Bookmark and share

Cicerone 4-2005

– Lett å bli lavutslippssamfunn

– Norge kan lett kutte klimagassutslippene med to tredjedeler innen 2050. Det trenger heller ikke å bli dyrt om vi starter med en gang og reduserer utslippene gradvis, sier Jørgen Randers, leder av Lavutslippsutvalget.

Lavutslippsutvalget, som professor Jørgen Randers ved BI leder, ble oppnevnt i statsråd 11. mars 2005. Oppgaven til utvalget er å finne ut hvordan Norge kan redusere sine utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050.

– Dette en et svær utfordring, men i høyeste grad mulig å løse, sier han. – Det er så mye vi kan gjøre allerede i dag, og i tillegg kommer framtiden med løsninger vi ikke kjenner til ennå.

Hybridbilen et godt eksempel

Randers trekker fram hybridbilen som et eksempel på at Norge kan bli et lavutslippssamfunn uten for store kostnader, bare man starter tidlig og innfører tiltaket gradvis.

– På sikt vil en masseprodusert hybridbil koste like mye som en bensinbil. Hvis alle biler skulle blitt byttet ut i dag, ville det bli fryktelig dyrt. Men det vil ikke koste noe som helst hvis hver enkelt venter til man skal kjøpe en ny bil uansett. Derfor er det så viktig å starte tidlig og innføre lavutslippssamfunnet gradvis, sier Randers.

Innspill og debatt på nett

I utvalget har Randers med seg, ifølge ham selv, et ekspertpanel som både er engasjerte og kunnskapsrike i klima- og energispørsmål. Utvalgsmedlemmene kommer blant annet fra de store norske energi-bedriftene, -organisasjonene og -forskningsinstituttene.

– Vi er genuint opptatt av å få innspill fra andre. Vi skal blant annet ha fire åpne høringer rundt omkring i landet. Alle kan i tillegg delta i debatten om hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn på våre hjemmesider www.lavutslipp.no, sier han.

Om drøyt ett år skal utvalget levere en rapport som skal beskrive hvordan Norge kan kutte utslippene med to tredjedeler i forhold til dagens utslippsnivå. Rapporten vil inneholde en liste over hvilke tiltak som er mest aktuelle for det norske samfunnet for å nå målet og hvordan disse tiltakene kan settes ut i livet Det er viktig for utvalget at tiltakene i Norge ikke fører til tilsvarende utslippsøkninger i utlandet, for eksempel ved at den utslippsintensive delen av industrien flytter ut av landet.

– Vi vil fokusere spesielt på tiltak som virkelig monner, som for eksempel CO2-håndtering og hybridbiler. Men det er også viktig å få med de mange småbidragene som til sammen gjør at man kan nå målet med drastiske kutt, sier Randers.

– Nødvendig med drastiske kutt

Utvalgslederen mener det er nødvendig å gjøre drastiske kutt i utslippene fordi klimaproblemet er den største utfordringen menneskeheten står ovenfor i dag.

– Vi har mange andre problemer, men global oppvarming er etter min mening det største på lang sikt. Klimaproblemet er nært koblet til andre utfordringer som fattigdom og biodiversitet. Hvis vi for eksempel gjør noe med fattigdommen i verden, men ingenting med klima vil vi kunne få fattigdomsproblemet tilbake på grunn av klimaendringer.

– I tillegg har vi det etiske problemet om å utsette de neste generasjoner for klimaendringer på grunn av våre klimagassutslipp. Vi kan gjøre noe nå og betale litt i det korte løp. Eller vi kan vente til vi blir tvunget til å handle og dermed betale en høy pris, sier han.

Norges troverdighet i klimaforhandlingene

– For Norges del kan tidlig handling føre til troverdighet som pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene, inspirasjon for andre til å gjøre det samme og til utvikling av ny teknologi som kan selges på verdensmarkedet. Hvis ikke Norge, som et av verdens rikeste land, kan bidra til å unngå klimaendringer, hvem i all verden skal da gjøre det?

Randers tror det kan bli vanskelig å løse utfordringen administrativt med innføring av lover og regler alene. Som økonom har han mer tro på markedskreftene og bruk av prismekanismer.

– Nordmenn er ufattelig følsomme for pris. Hvis vi bare gjør det dyrere å forbruke varer som er utslippsintensive, vil det ikke ta lang tid før vi har kuttet utslippene drastisk i Norge. Hvis prisen på energi blir økt, vil det bli utviklet så mange utslippseffektive løsninger at vi vil kunne leve med omtrent samme levestandard som i dag, tror Randers.

Nødvendig med høyere pris

– Men det er ikke lett å innføre høyere bensinpriser. Den politiske støtten for dette er ikke akkurat stor. Den høye bensinprisen vi har i dag på grunn av oljeknappheten har som alltid ført til høye protester fra bilistene. Men vi har også i det siste sett et lite innslag av kreative løsninger for å redusere utgiftene til bensin, og dermed også utslippene av CO2. Det er dette vi vil ha mer av i framtiden. Prisen på utslippsintensive varer må opp hvis vi skal nå målet om drastiske kutt i Norges klimagassutslipp.

Finn ut mer om Lavutslippsutvalget og delta i debatten på www.lavutslipp.no.

Last updated: 09.09.2005

LAVUTSLIPP. Leder i Lavutslippsutvalget, 
BI-professor Jørgen Randers, ønsker innspill fra alle om hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn. (Foto: Petter Haugneland)LAVUTSLIPP. Leder i Lavutslippsutvalget, BI-professor Jørgen Randers, ønsker innspill fra alle om hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn. (Foto: Petter Haugneland)

”Vi har mange andre problemer, men global oppvarming er etter min mening det største på lang sikt”

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>