Bookmark and share

Cicerone 3-2005

Filosoferer om framtidas kraftkilder

En gruppe norske energiengasjerte mennesker har filosofert over hvordan energisituasjonen vil være i Norge og resten av verden i framtida. Prosjektgruppen har sett på i alt seks mer eller mindre sannsynlige scenarier, sier Monica Havskjold ved Norges Forskningsråd (NFR).

– Disse scenariene har stort sett til felles at bruk av fossile energibærere med CO2-håndtering, fornybare energiressurser, hydrogen og kjernekraft er en viktig del av framtidas energiforsyning i verden, fortsetter Havskjold.

Energi Norge 2020+

Forskningsrådet har fått en gruppe mennesker fra forskningsmiljøene, industri og næringsliv, myndigheter og andre interesserte til å filosofere over hvordan verdens energiforsyning vil se ut fra 2020 og framover og hvilken betydning dette har for Norge. Snaut hundre personer har deltatt på i alt fire samlinger hvor man har jobbet i grupper og diskutert ulike utgangspunkt for energiutviklingen. Resultatene og anbefalinger fra Energi Norge 2020+ ble nylig presentert på konferansen Veivalg21 arrangert av NFR.

– Vi ønsker at forskningsutfordringene som ble uthevet i denne prosessen skal brukes av både myndigheter og næringsliv. Uansett vil resultatene brukes som et underlag for styret i RENERGI når kursen for forskningsprogrammet skal stakes ut, sier Monica Havskjold som er ansvarlig for samfunnsfaglige prosjekter i programmet.

Tankeprosess på muligheter

Prosjektgruppen har tatt for seg seks hovedscenarier og sett på muligheter, utfordringer og kommet med anbefalinger til norske myndigheter. Scenariene er ikke utarbeidet gjennom grundig analytisk arbeid, slik scenarier vanligvis utarbeides. Det er mer en tankeprosess på hva som er mulig i framtida uten at det nødvendigvis er veldig sannsynlig.

– Enkelte elementer i de ulike scenariene har vært låst slik at scenariene ikke skulle utvikle seg til å bli helt like. Derfor framstår enkelte av scenariene som relativt pessimistiske både med tanke på teknologi-utvikling og muligheter for Norge, sier Havskjold. Dessuten har man fått mye fokus på kjernekraft i mange av scenariene selv om det ikke er noen anbefaling om å starte opp med dette i Norge. Kjernekraft kommer opp som en mulig løsning på den globale utfordringen knyttet til utslipp av klimagasser.

CO2-håndtering og hydrogen

I flere av scenariene forventes det at CO2-håndtering, enten knyttet til produksjon av kraft eller hydrogen fra fossile energibærere, blir tilgjengelig. Dette sammenfaller med de ambisjoner som ligger til grunn for den norske satsingen på dette området i dag (se ”CO2-rensing: Norge er ivrigst” i dette nummeret av Cicerone). Betydningen av CO2-håndtering øker ved at den også forventes å omfatte utnyttelsen av kull.

– Norge har kompetanse på hydrogen og CO2-håndtering som i dag er internasjonalt ledende, og vi har store gassreserver. Derfor tror jeg Norge har potensial til å være en ledende energinasjon også etter at oljebrønnene går tomme, sier Havskjold.

Prosjektgruppen har sett på hvor bærekraftig scenariene er, hvilke teknologier som blir dominerende og hvilke muligheter for verdiskapning Norge har i disse scenariene.

En solskinnshistorie

Første scenario tar for seg en solskinnshistorie der teknologiske nyvinninger løser alle problemer med å få nok energi uten å miljøødeleggende utslipp. Blant annet får man utviklet teknologi for sikker og ren produksjon av hydrogen. Her er Norge tungt involvert i CO2-håndtering. I tillegg har atomkraftverk og håndteringen av radioaktivt avfall blitt så sikkert at kjernekraft igjen har vokst til en viktig energikilde. Situasjonen preges i stor grad av betydelig satsing på forskning og utvikling (FoU), og fra norsk side er det en relativt sett høy innsats med midler fra oljeformuen.

Bærekraft og økonomisk tilbakegang

I det andre scenariet har det internasjonale samfunnet erkjent at konsekvensene av global oppvarming er så katastrofal at man er enige om at bærekraft er det viktigste hensynet i alle beslutninger som tas. På grunn av moderat satsing på FoU med manglende resultater får man en situasjon med velferdsreduksjon og økonomisk tilbakegang. Dette er på grunn av strenge reguleringer av fossil energibruk, varetransport og andre aktiviteter med klimagassutslipp. Et slikt regime vil øke etterspørselen etter fornybare energikilder og teknologier for energieffektivisering. Samtidig vil etterspørselen etter olje og gass reduseres, noe som har stor negativ virkning på norsk velferd. I dette scenariet anbefales det at oljeselskaper og myndigheter satser sterkt på produksjon av elektrisitet og hydrogen med håndtering av CO2. I tillegg må norsk kompetanse på kjernekraft økes.

Full gass for Norge

Dette scenariet er en form for business-as-usual med hensyn til holdninger til energibruk og ressurser. Trådløs overføring av energi og problemfri fisjonskraft realiseres og fører til tilgjengelige ressurser i lang tid. Begrepet bærekraft er endret og innebærer evne til å tilpasse seg – ikke bevare. Scenariet tilkjennegir en aksept av klimaendringene, med de skadevirkninger de medfører. I dette ligger det utfordringer (og muligheter) knyttet til reparasjonsteknologi. En grunnholdning som fokuserer på reparasjon fremfor forebygging åpner i realiteten for et helt nytt teknologiområde.

Framtiden i andres hender

I det fjerde scenariet har man internasjonalt kommet langt i teknologiutvikling som sikrer en bærekraftig utvikling. Norge har derimot ikke klart å følge med i denne utviklingen. Teknologier som hydrogenbiler, solceller, vind- og bølgekraft har blitt kommersielt levedyktige. I tillegg fører tapsfri overføring av elektrisitet til god tilgang. Det hele er skjedd etter en global dugnadsinnsats etter store klimakatastrofer omkring 2010. Det sørgelige i scenariet er at norske aktører i liten grad har vært med på dugnaden. Dette skyldes til dels manglende kompetanse som følge av dårlige kår for natur– og realfagene og den teknisk naturvitenskapelige forskningen. Den store utfordringen som ligger i scenariet er ikke knyttet til miljøutfordringer, bærekraft eller teknologiske barrierer, men til fraværet av norsk naturvitenskapelig og teknisk kompetanse.

Framover steg for steg

Dette scenariet likner litt på det tredje scenariet men er litt mer optimistisk til miljøaspektet. Energiforsyningen er gradvis forbedret med hensyn på leveringssikkerhet, energimiksen er omtrent som nå, ingen ”nye” energikilder har fått gjennombrudd. CO2-rensing og deponering er imidlertid på plass, drevet frem av enorme økningen i etterspørselen etter elektrisitet, i sær i Kina og India der økningen i levestandarden driver etterspørselen sterkt. Til tross for at scenariet ikke har i seg de store skiftene, gir det mange muligheter relatert til teknologiutvikling og velstandsutvikling basert på norske ressurser. Grønne sertifikatmarkeder gjør de norske fornybare energiressursene enda mer verdifulle. Dette gjelder vannkraften, de store vindressursene og bioenergiressursene.

Norge sovner i timen

Det siste scenariet er pessimistisk på Norges vegne. Man har en situasjon der det har vært liten grad av teknologiskift, høy grad av bærekraft og liten norsk innflytelse. Dette betyr at norske aktører i liten grad har vært med på de innovasjoner som er gjort. Det begrunnes implisitt med at Norge har ”sovnet hen” på inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Til tross for at verdens forbruk av fossile ressurser ikke har økt særlig mye, skjer det en betydelig global klimaendring som en konsekvens av gamle synder. Situasjonen preges i liten grad av de åpenbare mulighetene. Norge leverer energiressurser, men er basert på utenlandsk kompetanse.

Kjernekraft

– Nesten alle scenariene begrunner omleggingen av energiproduksjonen med konsekvenser av global oppvarming. Både kjernekraft og CO2-håndtering er viktig globalt, selv om bare sistnevnte er aktuelt for Norge. Mange vil vurdere kjernekraft der avfallet kan nøytraliseres raskt og effektivt som like attraktivt som full satsing på fornybare løsninger, i forhold til kostnader og til omfanget av inngrep. Fra et norsk synspunkt vil det imidlertid være viktig å satse på løsninger der vi i størst mulig grad får utnyttet verdien av vår foreliggende kompetanse og våre naturressurser, oppsummerer Havskjold.

Last ned et notat som sammenfatter prosessen fra Energi Norge 2020+

Last updated: 03.06.2005

– Nesten alle scenariene begrunner omleggingen av energiproduksjonen med konsekvenser av global oppvarming, sier Monica Havskjold som har vært involvert i framtidsforskningen ved Norges Forskningsråd.– Nesten alle scenariene begrunner omleggingen av energiproduksjonen med konsekvenser av global oppvarming, sier Monica Havskjold som har vært involvert i framtidsforskningen ved Norges Forskningsråd.
Foresight og framtidsforskning er forholdsvis nye begreper. Å klarlegge hva framtiden vil bringe har alltid vært et aktuelt tema, fra spåkjerringer til orakelet i Delfi. I dag velger man i økende grad å trekke disse emnene inn under et forskningsfelt. I motsetning til de tradisjonelle spåmenn (som også finnes i dag) er framtidsforskere nøye med å påpeke at vi slettes ikke kan spå, men vi kan avdekke hva som kan skje ut i fra utviklingstrekk som er synlige i dag.

Foresight og framtidsforskning er ikke det samme som planlegging. Fagfeltet har imidlertid en sentral posisjon i forhold til moderne planlegging som en metodisk og utprøvd måte å skaffe til veie et grunnlag for å legge gode planer eller strategier.

Kilde: Foresight.no

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>