Bookmark and share

Cicerone 6-2005

Løsningen på klima-problemet er mangfold

I forbindelse med RENERGI-konferansen ”Energi og miljø: Ja takk, begge deler” den 1. november, ble det avholdt en paneldebatt om vi løser klimautfordringene med teknologi eller atferdsendring.

Teknologen Johan Hustad fra NTNU mente at verdenssamfunnet først måtte bestemme seg for et langsiktig mål for konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.
 
– Allerede med dagens teknologi kan vi redusere utslippene med syv gigatonn CO2 per år. Disse teknologiene omfatter enøk, fornybar energi, CO2-håndtering, hydrogen og overgang fra kull til gass, sa Hustad.

Rask teknologiutvikling

Han påpekte også at kostnadene ved disse teknologiene kan reduseres i nær framtid og viste til en studie fra Statoil som antydet at det var mulig å halvere kostnadene ved CO2-håndtering innen 2014. Hustad viste også til at bruken av solkraft har økt mye mer enn det man trodde tidligere. Selv om solkraft har en liten andel av kraftmarkedet, har ingen andre teknologier i energibransjen økt mer.
Videre mente teknologen at det også er et potensiale for å øke oljeutvinningen ved å bruke CO2 som trykkstøtte, men at studien til Bellona er overoptimistisk.
 
– Men infrastrukturen for frakt av CO2 fra kilden til lagringsstedet må være et offentlig ansvar, akkurat som for eksempel utbyggingen av vannkraft var det tidligere. Teknologiske revolusjoner kan ha en rask vekst hvis man sørger for støtte i startfasen. Vi har et investeringsproblem, men politiske løsninger er mulig. Dette vil kreve en offentlig investering. Historisk har vi hatt teknologiske revolusjoner hvert 30-60 år, men vil det omfatte energiteknologi og bruk?, spurte Hustad.
 
Økonomen Karine Nyborg ved Frisch-senteret tok utgangspunkt i atferdsendringer og spurte hvilke endringer i atferd vi kan oppnå uten å ta i bruk ny teknologi.
 
– Det er ikke sikkert at det er mulig å gjøre mye med bare atferdsendring. Men hvis ny teknologi skal gis oss svaret, hvordan skal vi framskaffe og ta den i bruk?, spurte hun.

Ikke nok med frivillig innsats

Nyborg mente at sosiale normer og moral kunne få oss til å gjøre noe med klimaproblemet til en viss grad. En motivasjon kan være at vi vil gjøre noe for ikke å ødelegge vårt selvbilde som miljøbevisste medborgere. Men hvis handling blir for dyrt, vil vi finne billigere måter. Som for eksempel å endre holdning til hva som er rett og galt og hvem som har ansvaret for problemet.
 
– Frivillig innsats kommer til kort når det personlige offeret er stort eller bidraget er lite synlig for andre, sa hun.
 
Hun mente at løsningen på lav deltakelse i kampen mot klimaproblemet må være offentlig regulering for å unngå koordineringsproblemer og gratispassasjerer. Men noen må også ofre noen goder for det felles beste.
 
Problemet med å bruke markedet for å ta i bruk ny teknologi er at det er to virkninger som ikke prises i markedet i forhold til miljøteknologi – teknologigevinster og miljøkostnader.
 
– Dette tilsier en subsidie til forskning og utvikling av ny teknologi, kombinert med avgifter på utslipp, sa Nyborg.

Mørke framtidsutsikter

Sosiologen Knut H. Sørensen ved NTNU startet med at framtiden ikke ser lys ut.
 
– Se for eksempel på rapporten ”Energi 2020+” hvor Norges forskningsråd setter opp ulike scenarier for hvordan energisituasjonen i Norge kan bli framover. I mange av scenariene ser vi at verken politikere eller befolkningen gjør noe, og teknologien hjelper heller ikke i stor grad. Blir det verken atferdsendring eller teknologiendring i det hele tatt?, spurte Sørensen.
 
For å gjøre framtidsutsiktene enda mørkere påpekte han at ny teknologi som løser et problem ofte skaper nye problemer, og at atferdsendring er så godt som umulig å få til.
 
For å løse problemet med forurensende energi må man ifølge Sørensen velge mellom fire ulike samfunn hvor ingen er særlig attraktive:
  • Pekefingersamfunnet.
  • Avgiftssamfunnet
  • Reguleringssamfunnet
  • High-tech samfunnet 
Etter å ha revet ned stemningen i salen, bygde Sørensen den til en viss grad opp igjen med noen svar som kan hjelpe på situasjonen.
 
– I forhold til teknologiutvikling må vi tenke på en annen måte. Vi skal ikke velge mellom den ene eller den andre teknologien. Vi trenger et teknologisk mangfold. Det er for tidlig å gifte seg med én teknologi. Det må satses på bred front, sa han.

Dyrk mangfoldet

– I forhold til folks atferd trenger vi en demokratisk dialog der behovet for lave utslipp blir forstått. Vi må også dyrke livsstilsmangfoldet og redefinere vår definisjon av komfort.
 
– Til slutt behøver vi å fokusere på det positive og ikke bare snakke om energisparing og nøkternhet. Nå har det gått en periode uten at vi har bygd Norge. Det er på tide å bygge Norge igjen, avsluttet Sørensen.
 
BI-professor og leder av Lavutslippsutvalget, Jørgen Randers mener det er mulig å løse klimaproblemet med teknologi. Men det er utrolig vanskelig å få folk til å satse på ny teknologi.
 
– Etter å ha jobbet med dette i over 30 år er min erfaring at folks reaksjon aldri kommer i forkant av et problem, og etter at man starter går prosessen utrolig tregt, sa Randers.

Klimaproblemet løst om hundre år

Men Randers påpekte at det ikke skal store atferdsendringer til for å redusere utslippene av drivhusgasser.
– I løpet av hundre år har menneskeheten endret kraftkilde fra fossilt til solenergi. Om hundre år er problemet løst, sa han.
Hindringen for at dette ikke skjer i dag er at solenergi foreløpig er dyrere enn energi basert på fossile brensler. Tidligere skifte i energikilder har gått fra dyrere til billigere. Nå er det omvendt, fra billigere til dyrere. Dette gjør det ifølge Randers vanskelig, men ikke umulig å gå over til det nye.
 
– Man må gå inn for å gjøre fossile brensler så dyre som mulig og fornybare kilder så billig som mulig. Når fornybare kilder blir billigere, vil skiftet gå fort, sa han.
 
Fra salen ble det påpekt at et slikt skifte ville senke prisene på olje og gass, og dermed verdien på Norges oljeformue.
 
Randers mente at denne hypotesen var svært usikker og at det er like sannsynlig at man vil finne nye bruksområder for olje og gass som gjør at prisene ikke synker.

Løpende dialog med befolkningen

Videre pekte Randers på at man også må se på den praktiske gjennomføringen av tiltak og ha en løpende dialog med befolkningen, slik Lavutslippsutvalget prøver å gjøre gjennom blant annet åpne høringer og debatt på utvalgets nettsider.
– Forskningen tenker i for stor grad på en løsning som senere skal innføres. Vi trenger en løpende dialog med publikum som gir forståelse for problemet som skal løses. Holdningen til folk har forhåpentligvis blitt litt bedre, og vi må spille på lag med denne holdningen, ikke mot den.
 
Dette var CICEROs direktør Pål Prestrud enig i.
 
– Det er en skrikende mangel på kunnskap om hva klimaproblemet er. Vi må få fram at løsningene ikke behøver å forringe folks liv, sa han.
 
– Det kan være farlig å gjøre tidlige valg, men valgene må gjøres nå. Vi trenger forskningen for å få plass CO2-håndtering, varmepumper og effektive biler, mindre utslipp fra fly og reduserte marine utslipp. Det er nødvendig med en frisk blanding av tekniske og samfunnsvitenskapelige løsninger, sa Randers avslutningsvis.

Last updated: 09.12.2005

<strong>BREDDE.</strong> Debattdeltakerne var enige om at ingen enkelttiltak eller teknologi kan løse klimaproblemet. Fra venstre: Knut H. Sørensen (NTNU), Karine Nyborg (Frischsenteret), Johan Hustad (NTNU) og Jørgen Randers (BI/Lavutslippsutvalget).BREDDE. Debattdeltakerne var enige om at ingen enkelttiltak eller teknologi kan løse klimaproblemet. Fra venstre: Knut H. Sørensen (NTNU), Karine Nyborg (Frischsenteret), Johan Hustad (NTNU) og Jørgen Randers (BI/Lavutslippsutvalget).

“Frivillig innsats kommer til kort når det personlige offeret er stort eller bidraget er lite synlig for andre.”

Karine Nyborg

“Det er for tidlig å gifte seg med én teknologi. Det må satses på bred front”

Knut H. Sørensen

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>