Bookmark and share

Cicerone 5-2004

Handelstiltak kan gi bedre klima

Å straffe land som bryter eller holder seg utenfor Kyoto-protokollen med handelstiltak kan gjøre klimaregimet mer robust. – Overraskende nok ser det ut til at koblingen mellom handel og klima er et større tema i Verdens handelsorganisasjon (WTO) enn i FNs klimakonvensjon, sier statsviter Olav Schram Stokke ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Handelstiltak er bare så vidt blitt tatt opp  i forhandlingene under FNs klimakonvensjon. Man har trolig hatt så mange andre stridspunkter at man ikke har ønsket å bringe inn enda et i forhandlingene – og særlig ikke noe så splittende som handelshindringer. Det er heller ingen grunn til å tro at dette blir prioritert i klimaregimet i tiden framover, sier Olav Schram Stokke ved Fridtjof Nansens Institutt.

Unntak fra frihandel

Stokke har mer tro på at WTO kan gi større rom for klima­begrunnede handelstiltak.

– Handel og miljø er et større tema i WTO enn i FNs klimakonvensjon. Tvisteløsnings-organet i WTO har over tid tolket de såkalte ”miljøunnta­kene” i frihandelsavtalene stadig videre. I den pågående Doha-runden diskuterer man særlig tilfeller der miljøavtalene kan forplikte partene til å innføre handelstiltak, noe som ikke gjelder klima­regimet. Utfallet kan likevel gi en pekepinn på om WTO-medlemmene anser miljøhensyn som mer tungt­veiende enn før, og utfallet er helt åpent, sier han.

Siden WTO har straffe­mekanismer som er lettere å omsette i umiddelbare kostnader, kan det være interessant å se på koblingen mellom de to internasjonale regimene. Siden liberalisering er så viktig for mange land, har man vært villige til å avgi mer suverenitet til handelsregimet enn til klima­regimet.

Bra for verdensøkonomien

Handelstiltak er allerede i dag blitt brukt i begrenset grad på andre miljøområder som vern av truede arter og bekjemping av ozonnedbrytende stoffer.

– Dette er områder som har ganske liten betydning for verdensøkonomien. Begrens­ninger på klimagassutslipp kan derimot ha stor effekt på energiintensive varer, som har veldig stor betydning for verdensøkonomien. Dette er nok en av grunnene til at det er så vanskelig å koble handel og klima, sier Stokke.

– Likevel kan det fra et frihandels­­synspunkt være ønske­lig å hindre konkurranse­vridning ved at land uten begrens­ninger på klima­gass­utslipp kan få et konkurransefortrinn i forhold til land med slike begrensninger. Om alle industriland påtok seg utslippsbegrensninger ville det gi likere konkurransevilkår, sier Stokke.

– Fra et miljøstandpunkt er det flere forhold som taler for en kobling mellom handel og klima. For det første kan frykt­en for å tape konkurranse­evne hindre at land i det hele tatt innfører kostbare klimatiltak. For det andre vil man kunne redusere gratis­passasjerproblemet ved å innføre handels­sanksjoner mot land uten utslippsbegrensninger. Til slutt kan man forhindre produksjonslekkasjer hvor utslippsintensiv industri flyttes til land uten klimapolitikk.

Prioritering

Stokke tror det ville vært lettere å få aksept i WTOs tvisteløsningsorgan for handels­tiltak begrunnet med hensyn til klimaet hvis FNs klima­konvensjon tydelig hadde sagt at klimatiltak er like viktig eller viktigere enn frihandel og om klimaregimet hadde hatt åpne bestemmelser om når slike tiltak kunne være aktuelle.

– I dag sier FNs klimakonvensjon bare at klimatiltak i minst mulig grad bør hindre handel.

Last updated: 28.10.2004

VERDENSØKONOMIEN. Begrensninger på klimagassutslipp kan ha stor effekt på energiintensive varer, som har veldig stor betydning for verdensøkonomien. Dette kan gjøre det vanskelig, men også tilsvarende interessant, å koble handel og klima. (Foto: Audiovisual Library European Commission)VERDENSØKONOMIEN. Begrensninger på klimagassutslipp kan ha stor effekt på energiintensive varer, som har veldig stor betydning for verdensøkonomien. Dette kan gjøre det vanskelig, men også tilsvarende interessant, å koble handel og klima. (Foto: Audiovisual Library European Commission)
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>