Bookmark and share

Cicerone 6-2005

En innføring i CO2-håndtering

CO2-håndtering er hyppig nevnt som løsningen på klimaproblemet. Men hva er egentlig CO2-fangst, CO2-frakt og CO2-lagring?

Ved å fange CO2 fra fossile brensler som kull, olje og gass og lagre det i bakken eller i havet, kan man unngå at utslippene går direkte opp i atmosfæren og øker drivhuseffekten. På denne måten kan vi fortsette å utnytte tilgjengelige fossile brensler, uten å bidra til den globale oppvarmingen.
 
Men det finnes også en rekke ulemper med dette klimatiltaket. For eksempel koster det mer å fange, frakte og lagre CO2 i forhold til å slippe klimagassen rett ut i atmosfæren. Man risikerer også at noe kan lekke ut fra lagringsplassen. Hvem skal ha ansvaret for slike lekkasjer?
 
Men først skal vi ta en nærmere titt på kjeden fra fangst via frakt til lagring av CO2.

CO2-fangst

Når man skal håndtere CO2, må man først fange klimagassen fra kilden. Dette kan gjøres før eller etter man brenner kullet, oljen eller gassen for å generere elektrisk kraft og varme (se blant annet artikkelen Teknologier for CO2-håndtering – hvor er vi?).
 
Det enkleste og mest aktuelle i forhold til CO2-håndtering er å fange CO2 fra store kull- eller gasskraftverk. Man kan også bygge hydrogenfabrikker som produserer drivstoff til biler, siden det ikke er særlig aktuelt å fange CO2 fra hver eksospotte. Så lenge framstillingen av hydrogen ikke fører til utslipp av CO2 til atmosfæren, kan vi på denne måten få tilnærmet utslippsfri veitransport.
 
Å fange CO2 gir en ekstra kostnad fordi man må bygge og drive et renseanlegg. I tillegg vil rensingen kreve energi. Et kraftverk vil typisk bruke mellom 10 til 40 prosent mer energi for å rense avgassene. Selv om et kraftverk ikke er helt utslippsfritt, vil det likevel være mulig å redusere utslippene med 80 til 90 prosent i forhold til et anlegg uten CO2-håndtering hvis man regner med energitapet.

CO2-frakt

Fanget CO2 må fraktes ut til et passende lagringssted. Først må man klargjøre gassen for frakt, og det vil i de fleste tilfeller være å kjøle den ned slik at den blir flytende. Den mest aktuelle formen for CO2-frakt er å bruke rørledninger, og jo nærmere CO2-kilden er lagringsstedet, jo billigere blir fraktkostnadene. I en startfase og for mindre kilder kan det også være aktuelt å bruke skip til frakt. Da slipper man de store investeringene som rørledninger medfører, og man kan samle opp CO2 fra mange kilder som ligger spredt.

CO2-lagring

Siste steg i håndteringen av CO2 er å lagre den på et trygt sted. I dag er det mest aktuelt å lagre CO2 i tomme oljebrønner, eller i geologiske formasjoner enten under vann eller på land. FNs klimapanel har anslått at det på verdensbasis er lagringsplass for om lag 2 000 gigatonn CO2 (se artikkelen FNs klimapanel gransker CO2-lagring). Dette vil kunne dekke behovet for lagring fram til 2100. Problemet er at lagringsstedene ikke nødvendigvis ligger i nærheten av utslippskildene, og da vil fraktkostnadene kunne bli store. I tillegg er det viktig at lagringen skjer på lokaliteter som har stabile geologiske forhold, for eksempel med tanke på jordskjelv.
 
For å redusere kostnadene ved CO2-lagring kan det være aktuelt å pumpe ned CO2 som trykkstøtte i oljefelt og dermed øke utvinningen av olje samtidig som man blir kvitt CO2. Men det er ikke mange nok oljefelt på verdensbasis til at dette tiltaket bidrar vesentlig til å redusere de globale utslippene. Det er også usikkert om hvor store utslippsreduksjoner man faktisk oppnår så lenge den økte oljeutvinningen også fører til økte utslipp.
 
Det største potensialet for lagring av CO2 finnes i havet. Havet tar allerede opp halvparten av våre utslipp når naturen prøver å balansere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og havet. Hvis vi pumper CO2 ut i havet vil det kunne holdes borte fra atmosfæren i mange hundre år, avhengig hvor dypt utslippet skjer. Men vi har ikke kommet langt i forskningen på hvor lenge utslippene vil bli værende i havet og ikke minst hvilke konsekvenser det vil ha på livet i havet. Mer CO2 i havet vil påvirke pH-balansen og gjøre det surere, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for mange dyrearter. En lagringstid på noen hundre år er ikke tilstrekkelig til å gjøre havlagring til et godt klimatiltak.
 
En annen løsning på lagring av CO2 er å omdanne det til fast stoff i form av karbonater, eller fryse det inn i form av hydrater. Da vil man ikke risikere lekkasjer ved for eksempel jordskjelv. Men denne teknikken er foreløpig lite utviklet og veldig dyr og det er usikkert hvor permanent lagringen i form av hydrater vil være.

Løsningen på klimaproblemet?

Framtidsscenarier vurdert av FNs klimapanel antyder at det innen 2050 er teknisk mulig å fange mellom 20 og 40 prosent av de globale CO2-utslippene fra fossile brensler. Hva som er økonomisk mulig vil være avhengig av prisen på CO2-håndtering og prisen myndigheter eller markedet setter på CO2-utslipp. Prisen på utslipp av CO2 må være så høy at det lønner seg å rense. FNs klimapanel anslår at prisen må opp på mellom 25 til 30 dollar per tonn CO2 før renseanlegg blir bygd i stor skala. I dag er prisen på CO2-utslipp i EU rundt 21 Euro for de utslippskildene som er inkludert i EUs kvotemarked.

Last updated: 09.12.2005

RESSURS. British Petroleum (BP) har foreslått et anlegg for å skille ut CO2 fra et gasskraftverk og pumpe klimagassen ned i en oljebrønn ved Millerfeltet. (Figur: BP)
RESSURS. British Petroleum (BP) har foreslått et anlegg for å skille ut CO2 fra et gasskraftverk og pumpe klimagassen ned i en oljebrønn ved Millerfeltet. (Figur: BP)

“Prisen på utslipp av CO2 må være så høy at det lønner seg å rense.“

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>