Bookmark and share

Cicerone 2-2005

Framtidens rene energisystem

Energinasjonen Norge satser stort på framtidens rene energisystem gjennom forskningsprogrammet RENERGI.

Historisk har energiforskning vært viktig for utviklingen vi har hatt i Norge. Myndighetene satser på energiforskning for å skape nye muligheter i en sektor som har stor økonomisk og miljømessig betydning. Utnyttelsen av Norges energiressurser har gitt grunnlag for store inntekter og for utvikling av industri som bruker energi.

Sektor i endring

En rekke utviklingstrekk ved samfunnet kan påvirke energisektoren. Blant annet har man økende konkurranse og markedsåpning for internasjonale aktører. I tillegg har behovet for å begrense utslippene av klimagasser har gitt forsterket oppmerksomhet om miljøvennlige energisystemer.

– Når man gjør systemendringer åpner dette for muligheter til næringsvekst ved eksport av systemer og løsninger. Dette er en viktig hensikt ved RENERGI, sier programkoordinator Hans Otto Haaland i Norges forskningsråd (NFR).

Tre tidligere forskningsprogrammer om energi danner utgangspunktet for storsatsingen. Blant annet blir det tidligere samfunnsvitenskapelige programmet Samstemt en del av RENERGI.

– Hovedhensikten med å koble samfunnsforskningen tettere til teknologiforskningen er å gjøre begge deler mer relevant for omgivelsene på tvers av teknologier. I RENERGI tenker vi kunnskapsutvikling i nettverket mellom forskere, politikere og næringslivet, sier Haaland.

Prioritert område

RENERGI er et av syv store forskningsprogrammer i NFR.

– Siden rene energikilder er definert som et satsingsområde blir det prioritert budsjettmessig, sier Haaland. Han mener likevel at det er behov for å øke budsjettene.

– I fjor fordelte vi 35 millioner kroner blant søknader som var støtteberettiget for 170 millioner kroner. Det er behov og kapasitet til å doble det årlige budsjettet.

Forvalting av energiressurser

Hovedmålet til RENERGI er å utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling til-knyttet energisektoren.

Nødvendig å prioritere

– Siden Norge er et lite land og ikke har ubegrensede midler til energiforskning er det viktig å prioritere de områdene vi er gode på. Både penger og forskerkapasitet vil være for små til å forsvare en innsats på alle områder hvor det er behov og muligheter, sier Haaland.

RENERGI vil bidra med offentlig finansiering innenfor innsatsområdene ut fra en vurdering av behov og muligheter. Det er særlig fem forhold som gir grunn til spesielt fokus og innsats innenfor den offentlig finansierte forskningen:

  1. Områder hvor norske forskningsmiljøer har spesiell kompetanse og posisjon.
  2. Områder hvor norsk næringsliv og andre brukere har spesiell kompetanse til å ta imot forskningsresultater med tanke på norsk verdiskapning.
  3. Områder hvor norske energiressurser gir oss en spesiell posisjon på lang sikt.
  4. Områder med spesielle norske forskningsbehov.
  5. Områder hvor det er spesielt store miljøutfordringer.

– Denne listen sier hva som er kriteriene for prioritering og hvor de offentlige midlene skal brukes, sier Haaland.

I alt seks områder vil ifølge program-planen være utgangspunkt for prioriteringer innenfor RENERGI.

Fornybare energikilder

Innenfor fornybare energikilder er det et mangfold av teknologier og muligheter og man kan ikke plukke ut en vinnende teknologi på forhånd. Norske energiselskaper og forskningsmiljøer har en sterk posisjon på området vannkraft. Dette er et naturlig satsingsområde i tillegg til andre områder som for eksempel vind, der Norge har store fornybare energiressurser. Ressursene er store, så utfordringen er først og fremst å produsere til konkurransedyktige priser. I samspill med samfunnsvitenskapelig forskning kan man identifiser mardedsnisjer og mekanismer som gjør det mulig å utvikle nye teknologier og introdusere dem i markedet.

Naturgass

Innenlandsk bruk av naturgass er lite utbredt, selv om det er en av Norges største energiressurser. Ved at naturgass nå gjøres tilgjengelig i økende grad innenlands åpner det seg nye muligheter i skjæringsfeltet mellom denne energibæreren og ny teknologi. RENERGI vil i den forbindelse fokusere på nye muligheter for energiproduksjon og næringsutvikling. Gasskraft med CO2-håndtering vil bli finansiert av forskningsprogrammet Climit.

Hydrogen

Sammen med elektrisitet vil hydrogen etter all sannsynlighet spille en sentral rolle i et framtidig energisystem. Før man når ”hydrogensamfunnet” er det store utfordringer som må løses langs hele verdikjeden fra produksjon til lagring, transport og sluttbruk. Siden en vellykket bruk av hydrogen kan innebære store endringer i energisystemet, vil det også være viktig å bruke samfunnsfaglige metoder til å belyse framtidsmulighetene, forutsetningene for å ta i bruk teknologier og å forstå barrierer ved introduksjon av ny teknologi.

Energisystem

Det skjer en økende internasjonalisering av energimarkedene. Kraftmarkedet har lenge hatt et nordisk perspektiv, og i økende grad europeisk. Det er et sterkt miljø og tradisjon i Norge for kraftsystemplanlegging. Ved for eksempel etablering av et naturgassnett eller et fjernvarmenett vil dette påvirke den framtidige utnyttelsen av elektrisitetsnettet. Etablering av verktøy for å sikre et effektivt samspill mellom ulike energibærere og ulike teknologier vil bidra til at en sikrer at det resulterende energisystemet tilfredsstiller krav til forsyningssikkerhet, samtidig som en møter de langsiktige miljømålene. Vi må kunne håndtere elektrisitet, naturgass og varme samlet i modeller for systemanalyse.

Energimarked

På markedsområdet står man overfor store utfordringer i å legge til rette for at markedsmekanismene kan utnyttes for å oppfylle miljømål. Et eksempel er utformingen av et marked for grønne sertifikater. Likeså er det en utfordring å sørge for at markedet gir tilstrekkelige signaler til at det blir tatt langsiktige beslutninger for utbyggingskapasitet, og på samme måte at markedet stimulerer til effektiv bruk av energien. I dette programmet inngår også utfordringen med å tilrettelegge for innenlands gassomsetning.

Energibruk

Under energibruk er det mange utfordringer av teknisk, markeds- og atferdsmessig art. Ikke minst er det en sammenheng mellom for eksempel det tekniske og atferdsmessige ved at nye systemer ikke vil bli brukt hvis de ikke oppleves som nyttige og brukervennlige. Energien brukes i ulike samfunnssektorer, fra husholdninger, bygninger og industri til transport – og innen de fleste av disse sektorene har energibruk begrenset oppmerksomhet. Utfordringen blir derfor å utvikle kunnskap og systemer som kan stimulere til at det fattes, for samfunnet, økonomisk rasjonelle beslutninger gjennom informasjon, nye finansieringsmekanismer og ny teknologi.

Energipolitikk og internasjonale avtaler

Som nevnt er vektleggingen av konkurranse og markedsorientering som virkemiddel for effektivitet kommet inn både nasjonalt og i internasjonale avtaler. I tillegg har økende oppmerksomhet om klimaproblemet ført til internasjonale avtaler og omfattende aktivitet for å finne egnede virkemidler til å regulere utslippene effektivt og rettferdig. Energiproduksjon og energibruk er viktige kilder til utslipp av klimagasser. Med en stor del av det stasjonære energiforbruket fra vannkraft, som ikke gir utslipp til luft, er Norge i en særstilling i forhold til andre land. Samtidig berører de internasjonale miljøavtalene i sterk grad Norge som en produsent og eksportør av olje og gass og reiser spørsmål knyttet til bruk av norsk gass innenlands.

Last updated: 21.04.2005

Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd.Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd.
CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>