Bookmark and share

Cicerone 6-2004

Norge på jumboplass i bruk av fjernvarme

I forhold til de andre nordiske landene ligger Norge på sisteplass i bruk av fjernvarme til oppvarming.

I forhold til resten av Norden er Norge det landet som brukes minst andel fjernvarme i oppvarmingsmarkedet (figur 1). Samtidig har vi etter Sverige størst potensial for ny fjernvarme. Norge kan bygge ut 10 TWh fjernvarme innen 2020, mens Sverige kan bygge ut det samme innen 2010. I Danmark og Finland er potensialet for videre utbygging lite.

– Med dagens kraftunderskudd er det å bruke elektrisitet til oppvarming kanskje ikke det lureste man kan gjøre, sier Audun Fidje ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Importerer elektrisitet

2004 blir et rekordår for import av elektrisk kraft. Hittil i år er det importert over 10 TWh kraft. Hvis importen fortsetter i samme takt frem til årsskiftet, blir det importrekord på over 12 TWh i 2004. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av vårt totalforbruk.

I et normalår går 40 prosent (22 TWh) av elforbruket i Norge til oppvarming.  Når man ser på ulike energikilder som brukes til oppvarming av boliger ligger Norge på toppen i Norden i bruk av elektrisitet. Samtidig kommer vi på bunn i bruk av fjernvarme.

– Norge har historisk hatt et overskudd av billig vannkraft slik at det ikke har vært noe behov for å se på alternative kilder. Dette er nok hovedgrunnen til at Norge ligger på jumboplass, tror Audun Fidje.

Kraftbalanse og utslipp

Fidje har sett på hvordan utbygging av vannbåren varme kan bedre kraftbalansen og begrense utslippene av klimagasser. Han har også sett på hvilke virkemidler som best når disse målene ved hjelp av en modell som beskriver energimarkedet. Studien fokuserer på effekten av de virkemidlene myndighetene benytter for å påvirke energisystemet for å oppfylle de energipolitiske målene og de forpliktelsene Norge har gjennom Kyoto-protokollen.

For å bidra til en omlegging av energibruken for å nå Kyoto-målet har myndighetene opprettet Energifondet som blir forvaltet av Enova. Enovas hovedmål er å bidra til at man leverer 10 TWh energi, spart eller produsert innen 2010. Inkludert i målet på 10 TWh til 2010 er Stortingets målsettinger om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme.

Støtte og avgift

Hovedkonklusjonen fra simuleringene fra energimarkedsmodellen er at målsetningene til Enova vil kunne realiseres med dagens støtteordninger. Hvis disse ordningene fjernes, vil utbyggingen av vannbåren varme og vindkraft kunne reduseres betraktelig.

– Støtteordningene ser ut til å være viktige for vindkraft og vannbåren varme, men har liten effekt på CO2-utslipp. Hovedgrunnen er at utbygging av alternative energikilder tar tid og monner ikke nok til å dekke framtidig energibehov i forhold til for eksempel gasskraftverk. I tillegg er ikke fjernvarme nødvendigvis utslippsfri. Det vil avhenge av energikilden som brukes til oppvarmingen. Olje og elektrisitet er i dag vanlig til vannbåren varme i mindre anlegg, mens biobrensel og søppel brukes mest i større anlegg. Andelen fjernvarme fra fornybare kilder er ganske stor hvis søppelforbrenning regnes som en fornybar energikilde, sier Fidje.

Lite bidrag

Effekten av de virkemidlene som er studert er altså ikke tilstrekkelig til å redusere CO2-utslippene slik at forpliktelsene i Kyoto-protokollen blir oppfylt. Resultatene viser tydelig at subsidier til el- og varmeproduksjon kun gir et lite bidrag til reduksjon av CO2-utslipp, mens CO2-avgifter bidrar til å redusere utslippene vesentlig.

– Oppfølging av Kyoto-protokollen kan ikke baseres på utbygging av alternativ energi, sier Fidje.

Last updated: 08.12.2004

FJERNVARME OG KYOTO. – Oppfølging av Kyoto-protokollen kan ikke baseres på utbygging av alternativ energi, sier Audun Fidje ved Institutt for energiteknikk (IFE). (Foto: Petter Haugneland)FJERNVARME OG KYOTO. – Oppfølging av Kyoto-protokollen kan ikke baseres på utbygging av alternativ energi, sier Audun Fidje ved Institutt for energiteknikk (IFE). (Foto: Petter Haugneland)
Figur 1. Norge ligger på bunn i bruken av fjernvarme til oppvarming i Norden.
Figur 1. Norge ligger på bunn i bruken av fjernvarme til oppvarming i Norden.
Vannbåren varme

Med vannbåren varme menes varme som overføres gjennom oppvarmet vann. Vannet kan varmes opp med både fossile og fornybare kilder før det fordeles rundt til mottakerne. Vannbåren varme leveres i dag fra oljekjeler, gasskjeler, elkjeler, biokjeler eller varmepumper, og kan utnytte flere energibærere som bioenergi, solenergi, geotermisk varme og fjernvarme. Med fjernvarme menes varme som produseres ett sted og deretter transporteres for å varme opp hus og bygninger et annet sted. Varmen som dannes fra avfallsforbrenning, er en type fjernvarme.

Kilder: Enova og Enøkguiden

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>