Bookmark and share

Cicerone 4-2004

Nordmenn vil betale mer for vindkraft

Selv om vindkraft ikke er helt ”grønn”, er nordmenn villige til å betale ekstra for strøm fra norske vindmøller.

De siste ti årene har Norge i gjennomsnitt netto eksportert rundt 1 TWt elektrisk kraft av en totalproduksjon på omlag 120 TWt. Hittil i år har vi netto import drøyt 5 TWt, noe som tilsvarer årsforbruket til nær 300 000 husholdninger. Den importerte strømmen kommer stort sett fra danske kullkraftverk.

I desember i fjor ble det gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse om miljøkostnader av vindkraft i forbindelse med et forskningsprosjekt ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Prosjektet er støttet av forskningsprogrammet SAMSTEMT. I undersøkelsen går det frem at nordmenn er villige til å betale mellom 4 og 17 øre pr. kWt mer for elektrisitet som kommer fra vindkraft hvis alternativet er å importere kullkraft fra utlandet. Bare opprustning av eksisterende vannkraftverk uten ytterligere naturinngrep har høyere betalingsvillighet enn vindkraft, men dette tiltaket har kun begrenset potensial for å dekke en stor økning i kraftforbruket.

Enormt potensial

I dag kommer kun 0,3 TWt av Norges årlige strømproduksjon fra vindkraft. Samtidig er det godkjent bygging av vindparker som kan øke produksjonen med 1,5 TWt. Bygging av både godkjente og planlagte vindparker kan øke vindkraftproduksjonen ytterligere opp til 7 TWt. Det totale potensialet for norsk vindkraft er ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hele 876 TWt for områder med vind over 7 meter i sekundet. Regjeringen har satt som mål at 3 TWt skal komme fra vindkraft innen 2010.

- Undersøkelsen viser at folk flest er positivt innstilt og vil betale mer for vindkraft. Dette gjør det mer interessant for utbyggerne. Samtidig kan man si at målet om at 3 TWt skal komme fra vindkraft innen 2010 ikke er særlig ambisiøst. Men trolig vil dette målet bli oppjustert om ikke lenge, tror Ståle Navrud som har ledet prosjektet.

Flertall for vindkraft

480 husstander ble først spurt om å velge ulike miljøoppgaver de syns det burde brukes mer penger på. Hele 73 prosent ville bruke mer penger på å utvikle alternative energikilder, og dette er den oppgaven som flest vil bruke mest penger på. Nest etter ”modernisering av eldre vannkraftverk uten naturinngrep” (61 %), er ”vindkraft i lite konfliktfylte områder” (60 %) den energikilden flest vil ha for å dekke et framtidig elektrisitetsunderskudd.

Ikke overraskende er mange positive til fornybare energikilder når strømprisen ikke er et tema. Men er nordmenn villige til å betale mer for strøm fra vindmøller enn fra ”tradisjonelle” kilder? Overraskende nok viser undersøkelsen at mange er det. Befolkningens betalingsvillighet for å få vindkraft istedenfor importert kullkraft er i gjennomsnitt 4–17 øre per kWt, noe som reflekterer befolkningens vilje til å betale ekstra for ”grønn” strøm.

- Denne undersøkelsen viser at nordmenn generelt er godt informert og kjenner energi- og miljøproblematikken, sier Navrud.

Selv om vindkraft regnes som ”grønn” og miljøvennlig, har også vindmøller en miljøkostnad. Dette kan være estetiske effekter, støy og forstyrrelser av fugle- og dyrelivet, som alle kan gi redusert velferd for befolkningen som føler seg berørt. Når alternativet til vindkraft er inngrepsfri vannkraft, er befolkningen i gjennomsnitt villig til å betale 3 og 11 øre pr. kWt for å unngå negative miljøeffekter av en videre utbygging av vindkraft i Norge fra 0,3 TWt til henholdsvis 1,8 og 7,0 TWt. Miljøeffektene av vindkraft ble beskrevet ved hjelp av kart, bilder som viste landskapet med og uten vindparker av ulike størrelse, og kort med opplistning av miljøeffektene av vindkraft. Dette viser at vindkraft også har miljøkostnader.

Subsidier

Resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å sette rett nivå på støtte til vindkraft.

- Teoretisk sett bør prisen på elektrisitet reflektere de fulle samfunnsøkonomiske kostnader ved å produsere den, både produksjonskostnader og miljøkostnader. Undersøkelsen gir anslag på miljøkostnadene og miljønytte av vindkraft i forhold til andre energikilder. Resultatene kan således brukes til å beregne hva som er riktig størrelse på subsidier til vindkraft ut fra et samfunnskøkonomisk perspektiv. I tillegg gir resultatene nyttig informasjon i forbindelse med etableringen av et norsk marked for grønne sertifikater, fortsetter Navrud.

Store investeringer

Selv om folk er villige til å betale mer for strøm fra vindkraft, er ikke dette nødvendigvis nok til å dekke utbyggingskostnadene. Selv om prisen på utbygging av vindkraft har gått drastisk ned de siste årene, er den fortsatt dyrere enn mange ”tradisjonelle” kraftkilder. I tillegg vil en kraftig utbygging av vindmølleparker også kreve store investeringer i strømnettet.

- I Finnmark har hovednettet ikke stor nok overføringskapasitet til alle vindparkene som er planlagt. Å forsterke stamnettet i Finmark vil koste store summer, og uansett hvem som ender opp med regningen for dette, vil det medføre en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad bare for utbyggingen. I tillegg kommer estetiske effekter og andre miljøkostnader.

Et annet generelt problem er at vindmøllene nødvendigvis må plasseres ved kysten, hvor vindforholdene er best, mens hovednettet ligger inne i landet. Nye kraftledninger må derfor bygges fra vindparkene til hovednettet. Fra tidligere betalings­villighetsundersøkelser vet vi at kraftledningene kan være til større sjenanse for befolkning og dyreliv enn selve vindmøllene. En mulighet er å grave ned ledningene, men dette medfører oftest betydelig større kostnader enn luftledninger.

- Men dette er ikke et spesifikt problem for vindmøller. Også med for eksempel bygging av gasskraftverk vil man få samme type miljøeffekt, sier Navrud.

I forkant av den nasjonale spørreundersøkelsen ble det foretatt to mindre lokale spørreundersøkelser på Harøy og Haramsøy i Møre og Romsdal. Også lokalbefolkningene var stort sett positive til vindparker, forutsatt at parkene ikke var for store og at lokaliseringen var nøye gjennomtenkt.

- Resultatene viser hvor viktig lokalisering er når man skal bygge vindparker, sier Navrud.

Last updated: 14.09.2004

FØR OG ETTER: I en nasjonal spørreundersøkelse viste man fram bilder som for eksempel viste hvordan Kvitfjell i Tromsø kommune kan se ut før og etter utbygging av en vindpark. Undersøkelsen viste at folk ønsker utbygging av vindparker, men at lokaliseringen er viktig.<br>(Illustrasjon: Norsk Miljøkraft AS)FØR OG ETTER: I en nasjonal spørreundersøkelse viste man fram bilder som for eksempel viste hvordan Kvitfjell i Tromsø kommune kan se ut før og etter utbygging av en vindpark. Undersøkelsen viste at folk ønsker utbygging av vindparker, men at lokaliseringen er viktig.
(Illustrasjon: Norsk Miljøkraft AS)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>