Bookmark and share

Cicerone 5-2004

Russisk tja til Kyoto

- Selv om Russland etter all sannsynlighet vil godkjenne Kyoto-protokollen før jul, betyr ikke det at den utbredte skepsisen til de globale klimaproblemene og motstanden mot reelle utslippsbegrensninger er forsvunnet, sier Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Den russiske regjeringen har levert et forholdsvis kort lovforslag om ratifi­sering av Kyoto-protokollen som Dumaen etter all sannsynlighet vil vedta før jul i år. Men man må også regne med at mange parlaments­medlemmer vil uttrykke sin motstand og skepsis til ratifi­sering av proto­kollen, sier Arild Moe.

Snuoperasjon

Det har lenge vært svært uklart om Russland ville godkjenne den internasjonale avtalen, og jevnlig har det kommet mot­sigende uttalelser fra russiske politikere.

- Tidligere har russerne blant annet argumentert for at man må få regelverket for gjennom­føringen av Kyoto-avtalen ferdig før man kan ratifisere. Nå har de involverte ministeriene fått en frist på tre måneder til å utarbeide et praktisk regelverk for blant annet rapporterings­systemer og for eiendoms­retten til utslipps­kvotene som skal selges. Denne snu­operasjonen kom raskt, og det er tyde­lig at den har kommet fra høyeste hold, fortsetter Moe.

Siden USA trakk seg fra avtalen i 2001, har russisk ratifisering vært avgjørende for Kyoto-protokollens framtid. Dette har russerne utnyttet til sin fordel, og krevd en rekke innrømmelser på andre politikk­områder.

- EUs støtte til at Russland blir medlem av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har vært en viktig årsak, men også andre fordeler som ikke er nevnt offentlig, kan ha spilt en rolle, tror Moe.

Pose og sekk

Selv om Russland nå ratifiserer Kyoto-protokollen, forsvinner ikke den utbredte skepsisen til klimaproblemene blant russiske forskere og politikere. Særlig er mange redde for at Kyoto-protokollen skal sette begrensninger på landets økonomiske vekst. Dette argumentet er ikke Moe enig i.

- Kyoto-protokollen gjelder foreløpig bare for perioden 2008 til 2012. Russland ligger fortsatt godt under utslipps­nivået de har forpliktet seg til. Dette skyldes at utslippene er gått drastisk ned i forhold til referanseåret 1990 på grunn av økonomisk nedgang og omstil­ling. Nedangen i utslipp fører til at landet vil ha betydelige mengder utslippskvoter de kan selge til andre land, uten å gjøre noen ting. I tillegg vil deltakelse i klimaregimet gi Russland utenlandske investeringer og ny teknologi gjennom de fleksible mekanismene som kan gi nye ”friske” utslippsreduksjoner. Den russiske økonomien er fortsatt ekstremt energiintensiv. Russland kan dermed få i både pose og sekk: De moderniserer landet og reduserer samtidig utslippene av drivhusgasser.

Etter Kyoto

- Siden fundamentet for russisk klima­politikk er svært svakt, kan det være naturlig å gå ut fra at Russland vil være en sinke i forhandlingene om strengere utslippsforpliktelser etter 2012. Argumentet om at strenge forpliktelser vil hemme russisk økonomisk vekst, vil kunne få vekt på nytt, selv om landet får en økonomisk gevinst i den første forpliktelsesperioden og høster politisk goodwill i Europa ved å ratifisere. Men hvis erfaringene fra gjennomføringen av Kyoto-protokollen er gode, og man ser at økonomisk vekst uten økende energiforbruk er mulig, kan dette dempe de negative holdningene. Dette kan skje hvis russerne får positive er­faringer med tilførte investe­ringer og ny teknologi fra andre land gjennom de fleksible mekanismene, sier Moe.

Last updated: 28.10.2004

ØKONOMISK VEKST. Russisk industri frykter at forpliktelsene under Kyoto-protokollen kan dempe den økonomiske veksten i landet. Men dersom russerne erfarer at utslippsbegrensninger ikke hindrer vekst, kan de bli mer positive til klimaregimet. (Foto: Audiovisual Library European Commission)ØKONOMISK VEKST. Russisk industri frykter at forpliktelsene under Kyoto-protokollen kan dempe den økonomiske veksten i landet. Men dersom russerne erfarer at utslippsbegrensninger ikke hindrer vekst, kan de bli mer positive til klimaregimet. (Foto: Audiovisual Library European Commission)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>