program støtter prosjekter som studerer håndtering av CO2 i hele kjeden fra å skille ut CO2 fra avgasser, via transport med rør eller skip til lagringsstedet og til ulike metoder for CO2-lagring. Også de økonomiske og juridiske sidene ved å håndtere CO2-en blir tatt hensyn til i studiene.

Fangst av CO2

På SINTEF bygger man opp grunnleggende kompetanse gjennom et Strategisk Institutt Program (SIP) på tekniske løsninger for fangst av CO2 fra gasskraftverk. Fangst av CO2 kan i prinsippet gjøres før, under eller etter forbrenningsprosessen i et gasskraftverk og alle disse mulighetene blir studert. Forskerne som er involvert i prosjektet studerer blant annet ulike membraner som skiller ut CO2 i prosessen, ulike kjemiske stoffer (for eksempel aminer) som kan absorbere klima­gassen samt resirkulering av CO2 med oxy-fuel forbrenning og hydrogenforbrenning i gassturbiner. Kjemisk sirkulasjonsforbrenning hvor oksygen transporteres i metalloksider blir og studert eksperimentelt og teoretisk. I tillegg setter man de ulike delene i system og utvikler nye verktøy for analyse av energiprosesser med CO2-håndtering. Nils Anders Røkke som leder prosjektet mener at de nå har løsninger for fanging av CO2 som kan prøves ut i et pilotanlegg i semi-industriell skala (se Cicerone 6-2000).

Prosjektet NorCap er en del av et større internasjonalt samarbeid som også i hovedsak fokuserer på ulike metoder for å fange CO2. Hovedmålet med prosjektene er å utvikle teknologi som kan gi en betyde­lig reduksjon av kostnader forbundet med fjerning av CO2 fra kraft- og varmegenerering fra fossile brensler med påfølgende lagring i geologiske forma­sjoner. Man håper å oppnå 50 prosent kostnadsreduksjon for ombygninger av kraftverk og 75 prosent kostnadsreduksjon for nybygg. (se Cicerone 3-2002 og 4-2002).

Transport av CO2

Statoil bruker sin erfaring innen frakt av flytende naturgass til å finne en kostnads­effektiv måte å lagre og transportere CO2 på skip. Siden skipsbasert frakt er en fleksibel løsning som kan bygges opp gradvis, ser man for seg at slik frakt kan starte opp i god tid før Kyotoperioden, vel å merke om det finnes kilder og lagringssteder innen den tid (se Cicerone 3-2003).

Lagring av CO2

Rensing og sluttlagring av klimagasser ser foreløpig ut til å være kostbare alternativ. Men om man kan utnytte CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningen av olje, viser studier at dette kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt allerede i dag. På lengre sikt, når oljefeltene er tomme, eller når man skiller ut mer CO2 enn det er behov for til trykkstøtte, vil det også kunne bli aktuelt å bruke havgrunnen til å lagre store mengder CO2 (se Cicerone 6-2003).

Å pumpe CO2 ned i undergrunnen i Nordsjøen er den mest allment aksepterte og mest utforskede metoden for CO2-lagring. Men det er også mulig å lagre CO2 i havdypet. Norsk institutt for vann­forskning (NIVA) ønsket å undersøke muligheten for å bruke en slik metode som klimatiltak. Etter protester fra miljøorganisasjoner valgte Miljøverndepartementet å stoppe forsøket i påvente av en avklaring fra internasjonale havkonvensjoner (se Cicerone 4-2002 og 5-2002).

Elektrifisering av sokkelen

På sokkelen er mer energieffektive kraftprosesser, økt elektrifisering og redusert fakling de viktigste tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser. I perioden 2001 til 2002 støttet KLIMATEK et forskningsprosjekt som så på muligheten for å elektrifisere flere oljefelt i Ekofiskområdet. Men prosjektet, som kunne ha redusert Norges årlige utslipp av CO2 med nærmere to prosent, viste seg å bli for dyrt for oljeoperatøren BP. Men et annet elektrifiseringsprosjekt som ble startet med støtte fra KLIMATEK vil bli realisert. Statoil vil innen 2005 legge ut en strømkabel fra Kolsnes til Troll A som utvider kapasiteten fra 20 MW til omkring 160 MW (se Cicerone 6-2002).

Prosessindustrien

I prosessindustrien kan man oppnå store utslippskutt både direkte i produksjonen og indirekte via energieffektivisering. Elkem Aluminium driver forsøk med en teknologi som kan gi både billigere og mer miljøvennlig fremstilling av aluminium. Teknologien, som kalles Avansert Reaktor Prosess (ARP), vil ha størst miljøeffekt der aluminium produseres med strøm fra kullkraftverk. Siden Norge de siste årene har importert kullkraft fra Europa, vil teknologien også kunne gi en miljøeffekt her. Foreløpig pågår testarbeider i laboratorieskala, og om resultatene er vellykket, er det meningen å prøve ut teknologien i storskala testanlegg. (se Cicerone 2-2003).

Små gasskraftverk

Institutt for Energiteknikk utvikller med støtte fra KLIMATEK små gasskraftverk som ved hjelp av brenselcelle-teknologi produserer elektrisk kraft og hydrogen fra naturgass. Om man får bygd ut et rørnett for naturgass og klarer å håndtere CO2-en, kan slike kraftverk gi elektrisitet til nabolagets boliger og hydrogen til biler (se Cicerone 5-2001). Prosjektet videreføres nå frem mot en laboratoriedemonstra­sjon av prosessen i 2004-2005. Innledende beregninger indikerer at produksjonskostnadene for elektrisitet er konkurransedyktig med konvensjonelle gass­kraftverk med CO2-fjerning, samtidig som prisen for hydrogen er konkurranse­dyktig i forhold til eksisterende produk­sjonsanlegg.

Nye prosjekter

I revidert nasjonalbudsjett i mai 2002 ble det bevilget 25 millioner kroner ekstra til miljøvennlig gassteknologi. 10 av disse millionene vil bli fordelt på allerede påbegynte prosjekter som ellers kunne ha bli stanset på grunn av dramatiske kutt i bevilgningene for 2003. De resterende 15 millionene har blitt fordelt på nye prosjekter som kan bidra til en raskest mulig demonstrasjon av gasskraftverk med CO2-håndtering. Det har også blitt vektlagt at bruk av naturgass skal bidra til innenlands verdiskapning.

Prosjekter som er tildelt støtte spenner fra bruk av CO2 til alger for råstoff til fiskefór til avanserte kraftverk med nullutslipp (se tabell).

Last updated: 17.02.2004

GASSKRAFT. Naturkraft er positive til å rense utslippene av CO<sub>2</sub> fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø i Rogaland hvis teknologien utvikles og blir kommersielt tilgjengelig. Forskningsrådets KLIMATEK-program støtter mange prosjekter som studerer slik håndtering av CO<sub>2</sub>.<br>(Foto: Naturkraft)GASSKRAFT. Naturkraft er positive til å rense utslippene av CO2 fra det planlagte gasskraftverket på Kårstø i Rogaland hvis teknologien utvikles og blir kommersielt tilgjengelig. Forskningsrådets KLIMATEK-program støtter mange prosjekter som studerer slik håndtering av CO2.
(Foto: Naturkraft)
Utslipp av CO2 i 2001 etter kilde. Kilde: SSB/SFT.
Utslipp av CO2 i 2001 etter kilde. Kilde: SSB/SFT.
Nye prosjekter som er tildelt støtte fra forskningsprogrammet KLIMATEK.
Nye prosjekter som er tildelt støtte fra forskningsprogrammet KLIMATEK.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>