Bookmark and share

Cicerone 2-2006

Norge inn i biovarmen

Sverige slår Norge ned i støvlene på biobrensel, men Norge begynner å reise seg. – Forholdene ligger mye bedre til rette for bruk av biobrensel i Norge nå, selv om rammebetingelsene fortsatt ikke er de samme som i Sverige, sier Arnold Martinsen i Norsk Bioenergiforening (NoBio).

I slutten av mars arrangerte NoBio en studietur om produksjon av biobrensel og leveranse av ferdigvarme. Reisen startet i østlandsområdet i Norge og gikk over til Sverige. Turen gikk først forbi Gardermoen flyplass som varmer opp store deler av lokalene med flis. Karl Holm i Glåmdal Bioenergi har jobbet med biobrensler siden begynnelsen av nittitallet. Han var en av initiativtakerne til varmeanlegget på Gardermoen og var med som velkvalifisert guide på turen.
– Dette anlegget er et fyrtårnsprosjekt for biobrensel i Norge, men det er relativt lite kjent for nordmenn flest, sier Holm.

Krise i skogindustrien

Karl Holm startet som ingeniør i Kværner og har også blant annet jobbet i Norsk Hydro før han gikk tilbake til jord- og skogbruk på hjemgården på Galterud i Sør-Odal kommune i Hedmark. Interessen for bioenergi fikk han da skogindustrien var i en krise tidlig på nittitallet da det ble slutt på bleking av cellulose med klor til papirproduksjon. Dette satte større krav til trekvaliteten og medførte at en større andel av trevirket ble betraktet som ubrukelig til papirproduksjon.
– Jeg mente at veien ut av krisen for skogindustrien var bioenergi, og har jobbet med dette siden da, forteller Holm.
Hjemme på gården har Holm et bio-brensel-anlegg som forsyner to hus og drifts-huset med varme. Han henter brenselet fra egen skog som han hogger opp til flis og lagrer i en silo før det automatisk blir matet inn i biokjelen.

Varme til skoler

I 2001 startet Holm og partnere i Glåmdal Bioenergi opp Korsmo Varmenett på Skarnes i hjemkommunen. Dette er et biobrenselanlegg som leverer varme til den lokale barneskolen, ungdomsskolen, videregående skolen, idrettshallen, alders-hjemmet og helsesenteret som ligger i nærheten av hverandre. Varmen som produseres, blir levert til kundene som varmt-vann gjennom rør som er gravd ned i bakken.
 
Selve biobrenselanlegget ble levert som en komplett containerløsning fra svenske Järnfossen. Anlegget blir fyrt med flis fra oppkappet tre-virke fra lokale skogbrukere. Tre containere med flis står ved siden av forbrenningsanlegget og brenselet blir matet automatisk inn i ovnen. På kalde dager blir innholdet i de tre containerne brent opp i løpet av et par dager. Utenom utbyttingen av containere med flis, foregår styringen av anlegget automatisk. Hvis noe skulle gå galt, vil Holm, som også har ansvaret for driften, få beskjed om dette på mobiltelefonen. Samtidig vil en oljefyrt ovn ved siden av biokjelen starte opp for å sikre at kundene får den varmen de trenger.
– I fjor brukte vi olje til bare to prosent av varmeproduksjonen, så biokjelen har vært veldig fleksibel og driftsikker, sier Holm.
 
Første stopp i Sverige var fjernvarmeanlegget i Charlottenberg som fyrer med pellets og forsyner om lag 50 store og små kunder med varme. Mesteparten av dette er kommunale bygg.
– I fjor sparte kommunen 2,6 millioner i fyringsutgifter ved å kjøpe fjernvarme hos oss, forteller Johan Andersson i Charlottenberg Energi AB.
 
I familiebedriften Molkom Biovarme AB leveres fjernvarme til en rekke offentlige bygninger og rundt 50 bolighus. Varmeanlegget har to ovner som fyres med flis, og den eldste er 13 år. Flisen kuttes opp på stedet fra rundtømmer som har for dårlig kvalitet til å kunne brukes til andre ting. Lars Ericsson driver varmeanlegget sammen med sine sønner og er godt fornøyd med økonomien i bedriften.
– Ingen tjener store penger, men vi får betalt for innsatsen, sier han.

Bedre lønnsomhet i Sverige

I Sverige er markedet for bio-brensel mye større enn i Norge. I Norge kommer hele 70 prosent av oppvarmingen fra elektrisitet. Aasulv Løvdal i Norsk Biobrensel var med på studieturen og mener at Norge og Sverige er to vidt forskjellige verdener.
– I Sverige har man opptil tre ganger høyere avgift på olje, gass og elektrisitet, og da blir lønnsomheten i bioenergi mye bedre, sier han.
 
I tillegg har Sverige fordelen med å ha flere tettbebygde strøk slik at det blir billigere å bygge ut et fjernvarmenett. Det er også mange eldre fjernvarmeanlegg som kan bytte ut kraftproduksjonen fra olje til biobrensel.
 
Selv om Norge henger etter, mener Arnold Martinsen i NoBio at man er godt i gang også her i landet.
– Forholdene ligger tross alt mye bedre til rette nå, selv om rammebetingelsene fortsatt ikke er de samme som i Sverige, sier han.

Statoil satser på pelletsovner

Jan Magnusson var en av de første i Europa som begynte å se på pellets som energikilde.
– Jeg så på biobrensel som svenskenes svar på nordmenns olje, smiler han.
 
Magnusson kontaktet først produsenter av andre typer brensel i Sverige, men de ville ikke satse fordi det ikke fantes en pellets-ovn. Produsenter av ovner ville ikke satse fordi det ikke fantes pellets å fylle ovnene med.
– Derfor bygget jeg i 1986 min første pelletsovn. Siden jeg ikke hadde noen bakgrunn for å gjøre dette selv, valgte jeg en unik løsning som i etterkant har vist seg å fungere veldig bra. Denne løsningen var basert på min uvitenhet, forteller Magnusson.
 
Ovnene som er bygget med Magnussons system, har lave utslipp luftforurensende partikler og utnytter pelletsen meget godt med tanke på energieffektivitet.
 
I dag jobber Magnusson i Statoil Färdig Värme som monterer og driver en rekke pelletsovner i Sverige. En av disse står på Lillerud videregående skole og gir varme til 300 elever, hvorav to tredjedeler bor på internatet på skolen.
– Jeg har regnet på hva som er mest økonomisk av sol, varmepumpe, flis og pellets. På slike mindre anlegg blir  pellets alltid billigst, sier Magnusson.

Last updated: 19.04.2006

BIOENERGI. I dette biobrenselanlegget i Sør-Odal kommune i Hedmark fyrer man med flis og sender varmtvann til blant annet flere skoler, et idrettsanlegg og aldershjem i området gjennom et fjernvarmenett. Alle foto: Petter HaugnelandBIOENERGI. I dette biobrenselanlegget i Sør-Odal kommune i Hedmark fyrer man med flis og sender varmtvann til blant annet flere skoler, et idrettsanlegg og aldershjem i området gjennom et fjernvarmenett. Alle foto: Petter Haugneland
KRAFTPRODUSENT. Bioenergi-entusiasten Karl Holm har bygget sitt eget biobrenselanlegg på hjemgården i Sør-Odal kommune i Hedmark. Han er også deleier i og driftsansvarlig for Korsmo Varmenett som leverer biovarme til kommunale bygg i området.KRAFTPRODUSENT. Bioenergi-entusiasten Karl Holm har bygget sitt eget biobrenselanlegg på hjemgården i Sør-Odal kommune i Hedmark. Han er også deleier i og driftsansvarlig for Korsmo Varmenett som leverer biovarme til kommunale bygg i området.
TREFLIS. Tømmer som ikke er av bra nok kvalitet til annen bruk , kuttes opp til treflis og blir til brensel.TREFLIS. Tømmer som ikke er av bra nok kvalitet til annen bruk , kuttes opp til treflis og blir til brensel.
SIKRINGSSKAP.  Når varmtvannet kommer fra produsenten til kunden, går den gjennom en varme-veksler som måler energimengden som blir levert.SIKRINGSSKAP. Når varmtvannet kommer fra produsenten til kunden, går den gjennom en varme-veksler som måler energimengden som blir levert.
FYR OG FLAMME. Inne i denne ovnen er det rundt 1100 ºC.FYR OG FLAMME. Inne i denne ovnen er det rundt 1100 ºC.

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

NoBio ble startet i 1985 og er en bransjeforening som skal fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. www.nobio.no

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>