Bookmark and share

Cicerone 2-2006

Sørger ikke over grønne sertifikater

Nylig opplyste regjeringen at de har stoppet den planlagte innføringen av et felles norsk-svensk sertifikatmarked for elektrisitet. Forskere som har studert virkninger av et slikt marked sørger ikke over dets død.

”Siden januar har regjeringen hatt drøftinger med svenske myndigheter om deltakelse i et felles elsertifikatmarked (marked for såkalte grønne sertifikater for produksjon av elektrisitet fra miljøvennlige energikilder, red.anm.). Etter disse drøftingene har regjeringen kommet fram til at et felles elsertifikatmarked med Sverige ikke lar seg realisere. Hovedårsaken til at drøftingene ikke førte fram var at et norsk-svensk elsertifikatmarked ville ha blitt en for dyr ordning for norske forbrukere og norsk næringsliv. Regjeringen vil i stedet satse enda sterkere på de allerede etablerte virkemidlene. Dette vil også sikre at satsingen på biovarme og energieffektivisering blir styrket på lik linje med fornybar kraftproduksjon”, skriver Olje- og energidepartemenentet i en pressemelding 27. februar.

Virkemidler som er bedre

Samfunnsøkonom Rolf Golombek er ikke skuffet over at det ikke blir noe av det norsk-svenske sertifikatmarkedet. I fjor skrev han sammen med kollega Michael Hoel en rapport om grønne sertifikater som konkluderer med at dette virkemiddelet ikke er en kostnadseffektiv måte å nå ulike mål på.
– Først og fremst bør regjeringen bestemme seg for hva målsettingen er. Er det å dempe utslippene av klimagasser, så er kvoter eller avgifter på utslipp et bedre virkemiddel. Også i forhold til forsyningssikkerhet finnes det tiltak som virker bedre. Til og med i de tilfellene hvor det ikke er politisk mulig å innføre de tiltakene som virker best, er det fortsatt virkemidler som er bedre enn grønne sertifikater, sier Golombek.
 
De fleste miljøorganisasjonene har kritisert regjeringens avgjørelse og blant annet pekt på at forutsigbarheten for utbyggere av grønn kraft er blitt svekket. Golombek er ikke enig i denne kritikken.
– Det er en myte at grønne sertifikater gir stor forutsigbarhet for utbyggerne av fornybar kraftproduksjon. Grønne sertifikater er ikke spesielt forutsigbare. Mye ville fortsatt blitt bestemt politisk, blant annet hvor stor andelen grønn kraft skal være og hvilke kraftkilder som skal få grønne sertifikater.
 
Miljøorganisasjonene har også pekt på de positive erfaringene svenskene har med sitt sertifikatmarked som ble startet i 2003.
– Erfaringene fra Sverige er ikke udelt positive. Det vil avhenge av hvem man spør, sier Golombek.

Troverdighetsproblem

Knut Holtan Sørensen er professor i sosiologi ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Han mener at et grønt sertifikatmarked ville hatt et troverdighetsproblem i Norge.
– Norske forbrukere oppfatter elektrisiteten som miljøvennlig. Siden mesteparten av elektrisiteten i Norge kommer fra vannkraft, er dette en korrekt oppfatning. Mange ville trolig stilt seg undrende til at man skal betale ekstra for å få miljøvennlig kraft når de har kraft fra før som de oppfatter som miljøvennlig. Grønne sertifikater gir ikke samme mening i Norge som i resten av Europa, der mye av el-produksjonen kommer fra forurensende kull- og gasskraftverk. I Norge burde man heller argumentert for et sertifikatmarked med tanke på økt produksjonskapasitet, sier Sørensen.
 
Han tror skepsisen til et grønt sertifikatmarked i det norske forskningsmiljøet kan ha vært medvirkende, men ikke avgjørnde for at regjeringen nå avlyser planene om en felles norsk-svensk løsning.
 – Jeg tror det var regjeringens uformelle kjennskap til Statoil og Shells planer om CO2-håndtering på Tjeldbergodden som ble spikeren i kista for grønne sertifikater. Det koster for mye å satse penger på begge tiltakene. Derfor tror jeg regjeringen har valgt å satse på CO2-håndtering siden store gasskraftverk passer bedre inn i det norske energisystemet enn små vindmøller. Diskusjonen om grønne sertifikater i Norge er nå død og begravet for lange tider, sier Sørensen.

Dårlig forberedt

– Grønne sertifikater er ikke nødvendigvis en dårlig idé, men det skal lite til før den blir veldig dårlig. Forslaget til utformingen av det svensk-norske markedet var heller ikke godt forberedt, og man må undres hvorfor faglige råd ikke nådde frem. Her har man brukt masse tid på å love en politikk, masse tid på å forberede et forslag, og så styrter det. Da har man rett og slett gjort en dårlig jobb, sier Gunnar S. Eskeland, forskningsleder ved CICERO.
 
Han trekker fram at myndighetene ikke hadde klart for seg hvorfor de ønsket å innføre et grønt sertifikatmarked i Norge. Dermed glemte de å se på hvilke effekter dette virkemiddelet ville ha i samspill med andre tiltak som for eksempel kvotemarkedet for handel med utslippstillatelser for CO2.
 
Heller ikke et felles marked med Sverige har vært særlig gjennomtenkt. En sertifikatordning har ifølge Eskeland to naturlige formål. Dette er å sikre energiforsyningen og å redusere utslippene av klimagasser fra kraftproduksjon. Begge disse formålene passer dårlig med en kopling til Sverige.
– Man så seg trolig blinde på at et norsk sertifikatmarked ville blitt for lite, og da ble løsningen å knytte seg til det svenske markedet. Men en konsekvens av dette er at Norge ikke bryr seg om hvorvidt tilleggskraften kommer fra Sverige eller Norge. Dermed ville tiltaket ikke ha hjulpet Norge å nå sine forpliktelser under Kyoto-protokollen, siden markedet kan føre til at tilleggskraften produseres i Sverige, sier Eskeland.

Trenger troverdige alternativer

Selv om Eskeland er kritisk til et grønt sertifikatmarked, er han ikke nødvendigvis glad for at innføringen av tiltaket nå er stoppet.
– Gjennom arbeidet med sertifikatmarkedet har myndighetene skapt en forventning om bedre konkurransevilkår for fornybare energikilder, og dette har ført til kostbare tilpasninger. Med andre ord skal et forslag som har vært lovet i lang tid, være veldig dårlig for at det bør forkastes. Med denne snuoperasjonen settes det et spørsmålstegn ved myndighetenes troverdighet, og dette svekker myndighetenes evne til å gi strategiske føringer i andre sammenhenger også. På dette feltet er det ikke mye annet som betyr noe enn å gi investorer stabile rammebetingelser. Myndighetene har derfor nå et valg, men må handle raskt og med tyngde. Enten må man signalisere at vi ikke får et sertifikatmarked, men vi får noe som ligner, eller så må man forklare godt hvorfor forventningene nå skal snus helt på hodet. Uansett må man gjøre et godt forarbeid slik at politisk støtte gir troverdighet og stødighet herfra og fremover, sier han.
 
Eskeland foreslår å auksjonere bort langsiktig støtte til utbyggere av tilleggskraft.
– Myndighetene kan for eksempel gi en støttesats per kWh i 20 år for de som bygger ut mer kraftproduksjon til en billigst mulig pris. Hvis man på grunn av klimapolitikken bare ønsker utbygging av ren energi, kan auksjonen bare gjelde utbygging av fornybare energikilder. Hvis man ønsker bedre energisikkerhet i for eksempel midt-Norge, kan auksjonen gjelde i dette området uansett kraftkilde, foreslår Eskeland.

Last updated: 19.04.2006

STOPPET. Et grønt sertifikatmarked skulle gi mer elektrisitet fra fornybare energikilder. Regjeringen stoppet nylig innføringen, men lover gode alternativer.STOPPET. Et grønt sertifikatmarked skulle gi mer elektrisitet fra fornybare energikilder. Regjeringen stoppet nylig innføringen, men lover gode alternativer.

”Mange ville trolig stilt seg undrende til at man skal betale ekstra for å få miljøvennlig kraft når de har kraft fra før som de oppfatter som miljøvennlig.”

Dette er grønne sertifikater

  • Et grønt sertifikatmarked er et støttesystem for å fremme fornybar produksjon av elektrisitet fra for eksempel vind, biobrensler, bølgekraft og vannkraft.
  • Forbrukerne blir pålagt å kjøpe en viss andel fornybar elektrisitet.
  • Leverandørene av strøm kjøper sertifikater fra produsenter av fornybar elektrisitet på vegne av forbrukerne og tar betalt for dette gjennom strømprisen.
  • Produsentene av fornybar energi får utdelt sertifikater etter hvor mye godkjent kraft de produserer.

“ Myndighetene kan for eksempel gi en støttesats per kWh i 20 år for de som bygger ut mer kraftproduksjon til en billigst mulig pris.“

CICERO
CICERO, P.O. Box. 1129 Blindern,
N-0318 Oslo, NORWAY
Visiting adress: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO
Editor:
Christian Bjørnæs
Web editor:
Eilif Ursin Reed
Phone:
+47 22 85 87 50
E-mail:
post@cicero.oslo.no>