Bookmark and share

Cicerone 6-2005

Er norsk storsatsing på CO2-håndtering effektiv klimapolitikk?

Samfunnsøkonomen Brita Bye ved Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsker mer edruelighet i debatten om hvor mye Norge skal satse på utvikling av teknologier for CO2-håndtering. – Vi må ikke pøse på med penger uten at vi vet hvilke effekter satsingen vil ha på klimagassutslipp og den norske økonomien som helhet, sier hun.

Norge er et lite land med en åpen økonomi. Dette tilsier at Norge ikke nødvendigvis bør satse penger på å utvikle nye teknologier på egen hånd. Det kan gi mer valuta for pengene å støtte innføring av ren teknologi som andre har utviklet, og som allerede har vist seg å fungere.
 
– En storsatsing på utvikling av ny teknologi koster, og gevinstene er ikke nødvendigvis veldig store. Vi ønsker å gi politikerne og andre et edruelig forhold til satsing på CO2-håndtering, sier Bye.
 
Til en viss grad kan det likevel være ønskelig å støtte forskning og utvikling (FoU) av ny teknologi. Grunnen er at markedet i følge standard økonomisk teori ikke vil bruke like mye penger på dette som det som er ønskelig utifra et samfunnsøkonomisk synspunkt (se artikkelen Lite effektiv klimapolitikk i forrige nummer av Cicerone). Dette kan skyldes at en privat bedrift ikke tar hensyn til at egen FoU-virksomhet kan gi positive effekter for andre private bedrifter i form av teknologi-spredning og større utbytte av egen FoU. Økonomiens evne til å tilpasse seg ny teknologi fra utlandet vil også kunne være bedre om det drives egen FoU-virksomhet. Samfunnet vil derfor tjene på å bruke mer penger på FoU og derfor bør myndighetene støtte slik aktivitet.

Norge i forskningsfronten

Hva er så tilfellet for CO2-håndtering og hydrogen, hvor Norge foreløpig er en del av forskningsfronten? Bye og hennes kolleger er allerede i gang med å se på hvilke effekter økte bevilgninger til utviklingen av nye energiteknologier kan ha på den norske økonomien, og for norske klimagassutslipp. Gruppen ser på om støtte til utvikling av nye rene teknologier kan være bedre klimapolitikk enn skatter og avgifter for et lite land som Norge.
 
Til dette bruker forskerne en datamodell som simulerer den norske økonomien for å se på om det er fornuftig av norske myndigheter å støtte utvikling av ren teknologi og eventuelt hvor mye. I tillegg vil de se på hvordan FoU bør kombineres med subsidier til innføring av eksisterende teknologier og tradisjonelle virkemidler som skatter og kvotehandel.

Subsidier bedre enn skatt?

– Foreløpige resultater fra en pilotmodell antyder at subsidier av forskning og utvikling (FoU) av ny teknologi kan gi en positiv effekt for norsk økonomi, mens en skatt på energibruk gir en negativ effekt, sier Bye. I disse foreløpige beregningene er det imidlertid ikke tatt hensyn til at andre skatter eller avgifter må øke for å kunne finansiere et FoU-subsidie over offentlige budsjetter. Tilsvarende vil de økt skatteinntektene som følger av en energiskatt kunne brukes til å redusere andre skatter. Den samlede effekten på økonomien av et slikt tiltak er derfor usikker.
 
I pilotmodellen har forskerne studert et lite utslippskutt som oppnås med en subsidie på 100 millioner kroner eller en skatt som gir tilsvarende utslippskutt. Ved å holde utslippsnivået konstant kan de se den isolerte effekten av enten en subsidie eller en skatt.
 
– Selv om vi her har sett på et lite støttebeløp til FoU er det ikke sikkert at det lønner seg å øke støtten så mye mer. Alle ressurser har en alternativ bruk som kan gi høyere gevinster for samfunnet, sier Bye.

Andre gode formål

Støtte til rene teknologier vil ha indirekte effekter på den norske økonomien som helhet, som kanskje ikke er så lette å se i utgangspunktet. Det mest innlysende er at ressursene som brukes til dette formålet vil gå på bekostning av andre gode formål som kanskje gir mer velferd for samfunnet. Det er heller ikke så lett å vite hvilke teknologier man skal støtte. Myndighetene risikerer å satse alle pengene på en hest, i stedet for støtte innføring av teknologier som allerede har vist seg å fungere.
 
Grunner til at CO2-håndtering og hydrogen kan være to viktige satsingsområder for Norge, er at vi har store gassresurser og mye kompetanse på disse områdene. Hvis vi får utviklet teknologi for produksjon av CO2-fri elektrisitet fra et gasskraftverk eller hydrogen fra gass med CO2-håndtering, kan dette gi eksportmuligheter. Både ved økt verdi på våre gassressurser og ved eksport av teknologien i seg selv, hvis vi klarer å være konkurransedyktige. På den andre siden kan utviklingen av slik teknologi vise seg å være svært dyrt, og kostnadene kan lett overstige de potensielle inntektene.

Kan gi store utslag på utslipp

Selv om Bye i utgangspunktet har en avventende holdning til at Norge satser stort på CO2-håndtering, mener hun at FoU har en viktig rolle i kampen mot klimaendringer globalt sett.
 
– Selv om effektene av innenlandsk FoU generelt er små i en liten, åpen økonomi som den norske, er det i en klima-sammenheng likevel interessant å studere effekter av innenlandsk FoU. Dette fordi ny teknologi kan gi store utslag på utslipp, selv om effektene på den norske økonomien er liten, sier hun.
 
Men utslippskuttene kommer uansett ikke over natten.
 
– Vi er opptatt av effekter av politikk på lengre sikt. Man må ha et langt tidsperspektiv når man studerer effekter av forskning og utvikling. I våre modeller opererer vi med en tidshorisont på 30 til 50 år.

Vanskelig med drastiske kutt i Norge

Bye tror uansett at det blir vanskelig å gjøre drastiske kutt i Norge selv med et forholdsvis langt tidsperspektiv. Målet som Lavutslippsutvalget skal utrede om å kutte norske utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050 ser hun på som veldig vanskelig å oppnå.
 
– I 2050 vil vi trolig ha mange gasskraftverk for å dekke etterspørselen etter kraft. Uten CO2-håndtering vil dette målet bli nærmest umulig. Hvis vi skal gjøre alle kuttene i Norge må vi legge ned prosessindustrien og innføre en ny utslippsfri teknologi for transportsektoren og andre områder som har utslipp i dag. Det vil koste veldig mye, sier Bye.
 
– Hvis vi legger ned prosessindustrien i Norge vil produksjonen flyttes til andre land og dermed blir ikke de globale utslippene redusert. Hvis vi ikke bygger gasskraftverk vil vi risikere å importere kraft fra fossile brensler fra Europa. Vi må se på dette i en sammenheng med andre land, sier hun.

Last updated: 09.12.2005

<strong>KOSTER MER ENN DET SMAKER?</strong> Brita Bye ved Statistisk sentralbyrå er i ferd med å regne ut hva det vil bety for Norge å satse på CO<sub>2</sub>-håndtering.KOSTER MER ENN DET SMAKER? Brita Bye ved Statistisk sentralbyrå er i ferd med å regne ut hva det vil bety for Norge å satse på CO2-håndtering.

”Ny teknologi kan gi store utslag på utslipp, selv om effektene på den norske økonomien er liten”

Modellbygging

Statistisk sentralbyrå (SSB) har de siste årene fått penger av Forskningsrådet til å utvikle en økonomisk modell som ser på sammenhenger mellom forskning og utvikling (FoU) av rene teknologier, en CO2-skatt eller kvotehandel, og utslipp av CO2.

”En storsatsing på utvikling av ny teknologi koster, og gevinstene er ikke nødvendigvis veldig store”

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>