Bookmark and share

Cicerone 3-2004

- Dårlig løsning å kopiere EUs kvotesystem

Samfunnsøkonomen Ottar Mæstad mener at Regjeringens forslag om å kopiere reglene for EUs kvotesystem i et tidlig norsk system er en dårlig løsning.- Her kunne vi vist oss fram som et foregangsland med et bredt kvotesystem, uten at det ville kostet oss noe, sier han.

– En av svakhetene med EUs kvotesystem er at det omfatter en svært liten del av de norske utslippene. Regjeringens løsning for å bøte på dette blir et lappeteppe av ulike virkemidler. Vi kunne ha vist oss fram som et foregangsland med et bredere norsk kvotesystem, uten at dette hadde kostet oss noe som helst. I stedet velger vi å dilte etter EU, sier Ottar Mæstad ved Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF). Mæstad har i forbindelse med et SAMSTEMT-prosjekt sett på hvordan prosessindustrien ville blitt påvirket om de hadde fått kvoteplikt i et tidlig bredt norsk kvotesystem for perioden 2005 til 2007.

Prosessindustrien

Nå vil reglene for et tidlig kvotesystem bli en kopi av EUs. Dermed vil store deler av prosessindustrien ikke ha kvoteplikt. Dette er på grunn av at EU bare har gitt kvoteplikt til visse næringer, og disse står for en liten andel av de norske utslippene. Dessuten omfattes ikke andre klimagasser enn CO2. Det er heller ikke anledning for enkeltland til å innlemme flere bedrifter enn det EUs kvotedirektiv tilsier. Fordelen med å kopiere EUs regelverk hevdes å være at de bedriftene som får kvoteplikt, vil ha samme konkurransevilkår som konkurrentene i EU. Men ifølge beregninger Mæstad har gjort, kunne man med et bredt norsk system kanskje fått billigere kvoter enn med EUs regler, og dermed et konkurransefortrinn i forhold til EU.

Samtidig vil muligheten til å kjøpe kvoter gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) være en sikkerhetsventil som hindrer at kvoteprisen i Norge stiger over kvoteprisen i EU. Etter alt å dømme vil både Norge og EU åpne for kjøp av kvoter fra CDM-prosjekter i utviklingsland. Dette vil utgjøre en indirekte kobling mellom det tidlige norske og europeiske kvotemarkedet.

Fra prosessindustriens side har man ønsket å unngå usikkerhet knyttet til kvotepriser.

– Men ettersom begge kvotemarkedene i Norge og EU blir tilknyttet CDM-markedet fra 2005, kan mye av usikkerheten rundt kvotepriser bli fjernet uansett, sier Mæstad.

Konkurranseutsatt

Prosessindustrien har blitt enige med Miljøverndepartementet om 20 prosent utslippskutt i forhold til utslippene de hadde i 1990. Hovedargumentet for denne enigheten har vært å skåne konkurranseutsatt industri for store kostnader i forbindelse med det tidlige kvotesystemet. Denne industrisektoren har også stort sett vært fritatt for den norske CO2-avgiften helt siden den ble innført for over ti år siden.

Mæstad har forståelse for at myndighetene ønsker å forhindre at deler av denne industrien blir nedlagt, men mener at dette målet like godt kunne blitt ivaretatt med et mer omfattende kvotesystem.

– Med en fornuftig fordeling av gratiskvoter ville prosessindustrien klart seg helt fint, sier han.

Svært lave kostnader

Det viktigste argumentet hans er at denne næringen har en rekke billige rensemuligheter.

– Målsettingen om 20 prosent utslippsreduksjon kan gjennomføres til svært lave kostnader både innenfor og utenfor et kvotesystem. Mens et kvotesystem vil sikre at utslippsreduksjonene foretas der det er billigst, er dette ikke sikkert med enigheten som nå foreligger. Det vil avhenge av hvordan prosessindustrien velger å gjennomføre tiltak for å oppnå det de har lovet, sier han.

Prosessindustrien står for om lag 30 prosent av Norges utslipp, og det er derfor viktig ifølge Mæstad at virkemiddelbruken for denne sektoren er kostnadseffektiv.

Mæstads beregninger bygger på prosessindustriens egne kostnadsoverslag.

– Det er grunn til å tro at de reelle kostnadene ved å redusere utslippene er enda lavere. Dette skyldes at mulige teknologiske nyvinninger ikke er tatt med i beregningene og at potensialet for utslippsreduksjoner er forholdsvis forsiktig beregnet, sier han

De reelle utslippsreduksjonene fra prosessindustrien er også lavere enn man kan få inntrykk av.

– Regjeringen sier at man med enigheten vil oppnå en 20 prosent reduksjon i utslippene. I realiteten er utslippsreduksjonen for prosessindustrien bare ti prosent. Det skyldes at man har holdt virksomheten ved gassterminalene utenfor beregningene, sier Mæstad.

Gratiskvoter

I det tidlige norske kvotesystemet skal alle utslippskvotene deles ut gratis til bedriftene som har kvoteplikt. Fra 2008 skal man etter planen gå over til å auksjonere bort alle utslippskvotene til høystbydende. Dette vil øke inntektene til staten i forhold til å gi bort utslippskvotene gratis.

– Tradisjonelt har økonomer vært skeptiske til utdeling av gratiskvoter. Men bruk av gratiskvoter kan være positivt i den forstand at myndighetene kan ta i bruk flere virkemidler. Utslippsnivået bestemmes gjennom den samlede kvotemengden, og i tillegg kan man bruke målrettet utdeling av gratiskvoter for å dempe uheldige virkninger av utslippsreguleringer. For eksempel kan man gi ut gratiskvoter for å forhindre nedbemanning og utflagging av industrien. Når man tar i bruk flere virkemidler samtidig kan vi få både bedre miljø og høyere velferd, sier Mæstad.

Samtidig understreker han at slik utdeling må være nøye gjennomtenkt.

– Hvis det ikke knyttes betingelser til gratiskvotene, blir det bare en ren pengeoverføring til bedriftseierne, sier han.

Mæstad tror ikke at utdeling av gratiskvoter trenger å komme i konflikt med EUs konkurranseregler.

– EU vil også dele ut mesteparten av sine kvoter gratis. Så lenge totalt antall gratiskvoter ikke overstiger faktiske utslipp, vil det trolig ikke være snakk om ulovlig subsidiering, sier han.

Referanse:

  • Mæstad, Ottar. Bør Norge delta i EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser? SNF-rapport 7/04

Last updated: 03.06.2004

EFFEKTIV: – Prosessindustrien står for om lag 30 prosent av Norges utslipp, og det er derfor viktig at virkemiddelbruken for denne sektoren er kostnadseffektiv, sier samfunnsøkonomen Ottar Mæstad. (foto: SNF)EFFEKTIV: – Prosessindustrien står for om lag 30 prosent av Norges utslipp, og det er derfor viktig at virkemiddelbruken for denne sektoren er kostnadseffektiv, sier samfunnsøkonomen Ottar Mæstad. (foto: SNF)
RENSEKOSTNADER: Marginale samfunnsøkonomiske rensekostnader i prosessindustrien 2005 til 2007. Kilde: SINTEF/DNV.
RENSEKOSTNADER: Marginale samfunnsøkonomiske rensekostnader i prosessindustrien 2005 til 2007. Kilde: SINTEF/DNV.
Norsk kvotesystem

Regjeringen har ikke kommet med et endelig lovforslag for dette kvotesystemet ennå, men dette er ventet innen høsten. Miljøvernminister Børge Brende har likevel gått ut med hovedtrekkene i det tidlige norske kvotesystemet som skal gjelde for perioden 2005 til 2007 (se Fra bredest mulig til EU-tilpasset kvotesystem).

Fra 2005 blir en del norske bedrifter som slipper ut klimagassen CO2 forpliktet til å ha utslippstillatelser eller kvoter for sine utslipp. Utslippskvotene deles ut gratis, men hvis en bedrift slipper ut mer enn det den har kvoter for, må den kjøpe kvoter fra andre bedrifter som har kvoter til overs.

I Kyotoperioden 2008 til 2012 skal man gå over til et bredere kvotesystem som både omfatter de fleste utslippskildene i Norge og dessuten flere klimagasser enn bare CO2. Da skal også utslippskvotene i hovedsak auksjoneres bort, i stedet for å deles ut gratis.

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>