Bookmark and share

Cicerone 5-2004

Lov og rett i Kyoto

Kyoto-protokollen blir etter all sannsynlighet snart internasjonalt rettslig bindende. Hvor effektiv er egentlig avtalen når det gjelder å forhindre at enkelte land bryter den?

Selv om Kyoto-protokollen ikke kan garantere at enkelte land ikke slipper ut mer klimagasser enn de har forpliktet seg til, er avtalen likevel unik i folkeretten.

– De fleste internasjonale avtaler fokuserer på innholdet i forpliktelsene og ikke på hva som skjer hvis et land bryter avtalen. Kyoto-protokollen har derimot strenge straffer for land som ikke overholder sine forpliktelser, sier professor Geir Ulfstein ved Norsk senter for menneskerettigheter. Ulfstein har ledet et prosjekt støttet av forskningsprogrammet SAMSTEMT som ser på de juridiske sidene ved Kyoto-proto­kollen.

Streng straff

Kyoto-protokollen legger opp til at stater som bryter avtalen skal straffes hardt.

I tillegg til å betale en strafferente på 30 prosent, blir landet også fratatt muligheten til å selge utslippskvoter internasjonalt for en periode.

– Slike harde straffemekanismer er nødvendige siden gjennomførelsen av Kyoto-forpliktelsene omfatter store økonomiske verdier. I tillegg vil begrensninger på utslipp av klimagasser få følger for vårt levesett, for eksempel hvor mye vi kan bruke bilen. Da kan det være svært fristende for mange land å bli gratispassasjer på andre lands bekostning, sier Ulfstein.

Rettferdig prosess

Selv om man har straffemekanismer, har man ikke noe internasjonalt politi som kan se til at avtalen blir overholdt. Det er derfor viktig at ”dommerne” oppfattes som objektive og at et land som blir straffet oppfatter straffen som rettferdig. Derfor skal man opprette et avansert system hvor uavhengige eksperter fra både utviklings­land og industriland tar stilling til om noen skal straffes for å slippe ut for mye. Disse ekspertene skal ikke representere sine respektive land når de tar sine avgjørelser. Man forsøker med andre ord å avpolitisere straffesystemet.

Rettslig bindende

­Ifølge Ulfstein er det viktig for mange små stater å få internasjonale avtaler rettslig bindende for å prøve å hindre at de større statene gjør som de selv vil.

– Det vil være en større belastning for et land å bryte en internasjonalt bindende avtale enn en ren politisk avtale. Selv om vi ikke vet dette sikkert, viser foku­seringen på dette i forhandlingene at statene i høyeste grad er opptatt av om avtalen er rettslig bindende eller ikke. Særlig USA har vært opptatt av dette, selv om det i hovedsak var økonomiske hensyn som gjorde at landet trakk seg fra avtalen i 2001, sier han.

Ny godkjenningsrunde?

Selv om Kyoto-protokollen endelig trer i kraft, kan spesielt én bestemmelse i proto­kollen skape problemer i framtiden. Artikkel 18 fastsetter at det på det første møtet etter at avtalen har trådt i kraft, skal bestemmes om eventuelle sanksjoner skal være rettslig bindende for statene. Hvis man blir enige om dette, kan man måtte gå igjennom en ny ratifiserings-prosess.

– Potensielt kan blant annet Russland igjen sette seg på bakbeina hvis dette skulle skje, sier Ulfstein.

Last updated: 28.10.2004

UNIK. Kyoto-protokollen er unik i folkeretten, ifølge jussprofessor Geir Ulfstein. (Foto: Petter Haugneland)UNIK. Kyoto-protokollen er unik i folkeretten, ifølge jussprofessor Geir Ulfstein. (Foto: Petter Haugneland)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>